Elsket vi Amerika?

Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.

TRE FLAGG: Fritt etter Jasper Johns. Illustrasjon: Ståle A. Skogstad

Amerika-prosjektet er en del av virksomheten til det nyopprettete Forum for samtidshistorie og skal ta for seg amerikansk innflytelse på norske samfunnsforhold særlig de siste 30 årene.

– Interessen for forholdet mellom Norge og Amerika skyldes at vi er flere forskere som gjennom en årrekke har arbeidet med emner rundt utenrikspolitikk og økonomisk historie som knytter an til dette temaet. Vi ønsker nå å studere amerikansk påvirkning i en bredere sammenheng. Et hovedspørsmål for oss er om Norge virkelig er mer påvirket av USA enn det andre vestlige land er. At det i seinere tid har pågått en debatt om Norges forhold til USA, har bidratt til å aktualisere prosjektet. Det virker jo ikke som om USA gjør seg mindre viktig i tiden som kommer, sier historieprofessor Helge Pharo.

Forbilde eller skremmebilde?

Når det gjelder internasjonal økonomisk orden, norsk sikkerhetspolitikk og Norges forhold til den tredje verden, viser historisk forskning at innflytelsen fra USA har vært gjennomgripende. På andre felter, som sosial utvikling, økonomisk og politisk tenkning og generell livsstil, har det lenge vært antatt at amerikansk påvirkning er stor i Norge, men forskningen på disse områdene er begrenset. Amerika-prosjektet vil utfordre den utbredte forestillingen om at Norge er et av de mest amerikaniserte landene i Europa. De sentrale problemstillingene vil være:

• Er endringsprosessene først og fremst et resultat av amerikansk innflytelse eller avspeiler det allmenne prosesser i vestlige land? • Er det slik at europeiske land som Norge på eget initiativ har tatt USA som modell eller er vi blitt påtvunget denne modellen? • Er det hold i påstandene om gjennomgripende amerikanisering av det norske samfunnet eller er dette en antakelse basert på overflateiakttakelser? • I hvilken grad har USA vært et forbilde, henholdsvis skremmebilde, til ulik tid og for ulike grupper? • Hvor aktive har norske aktører vært i å søke lærdom fra USA?

– Det synes klart at Norge har vært utsatt for en sterk kulturpåvirkning fra USA og at den også i noen grad var politisk styrt. Det er betegnende at en del av Marshallhjelpen i sin tid også skulle brukes til kjøp av amerikansk film. Men når det gjelder kulturell innflytelse, er det praktisk talt ikke gjort noen historisk forskning i det hele tatt, forklarer Pharo.

Kjerneområder

Ved Forum for samtidshistorie er hovedtemaet ”politisk kultur”, og det er allerede meislet ut noen temaer fra etterkrigstiden som blir viktige for forumets satsinger: Forbrukerkultur og forbrukerorganisering, endringer i kvinners status, kollektive bevegelser, universitetets sosialhistorie, utenrikspolitikk og holdninger til organiseringen av det internasjonale samfunnet, politisk som økonomisk. Fokuset innen Amerika-prosjektet vil knytte an til disse problemstillingene.

– Se for eksempel på fredsbevegelsen: Det vil være interessant å undersøke forholdet mellom fredsaktivismen i USA og Norge. Det samme gjelder kvinnefrigjøringen. Eller ta innflytelse på akademia: Tenk på alle nordmenn som i etterkrigstiden har studert i USA eller hatt forskningsopphold i landet. Hva har dette å si for utviklingen av høyere utdanning i Norge? spør Pharo, som ser et utall tilnærmingsmåter til forholdet Norge/USA.

Han håper at Amerika-prosjektet ikke utelukkende blir et historisk prosjekt, men at det kan utvikles samarbeid både med andre humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

– Vi oppmuntrer gjerne folk fra andre miljøer til å utvikle studier som har relevans også for vårt prosjekt. En annen ting er at selve forskningen omkring USA og amerikanske forhold må intensiveres som følge av dette prosjektet, sier Pharo.

Økonomisk støtte

I sommer fikk ”Amerika i våre hjerter?” økonomisk støtte fra Norges forskningsråd som en strategisk forskningssatsing ved Det historisk-filosofiske fakultet. Forum for samtidshistorie har muntlig fått opplyst at prosjektet vil motta omtrent det det er søkt om, det vil si 1,5 millioner kroner årlig de neste tre årene fra Forskningsrådet. Det er meningen at pengene skal gå til lønn og driftsmidler for to stipendiater, i tillegg til undervisning, internasjonalt nettverkssamarbeid, innsamling av kildemateriale og seminarvirksomhet.

– Vi har fått svært god respons på dette prosjektet internasjonalt og satser på å videreutvikle vårt internasjonale kontaktnett. Blant annet har vi samarbeid med Center for Contemporary History ved Ohio University. Høsten vil gå med til å spisse delprosjektene i ”Amerika i våre hjerter?” og å utlyse stipendiatstillinger.

Fakta

Samtidshistorie

Forum for samtidshistorie (FoSam) ble opprettet som følge av arbeidet med søknaden om et Senter for fremragende forskning (SFF) (se Apollon 2-02 ). Søknaden fikk svært positiv respons uten å nå helt til topps i konkurransen og har med sterk støtte fra universitetet sentralt gått videre med planene i noe mer begrenset omfang. Det er det som nå er blitt Forum for samtidshistorie med base på Historisk institutt.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Samtidshistorie (etter 1945), Kulturhistorie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:04 - Sist endret 2. jan. 2014 10:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere