Til kamp mot immunsvikt

Professor Kjetil Taskén og hans forskergruppe går nye veier for å utvikle HIV-medisiner. Forskningen på signalveier og signalstoffer i kroppens immunceller kan gi HIV-infiserte et bedre immunforsvar.

HIV–MEDISIN?: Kjetil Taskén håper at hans forskning om fem-seks år kan resultere i medikamenter som bedrer immunforsvaret. Foto: Ståle Skogstad (©)

Et resultat av forskningen til Kjetil Taskén (37) kan ligge på bordet i form av en pille om fem til seks år. Denne pillen skal bedre immunforsvaret til HIV-infiserte, og dermed forhindre at HIV utvikler seg til AIDS.

Taskén har allerede i seks år ledet en forskningsgruppe på 15-20 personer ved Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo. Faglig sett ligger gruppen blant de fremste i verden innen sitt felt. Taskén er en ettertraktet foredragsholder og har publisert over 110 artikler i ledende tidsskrifter som Science, Cell og Nature Cell Biology. I fjor høst fikk Taskén Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere.

– Det er en stor anerkjennelse å få denne prisen. I og med at det er en nordisk medisinsk pris, gir det en synlighet til arbeidet vårt, smiler en fornøyd Kjetil Taskén. I begrunnelsen til prisutdelingen står det blant annet: ”Han har på beundringsverdig vis klart å bringe kunnskap fra grunnleggende cellebiologi via dyreeksperimentelle studier til klinisk forskning.”

Feil på bremsene

Sentralt i forskningen til Taskén står T-cellene eller T-hjelpecellene, som er en del av kroppens indre immunforsvar. T-cellene er hvite blodlegemer som har til oppgave å uskadeliggjøre virus som har kommet inn i kroppen.

– Det vi har gjort, er å kartlegge bremsemekanismene til T-cellene i immunforsvaret vårt. Vi har sett på hvilke mekanismer som holder T-cellene i ro i kroppen; de hviler og hviler og hviler, for så å respondere når fremmedlegemer som virus invaderer. Jobben til bremsesystemet er å holde T-cellene i ro så lenge ikke virus er til stede. Når kroppen blir utsatt for HIV, humant immunsvikt virus, angripes T-cellene, og det skjer en økning i bremsemekanismene slik at cellene ikke kan aktiveres. T-cellene blir dysfunksjonelle, forklarer Taskén.

Med de medisinene mot HIV som er på markedet i dag, kan man øke antall T-celler, men cellene virker ikke optimalt. Pasienten blir friskere, men blir motstandsdyktig mot medisinene på sikt og vil uunngåelig utvikle AIDS. AIDS står for ervervet immunsvikt syndrom og kjennetegnes ved at immunforsvaret er så nedkjørt at det ikke klarer å forsvare kroppen mot det stadige angrepet av virus, bakterier og sopp som den til all tid er utsatt for. Ufarlige infeksjoner som bronkitt og influensa blir livstruende.

Blir resistente

– De medisinene vi er i ferd med å utvikle, vil oppheve bremsefunksjonen. For tiden jobber vi med to ulike strategier; i det ene prosjektet gir vi nå medisinen til HIV-infiserte pasienter, i det andre prosjektet er vi kommet til cellestudier, sier Taskén. Forskning innen HIV og AIDS på verdensbasis har foreløpig ikke resultert i en universalvaksine mot HIV. Det finnes ulike typer av HIV bare i ett og samme menneske, noe som problematiserer arbeidet med å finne en vaksine som kan motvirke alle typene. I tillegg blir viruset fort resistent mot de ulike vaksinene på grunn av sin evne til hurtig å forandre seg.

– Mennesker som er infisert med HIV og som er immunkompetente, det vil si som har et intakt og velfungerende immunsystem, vil ha en bedre effekt av terapeutisk vaksinering. En antiviral behandling vil slå viruset ned i kjelleren. Men når man slutter med antivirale medikamenter, vil infeksjonen øke litt etter litt. En vaksine mot HIV samtidig som en stimulerer immunsystemet, vil ha den beste effekten, mener Taskén.

Prøver ut behandling

Forskningsgruppen til Taskén jobber for tiden også med to prosjekter for å utvikle en medisinsk behandling av HIV-infeksjon. I det ene prosjektet prøver de nå ut en allerede eksisterende medisin for revmatikere på HIV-infiserte sammen med klinikere på Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus.

– Vi har gjort en liten klinisk studie allerede på medisinen i samarbeid med professor Stig Frøland og overlege Pål Aukrust på Rikshospitalet. Hvis alt går som vi håper, kan en eventuell behandling være tilgjengelig på markedet om en fire til fem år, sier Taskén.

Revmatikermedisinen fungerer på en slik måte at den hemmer produksjonen av et stoff som bremser T-cellene ved å binde seg til mottakermolekyler på utsiden av cellen, i motsetning til å hemme cellen innenfra.

– Når det gjelder det andre prosjektet vi jobber med, går det ut på å utforme et nytt stoff som skal hemme bremsemekanismen innenfra i cellene. Her har vi mye å gjøre. Vi holder nå på å ”snekre på stoffet” kjemisk. Deretter skal vi gjøre forsøk på dyr, før vi kan prøve det ut på mennesker. I tillegg kommer det formelle med dokumentasjon av et nytt legemiddel. Trolig vil en ny medisin ikke være på banen før om en seks til syv år, sier Taskén.

Ufattelig tragedie

AIDS er i dag en av verdens verste sykdomsepidemier. 42 millioner mennesker var i 2002 infisert med HIV-viruset. I Botswana i Afrika har over 30 prosent av befolkningen viruset, og gjennomsnittlig levealder var i 2001 kun 35 år mot 65 år i 1985.

– AIDS er en kjempetragedie vi ennå ikke fatter. En behandling i form av en immunstimulerende tablett i i-land vil selvfølgelig også kunne gis i u-land, men her er det mer komplisert. Det er ikke bare et spørsmål om pris, men også et spørsmål om infrastruktur i form av leger, oppfølging av pasienter, et tilgjengelig laboratorium og at pasientene kan ta en pille på et gitt tidspunkt hver dag. Det at behandlingen blir enklere og billigere, vil gjøre at den når flere, men det er nok også helt nødvendig med en vaksine mot HIV, sier Taskén.

I forbindelse med legemiddelutviklingen fra forskningen innen signalstoffer og signalveier i cellene har Taskén med flere dannet et eget bioteknologifirma ”Lauras” med nettadressen http://www.lauras.no Firmaet har patentrettighetene til medisinene som blir utviklet.

Fakta

Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere på 400 000 kroner delte Kjetil Taskén i fjor med Kalle Saksela ved Universitetet i Tampere. Saksela fikk prisen for sine studier av HIV-virusets egenskaper og mekanismene for infeksjon og utvikling av AIDS. Hovedprisen gikk til Carl Erik Mogensen ved Aarhus Universitet for hans forskning på sukkersyke og nyresykdom. Anders Jahres medisinske priser deles ut hvert år til ledende medisinske forskere i Norden.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Medisinsk mikrobiologi, Human immunologi, Medisinsk biokjemi Av Elisabeth Kirkeng Andersen
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere