I Guds bilde

Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.

UTFORSKER BILDENE: For filosof Torstein Tollefsen er det en enhet mellom forskningen, egen tro og kunstnerisk virksomhet. Her ved arbeidspulten i hjemmet utenfor Eidsvoll. Foto: Ståle Skogstad (©)

Torstein Tollefsen er førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo, men har siden august i fjor oppholdt seg ved Senter for grunnforskning (CAS) som tidligere het Senter for høyere studier. Ved senteret deltar han i forskningsprosjektet ”Estetikk og erkjennelse”. Forskerteamet studerer særlig tre kirkefedre fra Kappadokia-området i det nåværende Tyrkia, som på 300-tallet ga viktige bidrag til utviklingen av den kristne kirken.

– Det var sannsynligvis ikke noen ikonteologi på 300-tallet, men alt tyder på at grunnlaget for den rike ikontradisjonen legges i disse årene. I skriftene jeg studerer, snakkes det blant annet om Kristus som Guds bilde, og i Kolosserbrevet står det at Kristus er den usynlige Guds bilde. De kappadokiske kirkefedrene skaper mentale bilder. Det er noe visualiserende i måten de bruker språket på, sier Torstein Tollefsen.

Som forsker og filosof har han konsentrert seg om det kristne verdensbilde fra 300- til 700-tallet. Tollefsen skrev sin doktorgrad om den greske kirkefaderen Maximos Bekjenneren (580-662). De tre kappadokiske kirkefedrene som han nå studerer skriftene til, betydde svært mye for Maximos Bekjenneren. Han utviklet en kosmologi med Kristus som hele naturens og verdens opphav, og hans tenkning har fortsatt stor betydning for Den ortodokse kirke.

De kappadokiske kirkefedrene skilte ikke mellom rasjonelle og sanselige aspekter ved tilværelsen. Estetikk sett med deres øyne var ikke ”vitenskapen om kunst”, men et langt videre begrep. Denne estetikken ble svært viktig i utviklingen av menneskesynet i de første kristne århundrene. Tollefsen og hans kolleger tror at mye av nøkkelen til å forstå våre nabokulturer i øst i dag, blant annet handler om å studere dette manglende skillet mellom rasjonell tenkning og estetisk persepsjon i den ortodokse tro. Den franske filosofen og matematikeren René Descartes (1596-1650) var opptatt av å skille mellom følelser og fornuft, og bidro til å forandre menneskenes tenkemåte i vest.

– Ikonteologien appellerer både til fornuft og følelser. Etter reformasjonen ble den lutherske kirke først og fremst et sted for ordet og forkynnelsen. Det var fornuften som rådde. Det var ikke samme rom som i øst for bilder eller andre uttrykk for også en følelsesmessig dimensjon ved den kristne tro. Kirken i øst har verken hatt noen reformasjon eller renessanse i motsetning til i vest. Det gjør at bidragene fra kirkefedrene for snart 2000 år siden i stor grad er levende i dag. Men vår påstand er at til tross for de opplagte skillene mellom den lutherske og ortodokse kirke, var de kappadokiske kirkefedrene premissleverandører for hele kristendommens utvikling, mener Torstein Tollefsen.

De tre kirkefedrene som forskningsprosjektet konsentrerer seg om, er Gregorios fra Nazianz, Gregorios fra Nyssa og Basileios den store. Det er særlig den enestående kristne humanismen de representerer som betar Tollefsen og hans medarbeidere.

Den hellige Gregor Teologen

Den hellige Gregor Teologen malt av Torstein Tollefsen (©)

– Mennesket er beskrevet som noe fantastisk, som et bilde av guddommen. Det har evnen til å tenke og til å styre seg selv og sine handlinger. De insisterte på at mennesket er skapt i Guds bilde og polemiserte hardt mot de arianske teologene som forkastet vesenslikheten mellom Faderen og Sønnen. De mente at mennesket har en betydning i verden og at det ikke lever isolert fra naturen. Menneskets natur var å forvandle, endre kaoset fra syndefallet til et ordnet, harmonisk hele. Denne humanistiske grunntonen har kirken i øst hele tiden opprettholdt. Ikonet er bilde av mennesket slik det skulle være, sier Tollefsen. Han konverterte til den ortodokse tro for 14 år siden. Det ga ham mot til å arbeide med tekstene til de gamle kirkefedrene, og det inspirerte ham til å lage ikonmalerier. For Torstein Tollefsen er det ingen klare skiller mellom det han gjør som forsker, troende og ikonmaler.

– Noen vil nok synes det er uhørt å gi så tydelig uttrykk for et ståsted i forskningen som jeg gjør, men forestillingen om den uavhengige forskeren er også en myte. I Norge er det ikke mange som arbeider med de gamle kirkefedrene, mens det i utlandet er et stort og spennende miljø. Vi har alle et ståsted og er ikke nøytrale betraktere. Jeg forsøker å være tydelig på mitt religiøse ståsted. Jeg tror ikke det er hemmende for noen type forskning å tenke over hva det er som styrer dine oppfatninger. Det er en måte å bevisstgjøre seg sine fordommer, understreker han.

De aller fleste som forsker på gamle kirkefedre, såkalte patristikere, er teologer. Torstein Tollefsen er glad for sin filosofiske bakgrunn. Fordi han som filosof er opptatt av, og trent i, å følge argumentasjonsrekker, mener han å ha en fordel når han går løs på de greske kirkefedrenes måte å argumentere på. I det hele tatt synes han det er en fordel å være filosof i en teologisk diskusjon, fordi han opplever svarene underordnet spørsmålene og argumentasjonen.

– Mitt konkrete prosjekt ved CAS er å studere ideen om guddommelig aktivitet eller handling (energeia) i verdensbildet hos de kappadokiske kirkefedrene. Mitt ærend er ikke å finne noen konkrete svar, men å prøve å løse opp noen knuter. Hva betyr egentlig guddommeliggjørelse gjennom deltakelse i Guds energier? Og hvordan tenkte de seg at Gud har skapt verden, opprettholder og gjenløser eller frelser den, spør han?

Ikonmalingen er mer enn en hobby. Det er en måte å forstå det han studerer, i tillegg til at det tilfredsstiller hans behov for å se noe bli til gjennom hendene. Ønsket om å uttrykke seg estetisk har alltid vært der, og med overgangen til Den ortodokse kirke falt det naturlig å lære seg de tekniske ferdigheter som er nødvendig for å fortolke og gjenframstille de gamle ikonene.

– Ikonene er fortsatt fundamentale i den ortodokse tro. De er en viktig del av bønnen og i enkeltmenneskets streben etter det guddommelige. De troende tilber ikke ikonet, de ærer det. Det malte ikonet reflekterer menneskesynet i den bysantiske kristenheten. Målet er å bli forvandlet til et guddommelig vesen. Det er denne forvandlede eller guddommeliggjorte menneskeheten som males i ikonene. De viser det egentlige målet ved tilværelsen. De er i tillegg døråpnere for en estetisk fornemmelse. Jeg tror at sterke skjønnhetsopplevelser har med det guddommelige å gjøre. Gjennom de gamle skriftene jeg forholder meg til daglig, forsøker jeg å forstå verden som et ikon: Guddommens hensikt i verden, sier Torstein Tollefsen. I hjemmet sitt ved Eidsvoll har han innredet et lite rom som et slags atelier. Tavlemaleriene han lager, er små, som ikoner ofte er, og krever verken staffeli eller store plassen. Hans egne og andres ikoner er samlet på veggen og på et lite bord i et hjørne av stuen, sammen med andre uttrykk for den ortodokse tro. En hellig plass for bønn.

Madonna med barn

Madonna med barn, malt av Torstein Tollefsen (©)

I anledning ”Humanioradagene 2000: Jesus – 2000 ansikter” hadde Tollefsen ansvaret for en ikonutstilling i krypten i Oslo Domkirke, der de få ikonmalerne Norge har, viste noen av sine bilder. Året etter skrev han boka ”Teologi i farger”, om ikoner i Norge.

– I dag opplever vi at det er stor interesse for ortodoks spiritualitet. Den ortodokse kirke er blitt en leverandør av kristen spiritualitet til Vesten. Lysglobene, og det å tenne lys i forbindelse med bønn, har alltid vært viktig i Den ortodokse kirke. Det er nå blitt vanlig i de lutherske kirkene også. Man tenner lys for å gjøre bønnen fysisk konkret og for å minnes både levende og døde. Det er også blitt populært å ta med seg ikoner hjem fra utlandet. I mange protestantiske hjem henger det i dag ikoner. Ikonteologien representerer et rikere register av medier for evangeliet enn det lutherske fokuset på ordet og forkynnelsen. I øst har kirken alltid hatt andre medier som har vært like viktige som teksten, først og fremst ikonet. Jeg tror den lutherske kirken bør tenke gjennom ikonteologien, blant annet fordi behovet for estetiske uttrykk er felles for alle mennesker, sier Torstein Tollefsen.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Filosofiske fag, Filosofi, Kunsthistorie, Maleri, tegning, grafikk Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere