Krigens etikk

Krig er et spørsmål om liv eller død. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene på spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker på etikkens plass i væpnede konflikter.

KRIGENS ETIKERE: Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse. Foto : Eva C. Simensen (©)

Fra 1600-tallet fram til annen verdenskrig var det lite filosofisk interesse for krigens etikk. Men særlig Vietnam-krigen satte moralspørsmålene på dagsorden igjen.

– Det er økende interesse for slike problemstillinger nå. Noe av det som er spennende med krigens etikk, er at det er brennende aktuelt, samtidig som dette er problemstillinger som har fulgt hele menneskehetens historie. Dermed blir bidrag fra fortidens tenkere som Platon, Augustin og Hobbes relevante også for dagens situasjon, sier Henrik Syse.

– Nettopp, det er interessant å jobbe med etiske problemer som er aktuelle, men samtidig evige. Se på Irak-konflikten. Debatten rundt denne var sterkt normativt preget, og her kan vi som etikere komme med et bidrag, sier Lene Bomann-Larsen.

Soldater i krig

Det er flere tilnærmingsmåter til forskningsfeltet krig og etikk. Enkelte arbeider mye med empirisk materiale som kan dreie seg om ansvarskonflikter eller soldaters tenkning. Andre går mer filosofihistorisk til verks for å se hvordan ideene om krigens etikk har vært uttrykt gjennom tidene.

– Vi jobber nok mer innenfor det konseptuelle, at vi er opptatt av begrepene og deres betydning og avgrensing. Hva slags etiske problemer er aktuelle og hva er det som kan sies å være rett og galt? spør Syse.

– I den grad vi jobber med konkret empirisk materiale, er det for å illustrere generelle, normative problemstillinger, sier Bomann-Larsen.

Hun jobber særlig med soldaters stilling i en væpnet konflikt.

– Her er det mange dilemmaer; soldater er folkerettslig sett legitime mål i krig og kan drepes. Samtidig er de mennesker. Spenningen mellom soldatrollen og individet som moralsk subjekt tydeliggjøres for eksempel hos ”nakne soldater”, det vil si soldater som blir påtruffet mens de er forsvarsløse eller i en normalsituasjon, som når de spiser. Det er ikke en krigsforbrytelse å drepe dem, men er det moralsk akseptabelt? Utfordringen ved å problematisere soldaters stilling er å unngå at det skjer på bekostning av beskyttelse av sivile. Dette er en delikat problemstilling, som står sentral i mitt prosjekt, understreker Bomann-Larsen.

Et problem er forholdet mellom etikk og jus. Det er et krav til folkeretten at den skal kunne implementeres i et lovverk og være juridisk bindende i hvert enkelt land, men det betyr ikke at alle etiske problemstillinger kan ivaretas av jussen.

– Derfor er det etikerens plikt å sette spørsmålstegn ved folkerettens premisser. Den forrige Irak-krigen er et eksempel. Når titusenvis av irakiske soldater dør, men bare noen titalls allierte soldater mister livet, er det rimelig i en etisk forstand, selv om krigen i seg selv skulle være folkerettslig legitim? spør Syse.

Etikk på Mars

Han legger vekt på at teori og praksis innen dette feltet møtes på en måte som er svært tilfredsstillende for en etiker.

– Etiske problemstillinger diskuteres ofte i tenkte situasjoner for å illustrere klare etiske dilemmaer. Noen etikere elsker vesener fra Mars som helt forutsetningsløst lander på Jorden. Når man diskuterer krig og etikk, er man inne på et område hvor etikken står i et svært nært forhold til virkeligheten. Og det er en genuin interesse for slike problemstillinger, særlig blant dem som står midt oppe i slike dilemmaer som offiserer i operative stillinger, forteller Syse.

Forskerne har dialog med Krigsskolen og feltprestkorpset, og norske miljøer er blitt en drivkraft internasjonalt når det gjelder militær etikk. Fagtidsskriftet ”Journal of Military Ethics” som utgis i London, kom til etter initiativ fra Norge.

– Vi ønsker å gripe fatt i en debatt, men samtidig løfte den opp på et høyere nivå. Jeg holder nå på med et todelt prosjekt. Jeg skriver en bok med tittelen ”Rettferdig krig?” rettet mot et bredt publikum. I tillegg skriver jeg på et verk hvor jeg tar opp Platons syn på krigens etikk, sier Syse.

Politikk og filosofi

Syse er innforstått med at politikere ikke kan avholde filosofiseminarer for hver eneste problemstilling. Men han mener det likevel er viktig å klargjøre et normativt grunnlag før man fatter viktige beslutninger, som å bruke militærmakt.

– Jeg vil berømme Tony Blair i forbindelse med Irak-krigen, selv om jeg ikke er enig med ham. Blair gjør krigen klart til et moralsk spørsmål og diskuterer det som sådan. Ta NATOs innsatsstyrke hvor Norge skal være med: Tenk om det bryter ut borgerkrig et sted i Europa og norske soldater sendes inn som del av en fredsopprettende styrke. Skal vi bare ”ramle” inn i en slik situasjon, eller bør vi klargjøre de etiske problemstillingene i forkant? Det er lenge siden det norske folk opplevde krig i stor skala, men vi vil kunne oppleve det igjen. Da bør vi være forberedt når det gjelder normativ refleksjon, sier Syse. – Etiske problemstillinger diskuteres ofte når krigen er et faktum. Men hvor ofte tenker vi gjennom disse spørsmålene i fredstid? Begrepet ”rettferdig krig” kan virke støtende, men det tvinger fram refleksjon om når og hvordan det er moralsk forsvarlig å bruke militærmakt. Det viktige for oss er å klargjøre dilemmaer, mer enn å gi entydige svar på hva som er rett og galt, sier Bomann-Larsen.

Platon og Bush

Syse viser til at filosofiske tradisjoner spiller direkte inn i beslutningene til dagens amerikanske administrasjon.

– I Bush-administrasjonen sitter sentrale medarbeidere som er sterkt preget av en viss type filosofisk tenkning. De opplever et ansvar for å sikre de ”gode” regimene og er skeptiske til den liberale relativismen. Disse neokonservative tenkerne, blant andre Paul Wolfowitz i Forsvarsdepartementet, argumenterer for USAs moralske ansvar. Bakteppet for denne type tenkning finnes i Platons kamp mot sofistene og er formidlet i USA gjennom den tysk/amerikanske filosofen Leo Strauss. Wolfowitz kommer fra denne skolen. Poenget er at når politikere har slike filosofiske forbilder, må man ta det på alvor og diskutere de filosofiske problemstillingene, sier Syse.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere