Universitetets historiske skatter

I høst blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten på en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.

PÅ UTSTILLING: Professor i astrofysikk, Kaare Aksnes (t.v.) og koordinator for utstillingen i Observatoriet, Jarle Engen, foran ett av de historiske instrumentene som skal vises fram i høst. Dette såkalte Ertels universalinstrument ble brukt til tidsbestemmelse og astronomiske posisjonsbestemmelser i forbindelse med geografisk oppmåling av Norge. Foto: Eva C. Simensen (©)

For to år siden vedtok Kollegiet at det skulle opprettes et universitets- og vitenskapshistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Prosjektet har fått forkortelsen MUV og er i gang med forberedelser som skal resultere i flere satsinger fram mot 200-årsjubileet for universitetet i 2011.

Nasjonens nullpunkt

Utstillingen i Observatoriet skjer i regi av MUV. Den åpnet 23. september og står til 8. november. Dette markerer et skritt på veien mot mer permanente museumstiltak ved universitetet.

– MUV disponerer tverrfløyen med rotunden i Observatoriet, og vi vil med utstillingen i høst prøve å gi et innblikk i hva astronomi var på 1800-tallet, forteller koordinator for utstillingen, Jarle Engen.

Blant gjenstandene som stilles ut, er det flere gamle stjernekikkerter og annet observasjonsutstyr. Det er mulig å se bøker og brev som tilhørte professor Christopher Hansteen (1784-1873), Observatoriets første sjef og en sentral figur i universitetets tidlige historie. Det er i tillegg laget informasjonsplakater om personer og virksomheten i Observatoriet på 1800-tallet som stilles ut sammen med malerier og fotografier.

Observatoriet er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801-65) og var universitetets første nybygg da det stod ferdig i 1833. I Observatoriet finnes blant annet det såkalte ”nullmeridianrommet” hvor Norges geografiske ”nullpunkt” ligger. Dette var utgangspunktet for kartleggingen av hele landet. Observatoriet har derfor ikke bare universitetshistorisk interesse, men en klar nasjonal historisk dimensjon.

Fire pilarer

MUV har planer om å lage en større og permanent utstilling i Observatoriet allerede neste år, men har også flere andre prosjekter.

– Ingen andre universiteter i Norge har et slikt museum, men det er på tide at vi får til noe slikt også her til lands. Europarådets komité for høyere utdanning og forskning har understreket universitetenes ansvar for å forvalte institusjonens kulturhistorie. Det vil ikke bare dreie seg om Universitetet i Oslos historie, men også om en generell vitenskapshistorie, forteller Bjarne Rogan som er dekan for Det historisk-filosofiske fakultet og leder for MUV.

Han understreker at det ikke er snakk om et ”tungt” museumsprosjekt med store staber og overfylte magasiner. MUV er tenkt som et museumsprosjekt i fire deler. Observatoriet skal bli MUVs senter og bygningen skal vies de matematiske naturvitenskapenes historie. Dette dreier seg om blant annet astronomi, astrofysikk, matematikk, fysikk og geodesi (vitenskapen om Jordens størrelse og form). Kuppelen til Observatoriet og meridianrommet skal restaureres og utstyres med historiske instrumenter.

Virtuelt museum

I tillegg satser MUV på flere desentraliserte tiltak. Tanken er at hvert bygg og hvert institutt skal ha sin lille historiske utstilling.

– Her begynner vi med et par pilotprosjekter nå i høst hvor Matematisk institutt og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap er de første som kommer i gang, forteller Rogan.

Det er også meningen at det skal bli midlertidige utstillinger i Georg Sverdrups hus, og det skal lages en virtuell ”bygningsløype” som på nettsider presenterer universitetets mange historiske bygninger. Universitetet i Oslo har også en av byens største kunstsamlinger som skal gjøres tilgjengelig på nettet.

– Vi sitter på fantastiske kulturhistoriske verdier, for eksempel når det gjelder arkitektur, billedkunst og interiører som bør vises fram. Her er spennet fra tidlig 1800-tall til funkis, sier Rogan.

Det arbeides med et virtuelt museum som skal gi en bred framstilling av universitetets historie med linker til andre aktuelle nettsider. Til sist er det tenkt en sentralutstilling som skal lokaliseres på Blindern.

– Sentralutstillingen vil ha fokus på samspillet mellom universitetet og det øvrige samfunnet. Alle utstillingene er beregnet på offentligheten, men skal også være en påminnelse for studenter og ansatte om institusjonens historie, forklarer Rogan. MUV vil inngå samarbeid med en rekke institusjoner, blant annet universitetets egne museer (kultur- og naturhistoriske) og Teknisk museum. Forum for universitetshistorie har en lang rekke forskere som kan bidra til MUVs virksomhet. Et stort prosjekt som pågår er å ta vare på og arkivere universitetets historiske fotografier.

 

Fakta

Utstillingen

Utstillingen i Observatoriet bak Nasjonalbibliotekets bygning på Drammensveien står fra 23. september til 8. november. Den vil være åpen hver lørdag. I forbindelse med utstillingen blir det også en foredragsrekke om naturvitenskapelige temaer. 23. september var det 170 år siden matematikeren og astronomen Christopher Hansteen flyttet inn i Observatoriet, som var både hans arbeidssted og bolig.

Se også: www.observatoriemuseet.uio.no/

Emneord: Kulturhistorie, Moderne historie (etter 1800), Språk og kultur, Historie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere