Darwins disippel

Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonslære på den akademiske dagsorden og forsøker å veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.

BOKAKTUELL: Iver Mysterud vil gi evolusjonslæren en renessanse. Foto: Ståle Skogstad (©)

Moderne evolusjonsteori blir stadig oftere gjenstand for vitenskapelig debatt internasjonalt, men også til en viss grad i Norge. Det hele begynte på 1960- og 70-tallet da faglige gjennombrudd og enkelte bøker med uvanlig evne til å provosere, bidro til heftige diskusjoner mellom samfunnsvitere og biologer. Disse debattene raser fremdeles, med stadige beskyldninger fra den ene eller annen part om at den motsatte ikke forstår hva det snakkes om.

Dette ville doktorgradsstudent Iver Mysterud ved Biologisk institutt gjøre noe med. Nå gir han ut boken Mennesket og moderne evolusjonsteori på rundt 1300 sider. Målet er å gi en oversikt over evolusjonslære, slik at debatten – håper han – heretter kan føres på et mer opplyst nivå. Særlig mener han flere samfunnsvitere bør bli mer åpne for å bruke denne tenkningen sammen med sin egen fagtradisjon.

– Blant dannede skandinaver har det i mange år nærmest vært status ikke å kjenne Darwin og hans teorier. Mange er redde for alt som handler om biologi og forbinder dette med eugenikk og sosialdarwinisme, som begge deler var et sterkt misbruk av biologi. Derfor er de kanskje redde for at et fag som sosiobiologi, som er en del av evolusjonslæren, skal bringe slike ting tilbake. Enkelte tror at målet vårt er å redusere samfunnsvitenskapen til biologi, men det er feil, sier Mysterud.

Savner debatt

Opplysning om evolusjonsteori er et fagområde som står Iver Mysteruds hjerte nær. Han har i mange år vært en av våre mest aktive debattanter og skribenter på området.

– Er dette en stor debatt i Norge?

– Nei, jeg vil heller si at det er mangel på debatt her, det er bare noen enkeltpersoner som holder på. Dette burde vært en viktig debatt innenfor akademia. Det handler om studiet av mennesket, som vi alle er opptatt av. Grensene mellom de forskjellige fagene i akademia er kunstige, og vi burde snakke mer sammen på tvers, mener Mysterud.

Det er spesielt evolusjonære studier av atferd, sosiobiologi, som skaper splid. Faget har fått stempel som noe litt farlig eller uønsket, både blant enkelte biologer og samfunnsvitere flest. Nå vil Mysterud vise hva han mener sosiobiologi egentlig er og få samfunnsviterne med på diskusjonen av mennesket som evolusjonsprodukt.

– Jeg ser på human sosiobiologi som et av mange navn på evolusjonære studier av mennesker. Innenfor dette feltet er det et virvar av navn som brukes både bredt og smalt, og jeg forsøker å rydde opp i dette. Selv nøler jeg med å gi faget en merkelapp som sosiobiologi eller evolusjonspsykologi, sier Mysterud, som mener samfunnsvitere bør vite at ”sosiobiologi” ikke er én faglig retning, men faktisk består av flere tilnærminger.

Nyttig verktøy

– Hvordan kan evolusjonære studier hjelpe samfunnsvitere? – For det første kan det gi dem et begrepsmessig verktøy for å analysere atferd på ulike nivåer. Dette er en av nobelprisvinner Nikolaas Tinbergens store gaver til forskningen. Disse analysenivåene har vist seg uvurderlige i studiet av dyrs atferd. Alt tyder på at de er minst like viktige i studier av menneskers atferd. For det andre kan den gi samfunnsvitere et redskap til å oppnå bedre organisering av fagene sine, for eksempel innenfor psykologi som er oppdelt, kall det gjerne splittet, i en rekke delfag, sier Mysterud.

Det er gjerne kjønnsforskning, og forskjeller mellom kjønn, som trekkes fram når man snakker om sosiobiologi. Sånt blir det krangel av. Mysterud har tonet ned kjønnsperspektivet fra evolusjonspsykologien i sin nye bok og i stedet valgt å fokusere på vold og aggresjon som utdypende eksempel. – Hvorfor det? – Vold er et viktig samfunnsproblem, det preger forsidene på avisene og statslederes nyttårstaler. Ikke minst er det mange voldsofre som lider. Jeg tror evolusjonsperspektivet kan bidra til å forklare, selv om evolusjonspsykologien per i dag er utilstrekkelig.

Vold og kosthold

– Men selv om evolusjonen kan forklare vold, hvordan kan den hjelpe? – Evolusjonspsykologien kan si noe om hvorfor vi har visse atferdstendenser, eller tilbøyeligheter, og hvilke spesifikke situasjoner de har en tendens til å bli aktivert i. Vi bør i tillegg lære oss å forstå hvordan kosthold påvirker oss. Vi har kropper som er laget for å trives på en steinalderdiett, blant annet uten sukker og kornprodukter, men spiser moderne mat med mindre næringsstoffer og som mange ikke tåler så godt. I tillegg blir vi eksponert for en rekke giftstoffer i vårt nye miljø. Dette kan bidra til å øke voldsfrekvensene i et samfunn. For eksempel blir vi mer impulsive hvis vi blir tungmetallforgiftet, og et svingende blodsukkernivå, som vi kan få hvis vi spiser for mye sukker og lettomsettelige karbohydrater, er ubehagelig og kan gjøre oss ustabile. Kosthold, ernæringsstatus og tungmetallpåvirkning kan indirekte påvirke volden i et samfunn, mener Mysterud. Han sier at feil livsstil og livsmiljø senker terskelen for å ty til vold ved at våre medfødte atferdstendenser blir lettere aktivert i visse sosiale situasjoner når man er mentalt ustabil grunnet feilaktig kosthold. Han er oppgitt over at eliten innenfor ernæringsforskning ikke setter seg inn i evolusjonslitteratur, men bare vektlegger kosthold det har vært tradisjon for å spise de siste 30-40-årene.

– Hvor havner studier av gener i forhold til evolusjonsteorier?

– Alle er enige om at det er interaksjon mellom arv og miljø. Men evolusjonsforskeren vil ikke primært være opptatt av hvordan denne interaksjonen foregår, men av hvordan utfallet ofte vil være tilpasset miljøet på en hensiktsmessig måte, sier Mysterud. Han presiserer at vi lever i et nytt anonymisert massesamfunn med et sinn som ble formet i fortiden.

– Å bruke evolusjonsstudier for å forstå mennesker betyr ikke at man tilhører en liten sekt. Dette er en måte å se verden på, et rammeverk å tenke innenfor, sier Iver Mysterud. Han er optimistisk på evolusjonsperspektivets vegne i framtiden og aner en gryende interesse for evolusjon på alle fagfelter.

Debatt om sosiobiologi .

Bokanmeldelsen om Darwin .

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 2. jan. 2014 10:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere