Universitetet: Nøkkel til det moderne samfunnet

Det moderne samfunnet er basert på et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 år har vært den viktigste leverandøren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. Når en gruppe forskere nå skriver universitetets historie på nytt, er det nettopp for å undersøke en nøkkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.

NYTT BLIKK: Professor John Peter Collett leder arbeidet med å skrive universitetets hiostorie på nytt. Foto : Ola Sæter (©)

– Vi har et ambisiøst mål med vår forskning: Vi vil gi en integrert framstilling av universitetets virksomhet. Dette skal ikke være historien om professorenes forskning og organisasjonens utvikling ved siden av hverandre. Vi tror universitetet er en helhet som holdes sammen av interne kulturelle og funksjonelle bånd og med et utall kontaktpunkter med omverdenen. Det er dette vi vil ha fram. Men det kan være vanskelig å gripe hva universitetet er, nesten overraskende vanskelig, forklarer John Peter Collett som leder Forum for universitetshistorie, med bistand fra sine professorkolleger Edgeir Benum, Robert Marc Friedman og Jan Eivind Myhre. Med en integrert historieskrivning prøver man å studere samspillet mellom universitetets forskjellige aktiviteter, men også forholdet mellom universitetet og verden rundt.

Collett håper at universitetets historie ikke bare har interesse for norske forhold, men at Forumets arbeid også kan være nyskapende i internasjonal sammenheng.

– Det er en stadig økende interesse for vitenskap sett i en sosial og samfunnsmessig kontekst. Dette perspektivet er viktig for oss, forteller han.

Storsatsing

Det hele begynte ganske smått for ti år siden, først som et diskusjonsforum på initiativ fra historieprofessor Sivert Langholm. Fra 1996 begynte et Forum for universitetshistorie å ta form. I dag har dette utviklet seg til et av de største forskningsprosjektene innen historiefaget noen sinne. I tillegg til de fire professorene er Fredrik Thue og Jorunn Sem Fure ansatt som seniorforskere, sju doktorgradsstipendiater er i gang med sine prosjekter og et titalls hovedfagsoppgaver er knyttet til Forumet. De fleste prosjektene utføres av historikere, men det er også medarbeidere fra andre fag.

– Vi var i grunnen ganske uforberedte på hvor stort dette skulle bli i omfang, ikke minst når det gjelder antallet doktorgrader. Men det skyldes nok at tidspunktet for denne type historieskrivning er riktig. Studier av vitenskap og vitenskapelige institusjoner har vært mangelvare her til lands. Kunnskapshistorie er en ”svart boks” i Norge som det er på tide at noen åpner, sier Collett.

Han understreker at det er mange genre innen historiefaget som her tas i bruk. Prosjektet spenner over alt fra en ren profesjons- og vitenskapshistorie til sosialhistorie og politisk historie.

Idéfabrikken

Collett viser til at universitetet i hovedstaden var den eneste utdannings- og forskningsinstitusjon på høyeste nivå i Norge de første 150 årene etter opprettelsen.

– Vi vet at universitetet på 1800-tallet spilte en viktig rolle i nasjonsbyggingen. Det er ingen grunn til å tro at institusjonen ble mindre viktig på 1900-tallet. Hvor kom for eksempel ideene om velferdsstaten fra? Den moderne velferdsstat er tuftet på forestillingen om at vitenskapen kunne brukes til å styre samfunnet. Disipliner som sosialøkonomi, medisin og pedagogikk er eksempler på forskningsområder med slike ambisjoner, men også filosofi i Arne Næss' tapning. Et vitenskapelig verdensbilde preget drømmen om å skape det planlagte samfunnet, der ødeleggende konflikt var erstattet med skapt harmoni, sier Collett.

Også motkulturene som gjorde opprør mot dette samfunnssynet, har hentet viktige bidrag fra universitetet. Det gjelder etter Colletts mening både miljøbevegelsen, det antiautoritære opprøret og feminismen. Til og med målrørsla hadde sin fortropp på universitetet.

– Studentmållaget var en sentral organisasjon. På mange måter ble Blindern bygdenorges framskutte akademiske front, sier Collett.

Han hevder at universitetet er en langt mer integrert del av det norske samfunnet og langt mer åpent overfor omverdenen enn mange synes å tro.

– Universitetet er så å si umulig å avgrense. Vi kan si hvor det begynner, men ikke hvor det slutter. Tenk bare på de mange tusen studentene som går ut av universitetet og bærer kunnskapene og inntrykkene fra studietiden med seg resten av livet, sier Collett.

Kampen om universitetet idé

– Samtidig har universitetet en egeninteresse i våre historiske studier. I forhold til den pågående debatten om universitetets egenart, tror jeg vi kan gi bidrag til økt selvforståelse, sier Collett.

Han registrerer at mange av universitetets forsvarere i dag henter begreper fra 1800-tallets ideologiske vokabular. Dette mener han understreker hvor vanskelig det er å gripe det moderne universitetets identitet. Ved å ta utgangspunkt i to viktige overgangsperioder, håper Collett og hans kolleger at de får noen redskaper til bedre å forstå det moderne universitetets utvikling som helhet.

Den første transformasjonsperioden er overgangen fra å være det som kan kalles en embetsmannsskole til å bli en forskningsinstitusjon. Dette skjedde gradvis fra midten av 1800-tallet og litt inn på 1900-tallet.

– Her åpnet universitetet seg også for det sivile samfunnet. Det var sterke debatter omkring forskningens frihet, og konfliktene mellom Stortinget og universitetet var harde, forklarer Collett. Den andre brytningstiden er framveksten av masseuniversitetet på 1960-tallet, da studentantallet plutselig ble tredoblet på et tiår.

– Universitetets funksjon og organisasjon ble grunnleggende endret. Dette skjedde samtidig med en debatt omkring vitenskapens rolle og demokratisering av vitenskapene. Det ble også en mye bredere anvendelse av fagene ved universitetet, og utdanningsløpene var ikke lenger så profesjonsorienterte, sier Collett.

Forumet ønsker å få til en faglig polyfoni, med mange tilnærmingsmåter. Collett vil gjerne utfordre alle fagmiljøene på universitetet til å bidra.

– Vi har ikke kvalifikasjoner til å forstå alle de ulike disiplinene innenfra på samme måte som fagmiljøene selv. Til gjengjeld skal vi forsøke å utvikle analytiske redskaper til å sette de enkelte delene inn i en helhet, sier han.

Forum for universitetshistorie har ambisiøse IKT-prosjekter og er tett involvert i Museum for universitets- og vitenskapshistorie, som er et eget prosjekt ved Universitetet i Oslo.

Fakta

Historisk storverk Forum for universitetshistorie har vært i virksomhet siden midten av 1990-tallet og jobber fram mot jubileumsåret 2011. I 2011 er det 200 år siden Det Kongelige Frederiks Universitet ble vedtatt grunnlagt i Christiania, og dette året skal også Forum for universitetshistorie være ferdig med sitt hovedverk: Seks bind på rundt 400 sider hver. Underveis blir det kontinuerlig produsert en lang rekke større og mindre arbeider. Se også: www.hf.uio.no/hi/prosjekter/univhist/

Emneord: Politisk historie, Språk og kultur, Sosialhistorie, Historie, Moderne historie (etter 1800), Kulturhistorie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere