De store kjøtteterne

Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. Nå inntar de store kjøtteterne universitetets naturhistoriske museer. Men på tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan også lære noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av år.

KLARGJØR MONSTER: Preparant Bjørn Lund (t.v.) og førsteamanuensis Jørn H. Hurum med hodet av en tarbosaurus som klargjøres for utstillingen. Denne skallen er den første som er ferdig preparert ved Geologisk museum i Oslo. Tarbosaurus betyr ”skremmende kjempeøgle”. Kan du skjønne hvorfor? Foto: Ståle Skogstad (©)

Til utstillingen ”Dødelige dinosaurer” er det kjøpt inn nye avstøpninger av kjente dinosaurskjeletter. Mest spektakulært er skjelettet av Stan, en Tyrannosaurus rex som er 13 meter langt og 4,5 meter over hofta. Deler av Zoologisk museum måtte bygges om for å få plass til den fryktinngytende skikkelsen som er montert i angrepspositur med lavt hode for å være sikker på at barna blir liggende våkne lenge etter sengetid.

Forresten: Ikke alle rovdinosaurene er giganter. Den minste kjøtteteren er på størrelse med en katt. I alt blir det vist tre komplette skjeletter på utstillingen i tillegg til fem store skaller av forskjellige rovdinosaurer og fire avstøpte plater med skjeletter. Blant annet.

– Vi har jobbet med denne utstillingen mer eller mindre i fem år og legger vekt på at dette skal være forskningsformidling, ikke bare blott til lyst. Med rovdinosaurene som innfallsvinkel ønsker vi å gi et bredere perspektiv på jordklodens utvikling og de store kontinentalplatenes drift, forteller førsteamanuensis Jørn H. Hurum ved De naturhistoriske museer.

Han er primus motor bak utstillingen og landets eneste dinosaurforsker.

Klodens utvikling

Dinosaurene vandret på landjorda i perioden fra 230 millioner år siden til de døde ut for 65 millioner år siden. Små rovformer som kunne fly, utviklet seg imidlertid til fugler og levde videre.

Til sammenlikning oppstod de første menneskeliknende skapningene (hominidene) for fire-fem millioner år siden, og det første kjente eksemplar av menneskeslekten homo for under to millioner år siden.

I de 165 millioner årene som rovdinosaurene hersket på landjorda, skjedde det store endringer. Det er denne fortellingen utstillingen forsøker å formidle.

Utstillingens egen tegneserie

SINNA: Til utstillingen er det laget en egen tegneserie, hvor en gjeng dinosaurer blant annet går amok i Frognerparken. Her har Sinnataggen tatt tak i en innpåsliten Scipionyx. Illustrasjon: Bogdan Bocianowski

– Skjelettene vi viser, kommer fra forskjellige kontinenter – Asia, Afrika, Europa, Sør- og Nord-Amerika – og det gjør utstillingen spesiell. Det eneste vi mangler, er noe fra Arktis og Antarktis. Ved å presentere et materiale som stammer fra forskjellige verdenshjørner, vil vi også si noe om hvordan kloden som helhet har utviklet seg. Dinosaurene blir utgangspunkt for å forstå store geologiske prosesser over tid, forteller Hurum.

Superkontinent

For 700 til 800 millioner år siden var landmassene på jorda et stort kontinent som er blitt kalt Rhodinia. Dette superkontinentet sprakk opp, men delene kolliderte seinere, og for rundt 265 millioner år siden dannet landmassene på nytt et superkontinent som kalles Pangea. I løpet av dinosaurenes tidsalder delte Pangea seg igjen i nye kontinenter. Disse platene har noen steder beveget seg fra hverandre, og det er dannet hav mellom dem. Andre steder kolliderer de store platene og danner fjellkjeder. I dag består jordskorpa av 15 store slike plater som stadig endrer form og størrelse.

Dinosaurenes utvikling forteller sin del av denne historien. I begynnelsen av dinosaurperioden kunne dyrene vandre rundt på hele Pangea, og samme art kunne finnes overalt. Men etter hvert som superkontinentet sprakk og platene skilte lag, utviklet det seg ulike arter som i dag gjenfinnes som fossiler forskjellige steder i verden. Den mest isolerte dinosaurfaunaen utvikler seg i Nord-Amerika, mens det i Afrika og Sør-Amerika finnes mange liknende former.

Fuglenes forfedre

Dinosaurene varierte fra å være på størrelse med ei høne og til enorme individer, store som høyblokker. Til nå er det funnet mer enn 1000 forskjellige arter.

Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene ble gjort i Kina på 1990-tallet. Da ble det avdekket noen fjærkledde dinosaurer i den nordøstlige Liaoning-provinsen som har skapt ny forståelse for fuglenes opprinnelse. Etter fossilfunnene i Kina er det nå sannsynliggjort at fuglenes forfedre var små rovdinosaurer. Dinosaurenes nærmeste slektninger i dag kan dermed sees på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet.

Hodet til en Tyrannosaurus rex

HELLO STAN: Hodet til Stan, en Tyrannosaurus rex fra USA. Foto: Per Aas, NHM (©)

I Norge er det på fastlandet ikke oppdaget rester etter dinosaurer, men på Svalbard er det funnet flere spor etter forskjellige dinosaurer i sandstein. De fleste dinosaurfunnene i Skandinavia er gjort i Skåne.

”Dødelige dinosaurer” som nå vises på De naturhistoriske museer, er laget som en vandreutstilling og skal etter hvert settes opp andre steder. Men det å få nye avstøpninger bidrar også til å styrke forskningen.

– Disse avstøpningene er eksakte kopier av originalskjelettene og kan dermed også brukes til vitenskapelige undersøkelser. Jeg studerer spesielt kontakten mellom knokler i hodet og underkjeven. Til nå har det vært mye ”Indiana Jones-forskning” med ”skattejakt” på dinosaurer, men forbausende lite sammenliknende anatomi. Her er mye ugjort, sier Hurum, som nylig har publisert en artikkel om utviklingen av Tyrannosaurus rex i et internasjonalt tidsskrift.

 

Fakta

Tre skjeletter Utstillingen ” Dødelige dinosaurer ” åpnet på Tøyen i Oslo 4. juni. De tre hele skjelettene som vises er:

Tyrannosaurus rex Dette er en av de største kjøttetende øglene som har levd på jorda. Bare to andre arter dinosaurer var litt større. En Tyrannosaurus rex kunne bli over 12 meter lang, opptil seks meter høy og veie nesten sju tonn. Dette monsteret levde i Nord-Amerika i siste del av kritt-perioden. Denne dinosauren jaktet i åpne skoger, hadde god luktesans og dybdesyn. Den kunne trolig løpe oppimot 24 kilometer i timen. På utstillingen kan du se skjelettet til dinosauren Stan fra Sør-Dakota som er et av de fineste T. rex-skjelettene som eksisterer. Stan levde for rundt 65 millioner år siden.

Oviraptor Dette var en slank, fugleliknende rovdinosaur som levde i Asia og Nord-Amerika i kritt-perioden. Den kunne bli opptil 2,5 meter lang og to meter høy. Den hadde store øyne og et kort, tannløst nebb, kraftige kjever og kam- eller hornliknende utvekster i pannen og rundt nesen. Oviraptoren var trolig altetende og spiste både kjøtt, egg, frø, insekter og planter.

Dromaeosaurus Navnet betyr ”løpende øgle” og var en rask, tobeint rovdinosaur som levde nord i Amerika mot slutten av kritt-perioden. Dromaeosaurus kunne trolig bli om lag 0,8 meter høy og 1,8 meter lang. Til forskjell fra andre rovdinosaurer fra kritt, hadde Dromaeosaurus lange armer med skarpe klør på hver av fingrene. I Jurassic Park-filmene opptrer denne kjappe kjøtteteren i store flokker.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Paleontologi, historisk geologi, Zoologiske og botaniske fag Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere