Etterlyst: kreative problemløsere

Farmasiprofessor Jo Klaveness er ”norgesmester” i patenter, men han advarer mot overdreven tro på at kommersialisering i nær framtid vil kunne gi universitetene store inntekter. Han er mer opptatt av å dyrke fram en kultur blant de vitenskapelig ansatte hvor det er like viktig å patentere som å publisere.

PATENTMESTER: Farmasiprofessor Jo Klaveness tror ikke kommersialisering vil bli noen gullgruve for universitetene på kort sikt. Foto : Ståle Skogstad (©)

Da Jo Klaveness var student, ble de forskerne som samarbeidet med næringslivet, stemplet som ”industrihorer”. Etter tolv år som forsker i Nycomed, den siste tiden som assisterende forskningsdirektør, kom Klaveness på midten av 1990-tallet tilbake til universitetet som professor i legemiddelkjemi. Da var mentaliteten snudd. Nå er det blitt prestisjefylt å drive forskningsprosjekter med støtte fra næringslivet.

- Dreiningen mot kommersialisering skjer uavhengig av de lovendringene som nå er innført. Men slike prosesser går langsomt på universitetene. Jeg er opptatt av at vi får til en endring i mentaliteten, at forskerne begynner å se mulighetene som også ligger i kommersialisering uten at dette går ut over den akademiske kvaliteten. Da må vi begynne å jobbe med studentene, understreker Klaveness.Han har tatt ut rundt 100 patenter innen farmasi, de aller fleste da han var en av Nycomeds ledende forskere innen kontrastmidler. Han har også patentert oppdagelser gjennom sitt private firma, Drug Discovery Laboratory AS, som han driver med fire-fem årsverk i Forskningsparken og med andre private samarbeidspartnere. Han har patenter i rundt 40 land, og bare i USA har han 80 bevilgede patenter som omhandler flere markedsførte legemidler, noe som er en klar ”norgesrekord”. Klaveness understreker imidlertid at patenteringen ikke er kommet som følge av hans virksomhet som universitetsprofessor. Han legger vekt på at patentering og publisering ikke utelukker hverandre, bare patenteringen kommer før publiseringen.

Ingen melkeku

Klaveness mener at mye universitetsforskning er preget av passiv kunnskapstilegnelse og i for liten grad er rettet mot kreativ problemløsning.

- Patenterbare oppdagelser kommer ofte som resultat av kreativitet ved at man setter seg ned med et konkret og praktisk problem som skal løses. For få universitetsforskere har arbeidet andre steder enn i akademia og er derfor for lite kjent med tankegangen i andre deler av samfunnslivet. På universitetet blir man ikke motivert til kreativitet. Se for eksempel på sabbatsåret som forskere tar med jevne mellomrom: I stedet for å dra til et annet universitet i utlandet, som mange gjør, burde man hatt et opphold ved en større forskningsavdeling i en bedrift. I overskuelig framtid har Klaveness ingen tro på at kommersialisering av forskningen vil bli en økonomisk melkeku for universitetene i Norge.

- Man kan ikke sammenlikne seg med Stanford University i California hvor man i en årrekke har bygd opp et stort og profesjonelt apparat for å bidra til kommersialisering. I USA er dessuten mentaliteten helt annerledes. Det vil ta lang tid, trolig flere tiår, før vi kan regne med å se noen økonomisk avkastning for eksempel ved UiO. Vi må begynne med bevisstgjøring og med å motivere studentene til å bli slike kreative problemløsere som jeg etterlyser, sier han.

Innen legemiddelforskningen er det under én prosent av alle patenter som ender opp som markedsførte produkter. I industriell sammenheng er det vanlig at det går med tolv år og én milliard amerikanske dollar for å utvikle et legemiddel fra idéstadiet til produksjon.

Positiv, men tvilende

Klaveness er positiv til at universitetene nå som institusjon er forpliktet til å involvere seg i kommersialiseringsvirksomhet, men stiller seg tvilende til om institusjonene er i stand til å håndtere dette på en god måte.

- Det må ikke utvikle seg til mer byråkrati, slik at UiOs administrasjon virker som en hemsko på de få forskerne som faktisk ønsker å kommersialisere sin kunnskap. Men dersom man får utviklet støttefunksjoner til folk med gode ideer, er dette bare bra. UiOs støtte må fungere som en inspirasjonskilde, ikke som en klamp om foten. På dette feltet trenger vi ikke flere byråkrater, men mer ”action”. Personlig synes jeg tiltak som Gründerskolen er bra, sier Klaveness.

Han understreker at det er store pengebeløp involvert i patentering. Skal man søke patent i flere land, kan summene bli sekssifrede. I tillegg må man ofte følge opp med dialog og argumenter overfor patentmyndighetene, noe som er tidkrevende og fordrer grundig fagkunnskap. Tidspresset er også stort - hvis man ikke er først ute med å søke patent, er løpet kjørt.

- Selv har jeg skrevet patentsøknader på under 24 timer. Forskersamfunnet er stort, og ideer har en tendens til å utvikles simultant flere steder. Derfor er det stort trykk for å være først ute med noe som ”ligger i lufta”, sier Klaveness.

Profesjonelle selgere

Kommersialisering er heller ikke bare å selge patenter eller ideer, men det innebærer ofte større samarbeidsprosjekter mellom fagmiljøer. Skal en universitetsforsker samarbeide med et konsern, kan ikke vedkommende bare dukke opp med en bunke vitenskapelige publikasjoner under armen. Det kreves profesjonelle salgsfolk som sitter på god etterretning om hva bedriften faktisk er ute etter av kunnskap.

Klaveness er ikke sikker på at universitetene forstår hvor store ressurser som kreves for å drive slik virksomhet. Når nå Universitetet i Oslo skal ansette en patentmedarbeider, håper han at det velges en person som kan dra rundt for å inspirere fagmiljøene til kommersialisering, mer enn å bli en saksbehandler.

Han er ikke særlig bekymret for at kommersialisering vil innebære forskningsetiske problemer for Universitetet i Oslo.

- Til det er denne aktiviteten altfor beskjeden i dag. På sikt kan det selvsagt tenkes at det tipper over, men vi er langt unna i dag. Det vil neppe skje i min tid at grunnforskningen vil lide fordi alle er opptatt av nytteforskning. Snarere tror jeg at universitetene vil være tjent med å vise at de også kan levere anvendbar kunnskap. Dette vil styrke universitetenes samfunnsmessige legitimitet og også kunne føre til økte bevilgninger til grunnforskning, mener Klaveness.

Fakta

Kriterier for patentering:

1) Patentet må løse et problem. 2) Ideen må være ny, den må ikke tidligere være publisert eller offentlig tilgjengelig. 3) Patentet må ha såkalt ”oppfinnerhøyde”, det vil si at det må innebære noe mer enn en gjennomsnitts fagmann kan utvikle.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Legemiddelkjemi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere