Mediene: Skaper vår tids ritualer

– Mediene er vår tids fremste rituelle ressurs, hevder Gunnar Sæbø i en ny doktoravhandling. Han avviser dermed vår moderne tids utbredte påstand om at ritualer og tradisjoner er på vikende front.

FOLKETS DAGBLAD: Gunnar Sæbø har tatt doktorgrad på medienes rituelle funksjon. Foto: Anne Elisabeth Næss (©)

– Jeg kan ikke skjønne hva som overgår mediene når det gjelder å konstruere og formidle ritualer, sier Gunnar Sæbø.

Ved Institutt for medier og kommunikasjon har han studert ritualenes levekår i moderne tid. Konklusjonen er at det rituelle lever i beste velgående, først og fremst ved hjelp av mediene.

– Et ritual er en kulturell form som vi først og fremst forbinder med en førmoderne tidsepoke. ”Det moderne” – moderniteten – var en reaksjon mot tradisjoner, ritualer og religion. Alt skulle rasjonaliseres, og det ble ikke rom igjen for slike kulturuttrykk. Moderniteten var en av-ritualiseringsprosess. Men selv om vi liker å tro det motsatte, viser min analyse at vi også i vår tid skaper tradisjoner og ritualer, og at mediene spiller en sentral rolle i konstruksjonen og opprettholdelsen av disse, sier Sæbø.

Han mener å se en tendens til at vi i dag er mer åpne for tradisjoner og ritualer enn på lenge.

– En viss re-ritualisering av samfunnet har funnet sted de siste 10-15 årene, sier Sæbø.

– Hvordan vil du definere et ritual?

– Jeg har ingen tro på at det går an å gi en dekkende essensiell definisjon av et ritual. Et ritual er ikke en ting, men et sett kulturelle uttrykksformer som kjennetegnes av en viss type kvaliteter som for eksempel gjentakelse, formalisme, performance og involvering. Samlet gjør disse elementene ritualer til noe ekstraordinært. Jeg leter etter slike rituelle kvaliteter i handlinger og hendelser hvor mediene er involvert. Slike hendelser kjennetegnes av fortettet mening i få handlinger. Her ligger den rituelle kvaliteten.

Store begivenheter

– Men hva er forskjellen på ritualer og rutiner?

– Det er viktig å skille ritualer fra rutiner. Et ritual må vise til noe utover seg selv og det må appellere til følelser. I ritualer står sentrale samfunnsverdier på spill, sier Sæbø.

Det er likevel ikke noe nytt at mediene har spiritualistiske trekk, mener Sæbø.Allerede på 1950-tallet kan vi spore store mediebegivenheter med rituelle funksjoner, for eksempel kroninger av kongelige, valgkamper og presidentinnsettelser. I samme epoke ble det foretatt studier av avisleseren: Hvordan oppførte han seg for eksempel under avisstreik? Hvordan fylte han tomrommet når han ikke fikk lese dagens avis? Resultatene viste at leseren den gang gjerne leste en gammel avis eller løste et gammelt kryssord. Selve lesingen som ritual er etablert.

Tre typer ritualer

– Hva slags ritual er det du ser i mediene, i tillegg til selve leseritualet?

– Mediene fungerer som arenaer hvor ritualer utspilles, dramatiseres og kritiseres. Vi ser tre typer ritualer i mediene i dag. For det første har vi tilfellene der medier og ritualer er uatskilte. Mediene er med i alle deler av prosessen, som for eksempel i kronprinsbryllupet for to år siden. Den andre typen ritualer er der hvor gamle tradisjoner i tiltakende grad preges av mediekulturen i en slik grad at mediene nå er blitt en viktig del av dem. For eksempel kan det godt hende gudstjenesten blir noe vi etter hvert bare ser på TV. Den tredje typen er mer kontroversiell, for her dreier det seg om det medieskapte ritual, det vil si når for eksempel en film som Ringenes Herre blir et rituelt objekt i seg selv. Slike medieritualer må man forstå som del av en fankultur, noe man ikke passivt mottar, men agerer ut. Vi blir ikke rituelle deltakere uten å gjøre noe, ta aktivt del i hendelsen.

– Men hvordan tar man del i et ritual i forhold til en film?

– Når det gjelder den nevnte filmen, ble jo til og med billettkøen omgjort til et karnivalistisk og rituelt preget opptog, hvor mange kledde seg ut og spilte roller. Mye fanaktivitet foregår i tillegg på Internett og på tvers av ulike medier. Forholdet mellom medier og ritual er komplekst i dag. Målet med oppgaven var å rydde terrenget, sier Sæbø.

– Hva med de store økonomiske interessene som ligger bak et slikt fenomen som en storfilm?

– Det er flere som vil hevde at ritualer ikke er annet enn politisk eller økonomisk styrt manipulering, men mye litteratur viser at ritualer er mye mer enn dette, sier Sæbø.

Følelse av fellesskap

Mediene kan ikke bare avfeies som lett underholdning, som en motsats til tidligere tiders seriøse ritualer. Mediene er viktig for folk, hevder Sæbø.

– De gir folk en følelse av fellesskap. Selv om NRK-monopolet er borte, er ikke dette blitt borte i all den kulturelle fragmenteringen.

– Tar vi alle sammen del i medieritualene?

– Nei, noen er veldig anti-ritualistiske og har denne holdningen nærmest i blodet, som for eksempel 68-erne. Ritualer føles ikke nødvendigvis bare godt. Mange kan, med god grunn, føle seg manipulert. Noen kjøper det – andre stikker av. Men ingen slipper helt unna. Alle må til en viss grad ”forhandle” med det rituelle fenomenet og finne ut av sin holdning til det.

– Hva slags forhold har du selv til ritual?

– Jeg tror trangen til å søke ritualer er ganske universell. Vi tenner lys på graver, tar opp både gamle, lokale tradisjoner og nye som kommer til oss utenfra.

Gunnar Sæbø jobber for tiden med å utvikle en bok på bakgrunn av avhandlingen. I tillegg håper han å forske videre på avislesingens rituelle former.

– Jeg vil se på papiraviser, i forhold til aviser på nettet. Papiraviser er et fysisk objekt, noe man drar med seg, og tanken er å finne ut hva slags forhold folk har til dette som rituelt objekt i en tid hvor papiravisen synes å være på vikende front.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Medievitenskap og journalistikk Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere