Når kunnskap blir forretning

I Forskningsparken omsettes vitenskap til næringsrettet virksomhet. Administrerende direktør Svenning Torp sier han har sett en klar holdningsendring på universitetet siden 1980-tallet når det gjelder kommersialisering av forskning.

Forskningsparken ligger sentralt plassert i Gaustadbekkdalen i Oslo like ved universitetet på Blindern, Det medisinske fakultet, Rikshospitalet, SINTEFs Oslo-avdeling og flere andre forskningsmiljøer. Forskningsparken AS har holdt på siden 1985 som et møtepunkt mellom forskning og næringsliv, og dette har vært et av de viktigste tiltakene for kommersialisering av forskningsresultater fra Universitetet i Oslo.

Forskningsparken skal være en møteplass mellom forskning og næringsliv og har som hovedoppgave å tilrettelegge for kommersiell virksomhet. Forskningsparken skal også være en møteplass for gründere, og en såkalt ”inkubator”, et sted hvor ideer kan få vekstvilkår som gjør dem levedyktige i en forretningsmessig sammenheng. Folk med nyskapende tanker skal få hjelp til å utvikle bedrifter.

- Vi skal få partene sammen for å bidra til kommersiell virksomhet. Vi drar da også i gang rundt ti nye bedrifter eller lisensavtaler hvert år, sier Torp.

Mangler startkapital

Torp forteller at universitetet for alvor kom på banen som en interessant partner for næringslivet under ”dot.com”-økonomien. Universitetsforskere hadde lenge brukt Internett, og da teknologien ble kommersielt tilgjengelig, satt forskerne med unik kompetanse. Men i den akademiske kunnskapsproduksjonen vies nå biomedisin og helse større og større oppmerksomhet.

- De tunge norske bedriftene er imidlertid for passive, og dette er uheldig. Jeg mener også at det offentlige i større grad burde sett verdien av slik nyskaping. Særlig er det kritisk med risikokapital i gründerfasen, såkalt ”såkornkapital”. Dette er en hovedutfordring, sier Torp, som er opptatt av å finne det riktige balansepunktet mellom privat og offentlig innsats innenfor utvikling av kunnskapsindustri.

En gjennomgang av Forskningsparkens virksomhet de siste fem årene viser at kommersialisert forskning i form av bedriftsetableringer og lisensavtaler har gitt en verdiskaping på 237 millioner kroner. En analyse av aktiviteten de siste ti årene understreker at tålmodighet er viktig. Det tar mellom fem og ti år før en etablering gir god avkastning.

Nyskapinger

I Forskningsparken arbeider det nå 1100 mennesker. Nær halvparten av disse er ansatt i mer enn 100 nystartede innovasjonsbedrifter. Etter at Forskningsparkens lokaler stod ferdige i 1989, har over 200 bedrifter vært leietakere, og disse representerer i dag vel 2000 arbeidsplasser. IKT-bedrifter utgjør 40 prosent, bioteknologi/medisin (såkalt LifeScience) utgjør 30 prosent, mens de resterende 30 prosentene er annen kunnskapsbasert virksomhet.

Nærheten til Universitetet i Oslo understrekes ved at universitetets mediefaglige virksomhet er lokalisert i Forskningsparken og at UiOs informatikkbygg nærmest ligger vegg i vegg. Bioteknologisenteret har sin virksomhet her, og det samme har universitetets Senter for materialvitenskap. Et stort antall bedrifter i Forskningsparken arbeider innenfor de samme fagfeltene som universitetets forskningssentre i området. UiO eier en tredjedel av aksjene i Forskningsparken og er største aksjonær.

Vil være kraftsentrum

Området i Gaustadbekkdalen er i stadig utvikling som et senter for kunnskapsproduksjon. I dette område ferdigstilles nå et nytt laboratorium for mikroteknologi, og det er planlagt et nytt informatikkbygg. Forskningsparken ønsker selv å utvide sine lokaler med 9000 kvadratmeter og vil da få et samlet areal på 38 000 kvadratmeter. Det planlegges dessuten et ”miljøforskningssenter” som kan huse ulike institusjoner innen miljøsektoren for å utvikle et bedre samarbeid dem imellom og med Universitetet i Oslo.

- Det er også slik at næringslivet nå i stadig stigende grad etterspør arbeidskraft med universitetsutdanning. Tidligere gikk for eksempel 2/3 av alle med hovedfag i fysikk inn i skolen, mens det nå er nesten ingen som velger læreryrket. De fleste havner i forskningsinstitutter eller bedrifter. Universitetsutdanning blir sett på som mer og mer relevant i det private. Dette er også med på å forandre universitetet, sier Torp.

Han minner om at Universitetet i Oslo ble opprettet i sin tid for å utdanne embetsmenn som prester, leger og byråkrater. Nå er universitetene blitt mer næringsrelevante, og avstanden mellom næringslivet og forskningsfronten er blitt kortere.

- Mange oppdager etter hvert at kunnskapen som produseres på universitetet, også har kommersiell interesse. Særlig gjelder dette forskningsmiljøene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ved Det medisinske fakultet. I disse miljøene opplever jeg liten diskusjon om hvorvidt det er problematisk at forskningen ved universitetet kommersialiseres, sier Torp.

Til tross for økt fokus på kommersialisering, har Forskningsparken det siste året mottatt færre henvendelser om kommersialisering fra UiOs fagmiljøer enn tidligere. Dette er for Torp et tankekors.

- Det kan skyldes at både offentlige og private finansieringskilder har tørket noe ut og at arbeidsledigheten er stigende. Risikoen for å starte for seg selv er økt betydelig, sier han.

Fakta

Her er paragraf 2 i den reviderte universitets- og høgskoleloven (endringene i kursiv): Punkt 4. Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Punkt 5. Institusjonene skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv.

Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere