Er mennesket kropp eller sjel?

– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.

FILOSOFERER: – I dag sliter vi med å tilpasse vår forståelse av menneskesinnet i lys av vitenskapelig kunnskap. Vi spør i dette prosjektet: Hvor passer det mentale inn? sier Bjørn Ramberg (t.h.), som skal studere forholdet mellom kropp og sjel sammen med sin kollega Olav Gjelsvik. Foto: Eva C. Simensen (©)

I et år skal de sitte sammen i kjelleren ved Det Norske Videnskaps-Akademi og arbeide mot en ny tilnærming til menneskets dobbeltrolle som et fysisk, men også et åndelig, vesen. Forholdet mellom kropp og sjel er et problem filosofer har strevd med i over 2500 år. For hvordan kan det samme mennesket beskrives både som et fysiologisk system, og samtidig som et handlende, tenkende og moralsk individ?

– Vi nærmer oss dette problemet ved å fokusere på de normative aspektene av det mentale: Hva er det å være, eller ha, et selv? I hvilken forstand er vårt mentale liv påvirket av det sosiale? Hva er forholdet mellom de kognitive og følelsesmessige egenskaper som vi deler med andre dyr? Hva er det som er spesielt ved menneskenes mentale liv? Vi forsøker å sette disse bitene sammen i et helhetlig perspektiv, forklarer Olav Gjelsvik.

Ny forståelse

– Dette prosjektet er i noen grad et paraplyprosjekt, der vi ikke har et enkelt felles mål, men derimot mange felles tematiske berøringer, forklarer Bjørn Ramberg.

Prosjektet, mot en ny forståelse av menneskets mentale aspekter, ledes av Ramberg og Gjelsvik ved Senter for Grunnforskning, men har internasjonale medspillere fra blant annet Stanford University, Oxford University, University of London og Université Paris.

– Filosofisk debatt er alltid et tegn på at vi møter et problem. Oppfattelsen av hva det vil si å være et ”selv”, er under press. I dag sliter vi med å tilpasse vår forståelse av menneskesinnet i lys av vitenskapelig kunnskap. Hvor er det plass til meg, til selvet, i de sosialvitenskapelige eller biologiske forklaringene av menneskelig atferd? Vi spør i dette prosjektet: Hvor passer det mentale inn? sier Ramberg.

Han mener det blir vanskeligere og vanskeligere å ”selge” sjelen.

– Hva mener du med det?

– Etter Darwins oppdagelser er det vanskelig å bestride at mennesket er et produkt av naturlige prosesser. Vi er en del av naturen, vår biologi er underlagt naturens lover. Har vi en sjel, er det fordi biologien gjør den mulig, sier Ramberg.

Ufullstendig forståelse

Han og Gjelsvik mener naturvitenskapelige framskritt har gjort at vi lett mister den mentale delen av mennesket av syne, noe som gir filosofene stadig mer interessante utfordringer. Begge understreker at prosjektet på ingen måte er på kollisjonskurs med vitenskapelig innsikt.

– Alle i gruppen deler en grunnleggende overbevisning om vitenskapens verdi og forklaringspotensial. Men vi mener også at vitenskapen ikke vil kunne gi en fullstendig beskrivelse av vårt mentale liv, sier Ramberg.

Prosjektets samlende mål er å bidra til å utvikle et perspektiv på forholdet mellom bevissthetsfenomener – og det vitenskapen kan fortelle oss om hjernen og kognisjon.

– Når vi snakker om det mentale, mener vi det tenkende, erkjennende og opplevende menneske: Mennesket har et indre liv, som for eksempel ikke en stein har, forklarer Ramberg.

Menneskedyret

– Skal dere forske på dyr?

– Språk, tanker og følelser er sentrale i vårt mentale liv, det dreier seg om grunnleggende menneskelige evner. Men kanskje overraskende mye av det som inngår i vårt mentale liv, deler vi med andre dyr. Vi vil se nærmere på hva vi deler med andre arter og hva vi ikke deler. Det er ikke sånn at vi har sjel mens dyrene ikke har sjel. Sjelsevner kommer i graderinger i hele dyreriket, forklarer Ramberg.

– Vårt prosjekt er å finne ut hva slags dyr vi er, sier Gjelsvik.

Når filosofer forsker, betyr det å gjøre seg kjent med empirien på det respektive felt og se hvilke muligheter denne kunnskapen gir.

– Hvordan vil forskningen deres ha betydning for verden utenfor akademia?

– Det er en lang vei fra vår forskning til allmenn bruk eller nytte. Popularisering av filosofi er vanskelig. Det er ingen cash-value av disse tingene. Det er ikke de enkelte resultatene som gjelder, men måten vi stiller spørsmålene på, sier Gjelsvik.

– Men vi står i dag overfor problemer i samfunnet vårt som krever at vi går inn i problemstillingen som forholdet mellom kropp og sjel. Både som individ og samfunn lever vi med et eklektisk bilde: Vi er for rettferdighet, men begår urettferdighet. Dessuten ser det ut som om mange begår handlinger som er mot bedre vitende. Som filosofer vil vi tydeliggjøre slike ting, sette dem inn i en slags ramme. Vi trenger en fullverdig forståelse av menneskenes motivasjoner og handlingsmuligheter, sier Ramberg. For å få sjansen til å oppholde seg ved Senter for Grunnforskning, må man bli foreslått av en utvalgt gruppe mennesker. Senteret har som mål å stimulere fremragende forskning, og til enhver tid pågår tre prosjekter.

– Er det annerledes å sitte her ved Det Norske Videnskaps-Akademi enn på universitetet?

– Det er gøy å få lov til å drive med filosofi et helt år. Vanligvis blir det mye administrasjon og undervisning, sier Gjelsvik. Etter endt forskningsår blir det en avsluttende konferanse, etter hvert også publikasjoner.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere