Sosiobiologi: Hvordan forstå menneskedyret?

Sosiobiologi er et fagfelt så minelagt med kontrovers at de aller fleste ikke våger annet enn å trå uhyre varsomt når temaet kommer opp. Biologer og samfunnsvitere skyter vilt på hverandre uten nødvendigvis å treffe noe eller noen, men også innenfor biologien finnes uenigheter omkring sosiobiologi.

Foto: Ståle Skogstad (©)

Ved Biologisk institutt finnes en av landets største forkjempere for sosiobiologi, Iver Mysterud. Rett rundt hjørnet, i samme korridor, finnes en annen biolog med sterk motstand mot faget, Inger Nordal. I forbindelse med at Richard Dawkins’ klassiker ”Det egoistiske genet” er utkommet på norsk, vil debatten omkring evolusjonær teori bli stadig mer aktuell også her i Norge. Apollon inviterte til en samtale om sosiobiologi.

Apollon: – Hva er det som er så sensitivt med faget sosiobiologi?

Inger Nordal: – Det kan jeg svare ganske fort på: Faget gjør et stort poeng av forskjeller mellom kjønn. Ta for eksempel veterinærprofessor Weiert Velle, som var en sentral aktør i dette feltet på tidlig 80-tall i Norge. Han skrev en bok som het Arv. Miljø. Atferd, der han beskriver en kvinnerolle som liksom skal være den naturlige kvinnerollen. Her sier han rett ut at jeg, i motsetning til en mann, er genetisk disponert for å være monogam og omsorgsfull. Indirekte hevder han at likestilling er unaturlig. Jeg mener at vi umulig kan se hva som ligger i genene og hva som skyldes ulik stimulans under oppdragelsen av jenter og gutter. Mange holdninger til kjønn er kulturelt skapte.

Iver Mysterud: – Det Inger sier om forskjellsbehandling mellom gutter og jenter i forskjellige kulturer, er det ingen som er uenige om blant sosiobiologene. Så hvorfor provoserer sosiobiologi? Det er sant at innenfor faget er kvinner blitt framstilt som passive og underdanige i evolusjonssammenheng, men dette var uttalelser som kom for 25 år siden. Noe av problemet tror jeg er at mange av Ingers generasjon, 68’er-opprørerne, ikke har fått med seg at det i dag finnes mange gode feministiske sosiobiologer som har gjort opprør mot den underdanige rollen som kvinner – og hunndyr – er blitt tildelt i forskningen. De fleste av dagens sosiobiologer støtter et mer dynamisk syn på begge kjønn,

Apollon: – Faget er blitt angrepet for å være lett å misbruke politisk. Er det det?

Mysterud: – Det er alltid noen som frykter misbruk av biologi. Boken til Edward O. Wilson, Sociobiology, fra 1975 provoserte spesielt. Man trodde den gang at sosiobiologien var en ny variant av eugenikken og sosialdarwinismen og kunne få negative politiske konsekvenser. Samfunnsviterne følte seg truet og trodde Wilson mente at samfunnsvitenskapen skulle reduseres til biologi, hva det enn måtte bety.

Nordal: – Men til og med i pensumlitteraturen i dag, i et kurs der blant andre Iver underviser, står det å lese om ”Partnervalg hos mennesket” at kvinners utseende er mye mer viktig enn hennes intellekt, utdanning og sosioøkonomi på kjønnsmarkedet.

Mysterud: – Undersøkelser viser at menn legger stor vekt på utseende, det gjelder i alle kulturer. Men det er jo ikke det eneste de legger vekt på.

Nordal: – Men denne vektleggingen på utseende kan jo være kulturelt betinget?

Mysterud: – Jaja. Men du resonnerer ikke som en typisk biolog, det er poenget, men som en samfunnsviter.

Nordal: – Det er ikke sant. Jeg argumenterer bare ikke som en sosiobiolog. Men jeg er evolusjonsbiolog og darwinist. Jeg mener bare at evolusjonsbiologien har sine klare grenser som innfallsvinkel og som metode når det gjelder å forstå menneskelig atferd.

Mysterud: – Uenigheten med Inger kan skyldes at hun kommer fra en annen parallell fagtradisjon enn meg. Hun ser på det historiske, mens vi som jobber med dyr, har større tendens til å se på det adaptive.

Nordal: – Min kritikk av sosiobiologien handler om metoden dere bruker. Jeg ser jo også på adaptasjon, når det gjelder planter som jeg jobber med. Men jeg kan sette opp eksperimenter med planter og virkelig forske på planters gener og finne ut hvor gener og miljø skiller lag. Det samme kan dyreforskere i zoologi gjøre, ved for eksempel å flytte egg fra et reir til et annet. Men denne type eksperimenter er umulig å gjøre på mennesker.

Apollon: – Spørsmål omkring kjønnsroller dukker ofte opp i debatter omkring sosiobiologi. Hva er det denne debatten bunner i?

Nordal: – I løpet av de første to leveårene finner det sted en vanvittig utvikling og bygging av hjernen vår. All innsikt man får fra dag null, bygger opp hjernen vår. I denne prosessen påvirkes kanskje gutter og jenter forskjellig.

Mysterud: – Det der er ingen uenig i. Men jeg vil hevde at utviklingen hos jenter og hos gutter skjer langs visse linjer.

Nordal: – Mener du at vi utvikler oss langs en guttelinje og en jentelinje? Hvordan i huleste kan du vite det?

Mysterud: – Det ville være veldig rart om det ikke er en forskjell. Din nullhypotese er annerledes enn min. Menn og kvinner har i fortiden hatt forskjellige roller, og da er det rimelig å forvente enn viss forskjell. Du kan ikke forsvare ditt standpunkt biologisk. Hvis du ser på andre dyr, er det på visse områder gjennomsnittsforskjeller i hjernen mellom kjønnene.

Nordal: – Men det er en kjempestor forskjell på mennesker og alle andre dyr. Alle andre dyr fødes med mye mer modne hjerner, mer instinkter. Mennesket fødes med en tilnærmet ”tom” hjerne. Vi vet ikke om hjernen til guttebabyer og jentebabyer er forskjellige eller har ulikt potensial.

Mysterud: – Det er ikke riktig at vi fødes med tom hjerne. Ingen tror på tabula rasa-modellen lenger. Vi fødes for eksempel med forutsetning for å lære et språk. Det at gutter og jenter er forskjellige, provoserer meg ikke i det hele tatt, men det provoserer Inger grassat, kanskje fordi hun er kvinne og vært undertrykt og vært på barrikadene, hva vet jeg?

Apollon: – Mange oppfatter sannsynligvis biologi som mer statisk enn andre fag, og på den måten blir evolusjonsteorier mer nifse enn samfunnsvitenskapelige teorier. Er det ikke sånn?

Mysterud: – Jo, men det synes jeg er veldig merkelig. Noe mer dynamisk enn biologi kan jeg ikke tenke meg, både når det gjelder som fagfelt og fleksibiliteten i dyrs og menneskers atferd. Klart vi mennesker med vår store hjerne er enda mer fleksible enn andre dyr. Dessuten er det miljøet som framkaller mye av atferden og preger mennesker. Faktisk er de fleste sosiobiologer mest opptatt av miljøets påvirkning, ikke av genene per se. Sosiobiologi er ikke det samme som atferdsgenetikk.

Apollon: – Mange tilhengere av sosiobiologi er frustrert over at samfunnsviterne ikke inkorporerer faget i sine studier. Bør de det?

Nordal: – Jeg er ikke sikker på om biologene har noe særlig konstruktivt å komme med i samfunnsfagene. Dessuten må vi være ydmyke overfor historikken, og ser vi på historien med biologisering av mennesker, ser vi mye misbruk.

Mysterud: – Dette er alle enige i, Inger, masse misbruk, ingen tvil om det. Men vi har mye å tilføre samfunnsvitenskapen. Det vi må gjøre, er å bygge broer så vi snakker samme språk og får samme begrepsapparat på et grunnleggende nivå.

Apollon: – Nordal, du har tidligere kalt sosiobiologien for spekulativ. Hva mener du med det?

Nordal: – Det er spekulativt å lansere en del av de såkalte resultatene sosiobiologien presenterer som naturvitenskapelige sannheter.

Mysterud: – Inger synes spekulasjon er negativt, men jeg synes dette er en naturlig del av enhver forskning. Å spekulere er å reise hypoteser rundt mulige sammenhenger, og så teste disse.

Apollon: – Hva er det du til syvende og sist vil bruke sosiobiologien til?

Mysterud: – Jeg vil forstå atferd bedre, for å skjønne samfunnet og ikke minst for å kunne endre det i det godes tjeneste. Målene er Inger og jeg enige om, men vi er kanskje ikke enige om hvordan de skal nås.

Nordal: – Evolusjon er biologiens ryggrad, det er alle enige om. Men det er langt derfra til å tro at denne biologiske ryggraden er meningsfull og virker inn på samfunnsutviklingen. Vi har en plikt til å bruke god biologisk metode. Jeg er redd for at noen samfunnsvitere vil bruke biologien på områder der den ikke kan brukes, og det er farlig.

Mysterud: – Kan være farlig. Men jeg vil si vi er tilbake til hva biologi er. For meg er biologi studiet av livsprosessene, og en sentral del er det sosiale. Å ha samfunnsfag som et eget fakultet her på Blindern, er historisk betinget, men en helt unaturlig måte å organisere fagene på. Alle samfunnsviterne driver med biologi i vid forstand, uten at det reduseres til biologi. Samfunnsvitenskap handler om livet selv og er biologi per definisjon. Vi må samarbeide og bygge broer, og da er evolusjonsperspektivet sentralt.

Apollon: – Hvor står Darwin selv i forhold til sosiobiologien?

Mysterud: – Her har jeg funnet fram et lite sitat for moro skyld: ”I den fjerne fremtid ser jeg mye langt viktigere forskningsfelt åpne seg. Lys vil bli kastet over menneskets opprinnelse og historie.” Det er siste setning fra den berømte boken til Charles Darwin. Nå får vi stadig mer evolusjonær innsikt, og vi står foran en darwinistisk tidsalder, tror jeg. Sosiobiologien er en del av dette, selv om dagens tilnærminger er mangelfulle.

Nordal: – Det var Darwin i 1859, jeg har et Darwin-sitat fra 1871: ”Kvinners spesielle egenskaper, intuisjon, persepsjon og imitasjon, er karakteristiske for de lavere raser og derfor for et forgangent og primitivt sivilisasjonsstadium”.

Mysterud: – Det står masse rart om kjønn og raser hos Darwin, han var et barn av sin viktorianske samtid. Vi er alle barn av vår samtid. Darwin ville garantert ikke skrevet det der hvis han hadde levd i dag.

Nordal: – Men det er skrevet liknende ting fra andre forskere over 100 år etter Darwin, for eksempel Weiert Velle, som jeg nevnte. Jeg er helt sikker på at du vil bli sjokkert over den boken hvis du leser den.

Mysterud: – Boken virket sikkert provoserende på Inger den gang den ble skrevet i 1983.

Nordal: – Den er like provoserende nå.

Apollon: – Hvor tror dere sosiobiologien er om 100 år?

Mysterud: – Da er denne debatten helt passé. Om 100 år er alle fagfelter evolusjonært forankret, og da diskuterer man ikke en evolusjonær hypotese mot en ikke-evolusjonær, da er ikke debatten mellom biologer og samfunnsvitere. Sosiobiologi er ikke farligere enn andre tilnærminger. Det er like stor fare for å misbruke den fleksible biologien Inger poengterer i alle sammenhenger. Alle diktatorers drøm er å ha en fleksibel organisme man kan misbruke og forme som man vil, det er det store marerittet for meg. Jeg er veldig glad for at mennesker har visse egenskaper som ikke endres enkelt av miljø.

Nordal: – Jeg tror at når det dreier seg om vår atferd, vårt følelsesliv og kjønnsroller og liknende, så har ikke evolusjonsbiologien noe særlig å bidra med. Vi former vår hjerne fra vi er barn, og vi er ikke i nærheten av vårt potensial når det gjelder å forstå hva slags muligheter vi egentlig har. Jeg vil spå, uten at noen av oss kan kontrollere det, at man vil le like mye om 100 år av biologiske forklaringer på menneskelig atferd anno 2003 som vi i dag ler av de biologiske forklaringene for 100 år siden.

Darwins disippel .

Bokanmeldelsen om Darwin .

Fakta

Betegnelsen ”sosiobiologi” ble lansert i 1975 i boken Sociobiology av den amerikanske biologen Edward O. Wilson. Sosiobiologien forsøker å avklare hvordan dyrs (derunder menneskets) atferd er tilpasset miljøet. De sosiobiologiske studiene av dyrs atferd omtales i dag oftest som ”atferdsøkologi”. Evolusjonære studier av menneskets atferd har alltid vært kontroversielle i noens øyne. Merkelappene og hovedfokus for forskningen har variert, fra humanetologi og human sosiobiologi til evolusjonspsykologi og evolusjonsantropologi/human atferdsøkologi. Sosiobiologi er én av flere merkelapper som brukes om ”hele feltet”, det vil si om ulike retninger som anvender et evolusjonsperspektiv for å forstå menneskets atferd. I denne debatten brukes sosiobiologi i generell forstand om evolusjonære studier av menneskets atferd.

Inger Nordal Inger Nordal er biolog, feminist og darwinist. Nordal stiller seg svært tvilende til den delen av evolusjonslæren som kalles sosiobiologi.

Iver Mysterud Iver Mysterud er evolusjonsbiolog, human atferdsøkolog og tilhenger av sosiobiologien. Han mener samfunnsforskere har et problem fordi de bare fokuserer på det sosiokulturelle miljøet og mener de har mye å lære av evolusjonsbiologien og den sosiobiologiske tilnærmingen.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 2. jan. 2014 10:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere