Redelig eller juksemaker?

Etter at miljøkritikeren Bjørn Lomborg ble dømt for brudd på god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i så fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det nødvendig med en objektiv instans for å avsløre juks i forskningen

Les også debattinnlegget Lomborg og et norsk redelighetsutvalg

– Jeg undrer meg over at ikke danskene har bedre ting å bruke sin forskningstid på enn å vurdere hverandres redelighet, sier Peder Anker.

Han har doktorgrad i vitenskapshistorie og jobber som forsker ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Anker har sammen med Terje Rønnow redigert antologien Miljø og Menneske. Kritiske Innspill, som kom ut i fjor og blant annet inneholder en artikkel av den danske statistikeren Bjørn Lomborg.

Matthias Kaiser i De forskningsetiske komiteer mener derimot et slikt uredelighetsutvalg er helt nødvendig.

– Tilfellet Lomborg viser oss at vi neppe klarer oss uten et forskningsetisk tilsyn som kan vurdere liknende saker også her i Norge, sier Kaiser, professor og sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Den sanne tilstand?

Bjørn Lomborg skapte sterk debatt da han ga ut boken Verdens Sande Tilstand i 1998. Etter at UVVU har erklært boken som vitenskapelig uredelig, har debatten etter hvert rettet seg mot utvalget og utvalgets avgjørelse. UVVU ble opprettet i 1999 av Forskningsstyrelsen som er underlagt den danske forskningsministeren. UVVUs oppgave er å gi en offentlig vurdering av innrapporterte klager over påstått juks eller fordreininger. Nå stilles spørsmålet om et slikt utvalg skal opprettes i Norge. Tanken er ikke ny: Forslaget om å opprette et uredelighetsutvalg i Norge stammer fra Forskningsmeldingen: Forskning ved et tidsskille, fra 1998/99. Departementet har i ettertid bestemt at Norge trenger et organ som kan takle tilfeller à la Lomborg.

Matthias Kaiser håper selve Lomborg-saken etter hvert forbigås i taushet, fordi den rett og slett er flau for forskningen.

– Jeg er sjokkert over hvor mange som ukritisk ble glødende støttespillere til Lomborg og overbevist forfektet hans sak, sier han.

Undergraver tillit

– 287 danske akademikere har skrevet et protestbrev i ytringsfrihetens navn til forsvar for Lomborg etter at han ble dømt. Hva med Lomborgs rett til å uttrykke seg?

– Dommen mot Lomborg handler ikke om at noen ber ham holde munn. Selvsagt er det sunt for demokratiet at oppfatninger som ikke er politisk korrekte, kommer til uttrykk. Men når emosjoner svinger og saken domineres av politikk, er det vanskelig å få øye på sakens kjerne Her bør det legges til at det også kom et brev med underskriften til 642 forskere som påpekte viktigheten av UVVU, sier Kaiser.

Han mener det er en grunnleggende misforståelse å gjøre Lomborg-saken til et spørsmål om ytringsfrihet.

– En uredelig forsker kan, akkurat som en uredelig bilmekaniker, undergrave tilliten til hele profesjonen, sier Kaiser. Fra arbeidet sitt i De forskningsetiske komiteer opplever Kaiser at etiske konflikter dukker opp hyppigere og med større intensitet enn tidligere.

– Ikke alt dette er fusk i sin tradisjonelle forstand, som for eksempel forfalskning. Men noen svindler litt for å oppnå den ene eller andre fordelen. Lomborg er et ekstremt eksempel på dette, sier Kaiser. Han mener at det ikke er en uskyldig glipp Lomborg har begått. – Han har drevet en kampanje, sier han. – Har debatten omkring Lomborg tross alt vært sunn for forskningen? – Ja, fordi den berører vanskelige spørsmål om grensesetting for forskningsetikk, som alltid vil være gjenstand for forandring og debatt, mener Kaiser.

Ikke uredelig

Også Peder Anker mener debatten omkring Bjørn Lomborg er interessant, men synes at dommen fra UVVU ikke er måten å ta tak i vitenskapelig uredelighet på.

– At kontroversielle forskere som skaper debatt skal kunne meldes til et utvalg for uredelighet, synes jeg lite om. Bordet kan fange. Snart får vi sikkert se Lomborg på vei til det samme utvalget med masse bøker fra forskere han mener driver med uredelig forskning, og så har vi det gående. Man kan mene at Lomborgs bok er god eller dårlig, men uredelig er den ikke, sier Anker.

Han tror De forskningsetiske komiteer, der Matthias Kaiser jobber, allerede gjør en god jobb med å synliggjøre viktige forskningsetiske problemstillinger og at vi derfor ikke trenger noe tilsvarende utvalg i Norge.

– At forskere er uenige, er ikke noe nytt. Hvis man mener en kollega driver med uredelig forskning, så kan og bør man selvfølgelig argumentere for det. Noe ganske annet er det å rapportere til et offentlig utvalg som skal treffe såkalt objektive avgjørelser. Det fører bare til flere splittelser og tvister i vitenskapelige miljøer, som om det ikke er nok av dem allerede, sier Anker. – Mener du at dommen er et brudd med ytringsfriheten? – Nei, men dommen skaper ikke et godt klima for meningstoleranse. – Hva mener du om påstanden om at Lomborg driver kampanje og ikke forskning? – Hva er galt med å drive en kampanje for det man tror på? De som mener Lomborg tar feil, bør selvfølgelig ta til motmæle, noe de også har gjort til gagns. Det er bra. Så får det være opp til den enkelte å dømme om hva som er god eller dårlig vitenskap.

Fakta

Danske Bjørn Lomborg ble verdenskjent på slutten av 90-tallet fordi han angrep de såkalte ”miljøpessimistene” som lanserte katastrofescenarier for Jordens fremtid. Lomborg er statistiker og gikk ut mot apokalyptisk miljøskeptisisme i boken Verdens Sande Tilstand i 1998. Han mener verdens miljøtilstand slett ikke er så ille som mange hevder. Utgivelsen fikk massiv oppmerksomhet, og boken ble seinere utgitt i en engelsk versjon. Det er den engelske versjonen som er innklaget for å være uredelig. Lomborg, i dag direktør for Institut for Miljøvurdering, fikk i vinter en knusende dom og alvorlig kritikk for objektiv vitenskapelig uredelighet fra UVVU. Avgjørelsen kan ikke ankes .

Her er ordlyden i UVVU-avgjørelsen: ”Objektivt findes udgivelsen af den omhandlede publikation at falde ind under begrebet videnskabelig uredelighed. Under hensyn til de subjektive krav, der stilles om forsæt eller grov forsømmelighed kan Bjørn Lomborgs udgivelse imidlertid ikke falde ind under denne karakteristik. Derimod findes udgivelsen at være i klar strid med normerne for god videnskabelig skik.” Les hele uttalelsen på: www.forsk.dk/uvvu/nyt/udtaldebat/afgorelse_lomborg.htm

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 2. jan. 2014 10:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere