Vil lage nytt forskningsspråk

– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.

ENGASJERT: Nobelprisvinner Sidney Brenner. Foto: Ståle Skogstad (©)

Sydney Brenner var i Oslo i sommer for å holde foredrag etter invitasjon fra EMBIO, Styringsgruppen for molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk ved Universitetet i Oslo.

– Han er klart den mest markante av foredragsholderne vi har hatt besøk av hittil, sier professor Geir Stokke Gabrielsen ved Institutt for biokjemi som stod bak invitasjonen. Av kolleger blir Brenner omtalt som en visjonær, som både før og nå har evnet å se lenger inn i framtiden enn andre forskere på feltet. Hva ser han så for seg framover innen molekylær- og genbiologien?

– Trolig vil forskerne være opptatt av de kjemiske problemene ved DNA-molekylet, for eksempel med den kjemiske organiseringen. Vi ser biter av dette puslespillet allerede, men forskerne vil nok måtte vie de neste 20 årene til dette arbeidet, sier Brenner til Apollon.

– Og etter det, hva ser du for deg da?

– Jeg tror at forskere om hundre år muligens vil være i stand til å lage nye organismer, som for eksempel bakterier og andre enkle organismer. Men, det er fordelen med å spå om framtiden; jeg vil ikke være her og få kjeft dersom det viser seg at det ikke stemmer, humrer Brenner, og legger til:

– Jeg tror i alle fall at det biologer ikke vil kunne lage, vil de forstå.

Kommunikasjonsproblemer

Likevel er det ikke mulighetene for å lage nye organismer som opptar Brenners tankevirksomhet. Han er mer opptatt av utfordringene når det gjelder kommunikasjonen innen framtidens forskning.

– Jeg tror et av de store problemene innen forskning i dag og framover er den enorme mengden uorganisert data som finnes. Vi har ikke et rammeverk for å kommunisere disse dataene mellom forskere eller de ulike grenene innen forskningen. Alt er blitt så spesialisert, og selv personer innen ulike grener av biologi har problemer med å forstå hverandre, sier Brenner. For å eksemplifisere utfordringene innen biologien, og formidlingen av kunnskapen man finner på veien og som må systematiseres, bruker Brenner en analogi med en moderne by og organiseringen av denne.

– En by med masse mennesker har en kompleks struktur med en mengde interaksjoner. For å forstå byen, må man forstå strukturen. Vi kan se genomet som de hvite sidene i en telefonkatalog, altså som en liste av mennesker med deres telefonnumre. Tar vi så de gule sidene, som er en liste av butikker og foretak, så sier ikke de noe om hvordan byen virker. For å forstå hvordan alt henger sammen, må vi se på enhetene i byene: Husene med familier, hvor far og mor går til ulike jobber og barna går på skole. Vi har altså husene som enheter som settes sammen igjen til nye funksjonelle enheter som skoler og banker. Dersom vi ikke forstår at dette skjer, kan vi heller ikke forstå byen. Det gjelder å forenkle strukturen, og det er dette som også må gjøres innen biologien. Dersom vi tror at alle menneskene i en by jobber sammen eller har en relasjon til hverandre, blir det for komplisert. Det gjelder å finne de strukturelle enhetene og knekke kodene til hvordan de virker sammen, forklarer Brenner.

Nytt formidlingsspråk

Brenner mener løsningen på problemet med å kommunisere data nettopp er å forenkle, enten ved å lage forklaringsmodeller eller simpelthen ved å bruke diagrammer og grafer i stedet for tekst. Det er her han også mener at det skriftlige ord eller tekst blir for komplisert til å formidle kunnskap.

– Når vi skal formidle informasjon til hverandre, gjør vi det med enorme mengder tekst som kommer opp på datamaskinene og tar stor plass og tid å gå igjennom. Informasjon blir lettere formidlet gjennom bilder som kan kommunisere essensen eller diagrammer som kan oppsummere og bære mer informasjon. Det er denne form for språk vi trenger, mener Brenner. Han har allerede jobbet med et nytt formidlingsspråk en tid, uten at han kan si hvor lenge.

– Fra vi mennesker begynner å tenke på et problem, tar det gjerne lang tid før vi kan formulere det klart og starte å jobbe med løsningen på det. Jeg starter ofte med en liten del av problemet for å se om jeg kan systematisere det i en liten skala før jeg overfører det til selve problemet jeg vil løse, sier Brenner.

Små enheter

Og det er kanskje Brenners forkjærlighet for små miljøer og å forenkle problemer og strukturer som har gjort ham til en av ikonene innen biologien.

Når han gjennom livet har satt sammen laboratorier og forskningsgrupper, har han alltid vært påpasselig med at de skal være små samfunn med gangavstand mellom de involverte personene.

– Jeg har ikke sansen for å organisere laboratorier der for eksempel en person kun er en administrator. Jeg har selv alltid jobbet og gjort håndverket selv i tillegg til det andre arbeidet, sier Brenner.

Viktigheten av gangavstand forklarer han med at det er enkelt å diskutere de problemene som oppstår der og da, og at de involverte forskerne kan diskutere og tenke fag til enhver tid.

Det var akkurat slik de gjorde det på Universitetet i Oxford da Brenner kom dit på femtitallet og jobbet sammen med blant andre Watson og Crick, som for 50 år siden oppdaget DNA-molekylets doble heliksstruktur.

Fakta

Sydney Brenner:

- Født 1927 i Sør-Afrika, men er britisk statsborger. - Tok i 1954 doktorgrad ved Universitetet i Oxford. - Brenner lanserte ideen om m-RNA eller budbringer-RNA, som han sammen med Francois Jacob beviste eksisterte. m-RNA er forbindelsen mellom gener og dannelsen av proteiner i cellene. - Har vært direktør ved molekylære og genetiske forskningslaboratorier ved Cambridge, England og Berkeley, USA i en årrekke. - Fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2002, sammen med kollegene Robert Horvitz og John Sulston, for sitt arbeid med rundormen C. elegans. - Utenom Nobelprisen har han mottatt 20 priser og utnevnelser på bakgrunn av sin forskning innen molekylær og genetisk forskning. - Jobber for tiden med invers genetikk hvor en ser på de genene ulike organismer har til felles, det vil si de genene som er blitt bevart gjennom evolusjonen. Dette er i motsetning til klassisk genetikk som er fokusert på mutasjonene eller de genene som er ulike mellom arter og organismer.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human genetikk, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Molekylærbiologi, Genetikk Av Elisabeth Kirkeng Andersen
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere