Amartya Sen: Analytisk aktivist

– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.

NOBELPRISVINNER: – Det finnes ikke noe perfekt demokrati, men det finnes mer eller mindre demokrati, sier nobelprisvinner i økonomi, Amartya Sen. Foto: Ola Sæther (©)

– Det er noe svært attraktivt i den antakelsen at alle mennesker, overalt i verden, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, har noen grunnleggende rettigheter som andre seriøst må ta hensyn til. Menneskerettighetenes gyldighet kan bare bli stilt spørsmål ved dersom man kan vise til at de ikke vil tåle åpen, offentlig debatt. Og ikke – i motsetning til en vanlig fristelse – å peke på at undertrykkende regimer, som på en eller annen måte hindrer offentlig debatt, ikke tar disse rettighetene alvorlig, sier Sen.

Oslo har hatt besøk av en riktig akademisk kjendis. Amartya Sen er økonom, filosof og professor ved Cambridge University, ved siden av å være nobelprisvinner i økonomi fra 1998. Han snakker lavmælt, 69 år gamle Sen, men likevel har han mange lyttere; både grasrotbevegelser, globale ledere og andre akademikere vil vite hva han mener om velferd, om menneskerettigheter, fattigdom, demokrati og likhetsidealer. I Norge deltok han i høst på et nobelsymposium sammen med 35 andre framtredende forskere. Symposiet ble arrangert av Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo med temaet: Retten til utvikling og menneskerettigheter i utvikling.

Demokrati og utvikling

– Dette symposiet er en fantastisk sjanse til å se nærmere på sammenhengen mellom utvikling og menneskerettigheter, sier Sen. For mange uinnvidde er det kanskje ukjent at de lærde strides om hvordan – eller om – menneskerettigheter og utvikling kan gå hånd i hånd. Men strides gjør de, og det kompliserte forholdet mellom utviklingsteori og menneskerettigheter var symposiets kjerne.

– Både menneskerettigheter og utviklingsteori er viktige fagfelter, men litteraturen i de respektive fag spriker i to forskjellige retninger. Likevel finnes det sikkert mye som utfyller hverandre i de to fagene, og det er dette vi må finne ut av. Vi trenger et grunnlag for felles mål, mener Sen.

Sentralt i Sens mange rapporter, bøker og forskningsarbeider er engasjementet for Jordens aller fattigste, og han er kjent for å ha hevdet at demokrati er den beste måten å forhindre ekstrem fattigdom og sultkatastrofer på.

– Finnes det noe slikt som et perfekt demokrati i dag?

– Selvsagt ikke. Demokrati er en blanding av enighet og uenighet, engasjement og å kunne delta i offentlig debatt uten å være redd. Det finnes ikke noe perfekt demokrati, men det finnes mer eller mindre demokrati.

– Er det vanlig at økonomer bryr seg så sterkt om fattigdomsproblematikken?

– Ja, tradisjonelt har økonomer vært involvert i spørsmål som angår de fattigste. Se på John Stuart Mill eller Adam Smith, de var begge opptatt av slike spørsmål. Jeg sammenlikner meg på ingen måte med slike store tenkere, men at akademiske økonomer er interessert i debatt omkring dagliglivet, er vanlig. De fleste av mine kolleger er opptatt av samfunnet rundt seg. Jeg er på ingen måte uvanlig, sier Sen.

– Synes du selv det er vanskelig å nå gjennom til mediene og politikere med forskningen din?

– Jeg har en plikt til å formidle det jeg forsker på, men det krever at man vet hvordan man skal gjøre det. Jeg føler også at politikere lytter til meg, og jeg respekterer at mange er uenige i hva jeg mener, sier han.

For enkle svar

Selv velger Amartya Sen å se på seg selv som både en aktivist og en analytiker.

– Aktivister trenger analyser for å vite hvordan de skal skape en bedre verden, mener Sen.

– Hvordan ser du så på de store globaliseringskritiske bevegelsene?

– Disse bevegelsene retter søkelyset mot meget alvorlige problemer. De er humane og har rett fokus; nemlig at det ikke er sånn at de fleste mennesker vinner på globaliseringen, men mange som taper på den. Jeg vil si at de stiller de rette spørsmålene, men jeg kan ikke identifisere meg med svarere de gir, de er for enkle. Men verden er et bedre sted fordi disse bevegelsene finnes, mener Sen.

Han har alltid vært opptatt av fattigdom og utjevning, selv om han selv aldri har lidd noen nød. Han er et barn av universitetsansatte fra Bangladesh og vokste opp på forskjellige universitetsområder i India og Bangladesh, fjernt fra slummen. Under hungersnøden i 1943 i Bangladesh, der mellom to og tre millioner mennesker døde, merket Sen seg at ingen i hans familie, ikke engang noen av hans venner, var det minste rammet av denne voldsomme katastrofen. Den tok bare de aller fattigste. Amartya Sen ble opptatt av utjevning, men påpeker at absolutt likhet er uoppnåelig, og at målet i stedet er å redusere ulikhet.

– Likhetstanken er en etisk bekymring. Mennesker kommer til denne verden hvor noen har alle muligheter, mens andre ikke har noen, sier han.

Heldigvis opplever han at de fleste mennesker bryr seg om hvordan andre mennesker har det.

– Dette er en naturlig nysgjerrighet og ikke særlig interessant. Det interessante er hvorfor noen mennesker stenger dette ute og ikke bryr seg. Jeg tror det er mange grunner til at det skjer. Når det gjelder akademikere, finnes det noen som føler at de lever i en annen verden enn folk flest. Men dette er feil, da lever man for langt unna det som folk snakker om og som diskuteres i avisene, mener Sen.

– Har studentene endret seg mye i årene du har undervist?

– Det er interessant å se at i løpet av de 47 årene jeg har undervist, har studentene hele veien vært omtrent akkurat like mye opptatt av verden rundt seg.

– Er du optimistisk med hensyn til framtiden?

– Jeg er optimistisk av natur, men det som har skjedd i verden det siste året, var unødvendig. Visst var Saddam Hussein en ekkel fyr, men det er større problemer i verden enn ham, som AIDS, mangel på utdanningsmuligheter og helsesystemer, så jeg er litt deprimert ved tanken på utviklingen det siste året. Men jeg forblir en optimist.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Samfunnsvitenskap, Økonomi, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Juridiske fag, Folkerett, Filosofi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere