Nordmann med DNA-nøkkelen

Den norske professoren, Sven Verner Furberg, spilte en meget viktig rolle for utviklingen av DNA-strukturmodellen. Mens DNA-modellen ble publisert i 1953, hadde Furberg allerede i 1949 arbeidet med slike modeller.

UiO-PROFESSOR: Sven Furberg i laboratoriet. Foto: Privat

Fakta

50 år med DNA

25. april 1953 publiserte Cambridge-forskerne James Watson og Francis Crick en kort artikkel i tidsskriftet Nature hvor DNA-molekylets spiralstruktur ble avdekket. De to forskerne hevdet at arvemassen – deoksyribonukleinsyre (DNA) – var formet i en dobbelt heliks som bestod av to parallelle kjeder som var knyttet sammen. Strukturen forklarte blant annet hvordan arvestoffet lot seg kopiere. Dette var uten tvil en av det forrige århundrets største vitenskapelige oppdagelser. Kjennskap til DNA-strukturen er en forutsetning for den dramatiske utviklingen verden har sett innen genforskningen de siste tiårene og har hatt en enorm betydning for utviklingen av fagfelter som biokjemi, medisin og biologi.

DNA: En grafisk framstilling av DNA-strukturens dobbelte heliks.
 

I den første berømte Nature-artikkelen til Watson og Crick fra 25. april 1953 ble det henvist til seks andre vitenskapelige arbeider. Det ene var en artikkel av Sven Verner Furberg publisert året før. I denne artikkelen, ”On the structure of Nicleic Acids", foreslår Furberg en heliksmodell, men med bare én kjede. I boken The Eight Day of Creation (1979) uttaler Francis Crick at Furbergs oppdagelser var ”absolutely essential to us”.

Viktig arbeid

Hva var det den unge nordmannen hadde bidratt med? I sitt Ph.D.arbeid, under veiledning av J.D.Bernal ved Birkbeck College i London, bestemte Furberg strukturen av cytidin, som er en av byggestenene i DNA. Han fant, i motsetning til det man inntil da hadde gått ut fra, at planene gjennom de to ringene i cytidinmolekylet stod tilnærmet loddrett på hverandre. Dermed var det rimelig å anta at det var slik også for de øvrige 34 nukleosidene i DNA-molekylet, og at dette er en avgjørende betingelse for hvordan dette makromolekylet er bygde opp.

Furbergs modell hadde mange likhetstrekk med dobbeltheliks-modellen som Watson og Crick senere presenterte, men hadde altså bare en kjede. Furberg publiserte sitt arbeid i 1949 og reiste hjem til Norge.

Hadde nøkkelen

Modellen til Furberg ble lagt lite merke til i de nærmeste årene, også av Bernal som senere beklaget at han hadde hatt nøkkelen til DNA-strukturen, men latt muligheten gå fra seg.

Sven Verner Furberg var født 15. april 1920. Han ble cand.real. med fysikalsk kjemi som hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1946, og tok Ph.D.graden ved Birkbeck College i 1949. Etter stillinger ved universitetene i Bergen og Oslo ble han professor ved Universitetet i Oslo i 1966. Furbergs store interesse var biologiske makromolekylers struktur, og han arbeidet for en stor del med "byggestener" i slike strukturer. Han var en fremragende lærer, og det var et stort tap for Kjemisk institutt da han plutselig døde 20. mars 1983.

Les også Jakten på arvestoffets hemmeligheter

Av Professor emeritus Arvid Mostad, Kjemisk institutt
Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 2. jan. 2014 10:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere