Hver femte forsker med privat kapital

Hver femte norske universitetsforsker har hatt midler fra næringslivet de siste fem årene. Det har vært en beskjeden økning på 1990-tallet, mens kontakten mellom universitetsforskere og næringslivet på 1980-tallet ble tredoblet.

Dette viser en undersøkelse fra i fjor gjennomført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

- Det er litt paradoksalt at vi nesten har hatt en stagnasjon på 1990-tallet i næringslivskontakt, siden dette har vært et tema med stor oppslutning i denne perioden. Men det kan til dels skyldes at næringslivet i Norge er relativt "low tech". Universitetene har på sin side hatt mye å gjøre med andre ting, særlig massetilstrømningen av studenter. I tillegg er det først fra i fjor at samarbeid om forskning og utvikling har vært skattemessig attraktivt for bedriftene, sier forsker Magnus Gulbrandsen, som sammen med NIFU-kollega Jens-Christian Smeby har gjennomført undersøkelsen.

I 2001 var 5,8 prosent av norske universiteters utgifter til forskning og utvikling (FoU) finansiert av næringslivet, en liten økning fra foregående år. Nivået er nesten det samme som gjennomsnittet for OECD-landene. I OECD-sammenheng er det Canada som skiller seg ut med om lag 13 prosent næringslivsfinansiering. Dette skyldes i første rekke gunstige skatteregler for satsing på FoU. I 1983 var 3,5 prosent av forskningen ved universitetene i Norge næringslivsfinansiert.

Store fagforskjeller

Ikke overraskende er det store forskjeller mellom fagområdene. Det er teknologene som har mest næringslivskontakt, men finansieringen fra bedrifter på individnivå har likevel i løpet av 1990-tallet blitt noe redusert for denne gruppen. Innen samfunnsvitenskapene har både kontakt med og finansiering fra næringslivet økt betraktelig i løpet av 1990-tallet i forhold til det foregående tiåret. For humanister er det ingen endringer.

- At de tradisjonelle samfunnsvitenskapene er blitt mer attraktive, kan blant annet ha sammenheng med at mange bedrifter ønsker å forstå organisasjons- og ledelsesutfordringer som følge av å ha virksomhet i flere land, sier Gulbrandsen. Nesten halvparten av fast vitenskapelige ansatte ved universitetene som mottok næringslivsstøtte, karakteriserte forskningen sin som "anvendt". Men 40 prosent av dem karakteriserte imidlertid virksomheten som "grunnforskning" og bare ti prosent som "utviklingsarbeid". Andelen som karakteriserer sin faglige virksomhet som "utviklingsarbeid", er faktisk høyere blant personale uten ekstern finansiering. Rundt en fjerdedel av alle forskerne mente oppdragsforskning introduserte nye og spennende problemstillinger på fagfeltet. En femtedel opplevde samarbeidet med næringslivet som problematisk i forhold til forskningens uavhengighet, men bare en av ti med faktisk samarbeid var enige i dette. Hele sju prosent av de vitenskapelig ansatte fortalte at forskningen hadde resultert i patenter og ti prosent i "kommersielle produkter". Sju prosent fortalte at forskningen hadde bidratt til bedriftsetableringer.

Nye holdninger

- Det har skjedd en holdningsendring ikke bare på universitetene. I næringslivet er ikke "akademiker" et skjellsord slik det i noen sammenhenger var før. Man har fått større respekt og forståelse for hverandres mål og arbeidsbetingelser. Bedriftene forholder seg for eksempel annerledes overfor universitetsmiljøene enn forskningsinstituttene. Overfor instituttene er prosjektstyringen langt sterkere enn det som normalt er tilfellet overfor universitetsforskerne, sier Gulbrandsen.

Han legger til at de store konsernene ofte finansierer universitetsforskning gjennom sponsing av doktorgradsprosjekter.

- På den måten ønsker for eksempel Hydro eller Statoil å sikre seg de beste kandidatene, men samtidig å holde kontakt med relevante fagmiljøer, sier Gulbrandsen.

Han understreker at det på verdensbasis er få universiteter som tjener godt med penger på kommersialisering. Stort sett gjelder dette en håndfull universiteter i USA.

Publiserer mer

NIFU-undersøkelsen viser at universitetsforskere som får penger eller har kontakt med næringslivet, publiserer vesentlig mer enn forskere uten slikt samarbeid. Dette gjelder både populærvitenskapelige publikasjoner og artikler i internasjonale fagtidsskrifter.

Ekstern finansiering generelt ved universitetene har steget langsomt de siste 20 årene, fra 27,7 prosent i 1983 til 30,7 i 1999. I siste halvdel av 1990-tallet mottok 76 prosent av alle universitetsansatte ekstern finansiering. NIFU-undersøkelsen viser også at vitenskapelig ansatte med ekstern finansiering publiserer mer enn kollegene uten eksterne midler.

Fakta

• De siste fire årene har Universitetet i Oslos inntekter fra forretningsforetak økt med over 11 millioner kroner. • I 1999 fikk UiO 41,4 millioner kroner fra næringslivet til eksternt finansiert virksomhet. I fjor var denne summen steget til vel 52,6 millioner kroner. • Likevel har andelen midler fra forretningsforetak sunket svakt i forhold til andre eksterne midler. I 1999 utgjorde andelen fra forretningsforetak 7,4 prosent i forhold til den samlede eksternt finansierte virksomheten. I fjor var dette forholdstallet 6,7 prosent. • Totalt fikk UiO nesten 789 millioner kroner til eksternt finansiert virksomhet i 2002. Dette innbefatter blant annet midler fra Norges forskningsråd, EU, fond og legater, organisasjoner m.m. • UiOs tilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet og andre departementer (basisvirksomhet) for 2002 var over 2,8 milliarder kroner. Den eksternt finansierte virksomheten kommer i tillegg.

Kilde: Økonomi- og planavdelingen, UiO

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Økonomi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere