Barnekunst i Holocaust

Da konsentrasjonsleiren Theresienstadt ble frigjort i mai 1945, ble det funnet 4000 tegninger og malerier laget av barna som opplevde nazistenes terror. Barnekunsten er et enestående vitnesbyrd fra det 20. århundrets mørkeste kapittel.

Bildene fra Theresienstadt har vært offentlig tilgjengelig siden 1960-tallet, men historikeren Nick Stargardt ved Magdalen College i Oxford er den første som forsker på barnekunsten. I høst holdt han to foredrag i forbindelse med en forelesningsserie ved Universitetet i Oslo om folkemord og politisk massevold i det 20. århundre. Serien ble arrangert av Institutt for statsvitenskap i samarbeid med Kavli-fondet og HL-senteret.

– Det er viktig for meg å prøve ut om det er mulig å bruke bildene i historisk forskning, sier han.

Stargardt ble i første omgang slått av den tilsynelatende optimistiske tonen i bildene og fraværet av eksplisitt vold eller frykt. Men når han undersøker detaljene, ser han assosiasjonsmønstre, ”mangler” og ”feil” som forteller om barnas opplevelser.

– Barnas bilder kretset gjerne om temaer fra eventyr eller motiver fra hjemmet. Tegningene viser ofte livet slik det var før og etter deportasjonen. Hjemmene før barna ble sendt bort, framstilles gjerne som hele, mens bildene fra gettoen ofte består av gatemotiver. Maten blir viktig. Og etter ankomsten til Theresienstadt tegner barna som regel ikke seg selv lenger. Dette tolker jeg som om de opplever noe som er gått galt, sier Stargardt.

Få overlevde

Den lille garnisonsbyen Theresienstadt (Terezín) i Tsjekkia ble under andre verdenskrig omgjort til en konsentrasjonsleir. Det var i første rekke en transittleir hvor folk oppholdt seg før de ble videresendt til Auschwitz-Birkenau. Rundt 140 000 mennesker var innom Theresienstadt. Av disse døde 30 000 i transittleiren, mens minst 90 000 forsvant i utryddelsesleirene. Mange av ofrene var barn. Til enhver tid var det mellom 2700 og 3900 unge under 15 år i Theresienstadt. Totalt var rundt 12 000 barn innom leiren, og svært få av dem overlevde nazistenes grusomheter.

Barna i Theresienstadt hadde det imidlertid relativt sett bedre enn i mange andre leire og gettoer. Blant annet fikk jentene kunstundervisning, og det er fra disse formingstimene de 4000 bildene stammer.

Kampen om maten

To temaer gjennomsyrer barnebildene: ”mat” og ”hjem”. Matrasjonene var knappe, og sykdom, feilernæring og dødsfall var hyppige. Matfantasier var vanlige både for barn og voksne. Matkøene og kampen om maten er derfor et viktig motiv i barnekunsten. De viktige personene i matutdelingen – kokkene og vaktene – blir for eksempel av en 12 år gammel jente tegnet betydelig større enn de andre voksne som venter med suppetallerkenen. Barna var vitne til en voksenverden hvor innsats og risiko var enormt stor.

I motsetning til andre i gettoer prioriterte den jødiske leirledelsen i Theresienstadt barna i matfordelingen på bekostning av eldre og syke. Dette ga seg utslag i at barna distanserte seg fra de eldre og så ned på dem. For eksempel er det påfallende at barnas lek og gamle mennesker ikke forekommer sammen på noen av bildene Stargardt har undersøkt. Dette forteller om verdimønstre som utviklet seg hos barna i leiren: De gamle ble satt nederst på rangstigen og kunne foraktes.

– Barna vet godt at de er privilegerte, og det endrer også barnas verdier, forklarer Stargardt.

Sammenblanding

De fleste barna bodde sammen i egne barnebrakker. Men når de tegnet ”hjem”, var det ofte idylliserte, små, hyggelige hus på landsbygda. Dette hadde lite å gjøre med leirens brakketilværelse, men korresponderte heller ikke med bylivet som mange av barna kom fra.

I flere av bildene blandes livet i Theresienstadt med minner fra tiden før deportasjonen. Et bilde viser kjernefamilien i en dagligstue med far som leser avisen. Men i stedet for ”Tageszeitung” (”Dagsavisen”) leser farskikkelsen ”Tagesbehfel” (feilstaving av ”Dagens ordre”).

Et annet eksempel hvor verden før og etter deportasjonen smelter sammen i et bilde, er 11 år gamle Maria Mühlsteinovás tegning av to jenter og en eldre dame utenfor en dagligvareforretning. Den yngste jenta får blomster fra damen, men verken blomster eller kolonialforretninger hører hjemme i Theresienstadt. Hyllene i butikken er tomme, og over står skilt på tsjekkisk som varsler ”utsolgt” og vitner om matmangelen. I venstre hjørne kjøper folk på en buss aviser av en gutt på gata, noe som hører til tiden før Theresienstadt. Samtidig dirigerer en politimann fra gettoen trafikken.

Stargardt forteller også at lekene forandrer seg i fangenskap. Vaktene og politiet blir viktige figurer i leken. Matsmugling blir tema.

– Lekene forteller om en brutalisering av hverdagen, men tematiserer også moralske dilemmaer: Bare undertrykkerne representerer noe positivt. Barnas egne foreldre hadde ikke lenger noen framtid, og barna identifiserte seg i stedet med overgriperne.

Barn i nazismen

Stargardt jobber for tiden med et større historisk verk om nazitiden sett med barns øyne. Perioden han undersøker, er 1933-1948. I tillegg til å studere barnas bilder og leker, bruker han medisinske journaler, brev og dagbøker som kilder. Stargardt ser på alt fra livet i de jødiske gettoene til vanlige tyske barns hverdag.

– Jeg forsøker å kombinere forskjellige perspektiver og er opptatt av en empatisk forståelse av barnas virkelighet. Det er viktig for meg å unngå moralske vurderinger av barnas opplevelser og holdninger. Jeg er derfor like opptatt av de tyske barnas virkelighet som av barna i de jødiske gettoene, sier Stargardt.

Stargardts far var venstreintellektuell jøde som i 1939 flyktet fra Berlin til England. Den britiske forskeren har dermed også et personlig utgangspunkt for å studere nazismen i Tyskland.

– Hele min intellektuelle og følelsesmessige kapasitet går med til å forstå disse fenomenene. Jeg må komme til bunns før jeg slipper taket. Men jeg tror det faktisk er mulig å forstå disse individuelle historiene, konkluderer Stargardt.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Politisk historie, Moderne historie (etter 1800) Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. jan. 2003 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere