AIDS og Afrikas sult

Det blir hevdet at AIDS er årsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved å rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.

I lys av Afrikas mange sultkatastrofer, er HIV/AIDS-epidemien et forholdsvis nytt fenomen. Det første AIDS-tilfellet ble konstatert i 1981, og det er først det siste tiåret at epidemien har fått utviklingskonsekvenser av dimensjoner. Alvoret i AIDS-epidemien må ikke underskrives, men når man diskuterer hvilken rolle HIV/AIDS spiller i Afrikas sultproblemer, er det likevel viktig å ha dette tidsperspektivet i tankene. Når enkelte hevder at AIDS er årsak til dagens sultkatastrofe, må man huske at like alvorlige katastrofer er kommet i kjølvannet av naturkatastrofer og borgerkriger lenge før AIDS var noe kjent fenomen. Det er hevet over tvil at epidemien spiller en ”rolle” i dagens sultproblemer i Afrika. Men kan man si at AIDS er en ”grunnleggende årsak”? Og om AIDS ikke er det, hvilken eller hvilke roller kan man da si at epidemien spiller?

Redusert matproduksjon

Omtrent 75 prosent av verdens 42 millioner HIV-smittede bor i Afrika. I de hardest rammete landene bor to tredjedeler av befolkningen på landsbygda, der jordbruk er viktigste aktivitet. AIDS påvirker folks mulighet til å produsere og kjøpe den maten de trenger. Tall fra Verdens matvareprogram (WFP) viser en 40 prosents nedgang i matinntak i hushold som er rammet av AIDS. Den mest umiddelbare konsekvens av sykdommen er tap av arbeidskraft, ved at den mest produktive delen av befolkningen dør, og ved at friske faller fra fordi de må ta seg av pleietrengende familiemedlemmer. I de hardest rammete landene kan mer enn en fjerdedel av arbeidsstyrken gå tapt innen år 2020, i følge tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Barn tas ut av skolen, jord blir liggende brakk og man går over til mindre arbeidskrevende plantesorter. Kostholdssammensetning og artsmangfold reduseres. Foreldre dør før de har overført nødvendig kunnskap til barna om matproduksjon og matlaging.

AIDS-epidemien får alvorlige konsekvenser for produksjon av mat. Men det er ikke nødvendigvis det samme som at den er ”årsak” til sultproblemene. I medieoppslag og debatter går gjerne lettfattelige forklaringer på bekostning av kompleksitet og sammenhenger. Det er ikke rom for å utdype betydningen av AIDS som en ”medvirkende årsak” eller AIDS som et ledd i en årsakssammenheng der både epidemier, borgerkriger og naturkatastrofer settes inn i en større strukturell sammenheng. De ”grunnleggende sammenhengene” er ikke alltid så lette å se. Slik ordet indikerer, befinner de seg gjerne ikke på overflaten. AIDS, derimot, er lett synlig i de millioner av fattige hushold som nå igjen er rammet av en sultkatastrofe.

Blir sårbare

Motsatt spiller også sultkatastrofen en rolle i AIDS-epidemien, i det mennesker som er rammet av sult og matmangel gjerne er mer sårbare overfor HIV-smitte og for utvikling av AIDS. Ekstreme krisesituasjoner fører ofte til oppsplitting av familier og sosiale strukturer. Når man i tillegg er psykisk nedbrudt og konfronteres med sult og død, er det kanskje ikke så underlig at man bekymrer seg lite for en sykdom som utvikler seg over en årrekke. Er man først smittet, kan immunforsvaret ytterligere reduseres ved dårlig ernæringsstatus, og man blir lettere rammet av sykdommer og infeksjoner. HIV/AIDS fører til redusert matlyst. Dessuten blir kroppens evne til å ta til seg næringsstoffer nedsatt. Vekttap er selvfølgelig spesielt alvorlig når personen allerede er undervektig. God ernæring er med på å opprettholde helse og livskvalitet hos en AIDS-syk person og å forsinke utviklingen av AIDS. Dessuten blir effekten av AIDS-medisiner påvirket av ernæringsstatus.

Denne toveis-sammenhengen mellom HIV/AIDS og sult er spesielt viktig å ha i tankene når man vurderer hvilken rolle AIDS spiller i dagens sultkatastrofe. HIV/AIDS opererer ikke i et vakuum. Smitte- og sykdomsmønstre er nøye knyttet sammen med sosio-økonomiske forhold, og bør betraktes som et symptom på at noe er alvorlig galt i grunnleggende samfunns- og fattigdomsstrukturer. Både AIDS og sult kan sees på som ”overflateproblemer” – som symptomer på fattigdom, ulikhet og marginalisering. De er også resultater av mangel på vilje eller evne til å håndtere disse mer grunnleggende problemene. Det gjør ikke sult og AIDS mindre alvorlig, men peker i retning av årsaker som man er nødt til å ta tak i om ikke HIV/AIDS-epidemien skal fortsette å aksellerere og sultkatastrofer fortsette å gjenta seg.

Sterk forenkling

Både fattigdom, sult og AIDS er høyt oppe på mange nasjonale og internasjonale agendaer. Men sammenhengene mellom dem framstilles ofte uklart, forenklet eller uriktig. Når AIDS framstilles som en årsak til fattigdom og sult i Afrika, er dette en sterk forenkling, som også kan ha svært uheldig effekt. Ved å rette fokus på AIDS i stedet for på fattigdom, er man bevisst eller ubevisst med på å forsterke bildet av at Afrika er skyld i sin egen fattigdom, og at afrikanere er promiskuøse, lite framtidsrettede og rasjonelle. Det fraskriver også ansvar fra oss i nord, og reduserer utviklingsarbeid til veldedighet.

Uten en sterkere bevissthet omkring disse sammenhengene vil HIV/AIDS-kampanjer i form av kondomutdeling og informasjonsspredning ha liten eller ingen effekt. Og bistand til Afrika blir redusert til ”brannslukking” i form av nødhjelp og matutdeling.

Les også Medier: Den tause sulten

Emneord: Samfunnsvitenskap, Økonomi, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin, Juridiske fag, Folkerett, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Ida-Eline Engh, Norsk senter for menneskerettigheter
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere