Strupetak på akademia

VESTBREDDEN: Situasjonen for palestinske akademikere har gått fra vondt til verre siden den andre intifadaen startet høsten 2000. Stenging av universiteter, portforbud, ransaking og fengslinger av studenter og ansatte er dagligdagse foreteelser.

VELKOMMEN: Atkomsten til Birzeit-universitetet. Foto: Knut V. Bergem (©)

Universitetet i Oslo har siden 1995 samarbeidet med universitetene Hebron og Birzeit på Vestbredden. I midten av januar ble Universitetet i Hebron og den polytekniske høgskolen i byen stengt for seks måneder. Sju tusen studenter er nektet adgang til lærestedene. På tross av alle hindringer og dystre framtidsutsikter nekter likevel palestinske akademikere og studenter å gi opp kampen for den frie forskningen og alles rett til utdanning.

Garasjeforskning

- Hovedproblemet vi står overfor, er selve okkupasjonen, forklarer Abdullatif Husseini stillferdig, og skjenker mer kaffe.

– All akademisk virksomhet i Palestina berøres på ulike måter: Studenter og ansatte rekker ikke fram til undervisning, forskere får ikke truffet hverandre, feltarbeid blir vanskeliggjort, og alle sliter med akutte økonomiske problemer.

Husseini har akkurat geleidet meg inn i en ombygd og overfylt garasje nær Ramallah sentrum, et lite steinkast fra Arafats raserte hovedkvarter. Garasjen tjener som midlertidig lokale for det velrenommerte Institute for Community and Public Health (ICPH), en tverrfaglig forskningsinstitusjon som utreder helseforholdene blant palestinere og driver opplæring av helsepersonell. 19 av instituttets 33 medarbeidere har i dag sin faste arbeidsplass i garasjen. Militære sjekkposter gjorde etter hvert framkommeligheten til instituttets romslige universitetslokaler i Birzeit åtte kilometer unna for uforutsigbar.

ICPH har samarbeidet med Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved UiO siden midt på 1990-tallet. Epidemiologen Husseini var den første palestineren som avla doktorgraden innenfor dette norske samarbeidsprogrammet, og han er nå faglig ansvarlig for kommende doktorander og en rekke prosjekter ved instituttet.

- Den økonomiske støtten og samarbeidet med norske akademikere er en livsviktig stimulans for virksomheten vår, sier han og peker utover kaoset av PC-er, pulter og medarbeidere.

- Som du ser, arbeider vi under en sosial og akademisk unntakstilstand, og vi trenger all den støtte vi kan få.

Stjålet tid

For palestinere flest utgjør den manglende bevegelsesfriheten det største hinderet for å leve et tilnærmelsesvis normalt liv. Bare på Vestbredden er det satt opp mer enn 700 militære sjekkposter, ofte med mindre enn 100 meters mellomrom. Å reise ut av Palestina, eksempelvis på konferanser, er utelukket for det store flertallet. De fleste har da også nok med å komme seg på arbeid med forstanden og helsa i behold. Ingen vet om veier eller sjekkpunkter er åpne før de går på jobb, på samme måte som ingen vet hvem som får passere og hvem som blir holdt igjen på ubestemt tid.

I løpet av fjoråret mistet ansatte og studenter ved Birzeit totalt 100 undervisningsdager som følge av stengte veier, portforbud og opphold ved militære kontrollposter.

- De har stjålet tiden vår, utbryter instituttbestyrer ved ICPH, Rita Giacaman oppgitt, når jeg ber henne om en tilstandsrapport. Giacaman har lenge vært en nøkkelperson innenfor palestinsk akademia generelt, og i arbeidet med å utrede palestinernes livsvilkår spesielt.

- På samme måte som landet vårt er stykket opp og tatt fra oss, er også tiden vår prisgitt israelerne, fortsetter hun.

- Planlegging er blitt umulig. I fjor innkalte vi fire ganger til strategiske planleggingsmøter på universitetet. Vi har ennå ikke fått avholdt disse møtene. Det er en absurd situasjon, sukker hun.

Ydmykende kontroll

Før veien ble gravd opp og blokkert i mars 2001, kjørte man fra Ramallah, hvor flesteparten av ansatte og studenter ved Birzeit bodde, og opp til universitetet på ti minutter. I dag tar den samme turen fort en time. Hvis man er heldig. Alt avhenger av hvilket lune de israelske soldatene på den notorisk berømte Surda-sjekkposten er i. Ofte kan turen ta både to og tre timer, om veien i det hele tatt er åpen.

Så vel studenter som ansatte stiller seg uforstående til israelernes begrunnelse om at sjekkposten er satt opp av sikkerhetshensyn. Veien fører kun til et trettitalls palestinske landsbyer, i tillegg til universitetet. Protestene mot veistengingen har imidlertid forstummet. For mange liv har gått tapt ved tidligere demonstrasjoner.

- Sjekkposten er primært et ledd i den systematiske ydmykelsen vi blir utsatt for av de israelske okkupantene, sier Mohammad Liftawi, som studerer økonomi på Birzeit på andre året.

Mens vi går gjennom kaoset av stein, jord og sement, ventende taxier, matboder og armerte israelske biler på veien fra Ramallah til Birzeit, forteller han om episoder der han har stått ute i regnet i timevis, om medstudenter som har måttet strippe i alles påsyn og om studievenner som har forsvunnet sporløst etter å ha blitt holdt igjen av israelske soldater.

Til og med israelske medier har nå tatt til orde for at det må bli slutt på disse daglige overgrepene.

Effektiv krisehåndtering

Det er likevel noen lyspunkter i en ellers prekær akademisk hverdag. Ikke minst har israelernes jernhånd gjort studenter og ansatte ved Birzeit-universitetet til stadig bedre Internett-brukere. Internettportalen Ritaj (som betyr portal på arabisk) ble etablert i fjor og har gjort studenter i stand til å kommunisere med lærere og universitetsadministrasjonen hjemmefra. Forelesninger blir distribuert elektronisk, og studentene har også mulighet til å levere oppgaver og administrative formaliteter på nettet. Tiltaket har så langt vært en suksess, og forhindret at frafallet i studentmassen er blitt større enn det allerde er. Portalen var også en medvirkende årsak til at høstsemesteret 2002 kunne gjennomføres på normert tid, i motsetning til tidligere semestre. At både universitetet som helhet, og institutter som ICPH, fortsatt opprettholder virksomheten, ses også på som en seier for palestinsk motstandskraft. Flytting av undervisningslokaler, innlosjering av studenter og ansatte enten i Ramallah eller nær universitetsområdet på Birzeit, fleksible eksamensordninger og fortløpende rapportskriving, har til sammen bidratt til at den akademiske virksomheten har kunnet gå sin skjeve gang.

- Men det har kostet, bedyrer Rita Giacaman.

- Både studenter og ansatte lever under et konstant psykisk press. Likevel nekter vi å gi oss. Det ville innebære å gå fra forstanden.

Abdullatif Husseini har flyttet til en garasje

GARASJEFORSKER: Abdullatif Husseini og Institute for Community and Public Health (ICPH) har flyttet til en garasje i Ramallah fordi atkomsten til Birzeit-universitetet ble for usikker og uforutsigbar. ICPH har samarbeidet med Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved UiO siden midt på 1990-tallet. Epidemiologen Husseini var den første palestineren som avla doktorgraden innenfor dette norske samarbeidsprogrammet. Foto: Knut V. Bergem (©)

Nasjonsbygging

I dagens palestinske områder snakker man nå om ”memoricide” – mordet på fortiden: Den israelske okkupasjonen har de siste årene transformert både by og land til det ugjenkjennelige. Landsbyer er jevnet med jorda. Nye motorveier til de jødiske bosettingene skjærer nådeløst gjennom landskapet uten hensyn til bebyggelse, natur eller århundregamle olivenlunder. Overalt vitner ødelagte hus, veier og brønner om de israelske bulldosernes brutale utradering av den palestinske infrastrukturen og det palestinske kulturlandskapet.

Det er mot denne dystre bakgrunnen at behovet for å opprettholde den akademiske virksomheten er blitt så sentral for palestinske akademikere.

- Nasjonsbyggingsprosessen er et absolutt imperativ for meg og mine kolleger, konstaterer Giacaman.

- Vi ser at vi utgjør en forskjell. Jeg ser fingeravtrykkene våre overalt når jeg ferdes rundt i Ramallah og de andre byene på Vestbredden. Dette er fordelen med å jobbe innenfor et nytt system: vi kan faktisk se sammenhengen mellom utredning og forskning på den ene side og konkret utvikling på den andre, sier hun.

Økonomiske konsekvenser

Det økonomiske tapet som følge av den israelske okkupasjonen ble i fjor estimert til 2,5 millioner dollar - for Birzeit-universitetet alene. Blant de største postene var leie av nye undervisningslokaler, midlertidige hybler for ansatte, uteblitte studieavgifter og tapte prosjektmidler fra utenlandske institusjoner. På toppen av dette kom renter på nye lån for å betale lønninger.

Ifølge de siste budsjettoverslagene fra administrasjonen på Birzeit tegner undervisningsåret 2003 til å bli enda verre, rent økonomisk. Ikke minst har sviktende økonomi blant palestinere flest ført til at stadig færre studenter er i stand til å betale studieavgiftene sine. Omkostningene av den forringete studiekvaliteten og de brutte studieforløpene er vanskeligere å måle i penger. Få er imidlertid i tvil om at de langsiktige konsekvensene for Birzeit og de andre palestinske universitetene vil bli fatale dersom den nåværende situasjonen vedvarer. For det palestinske samfunnet vil konsekvensene være katastrofale

Fakta

I kjølvannet av Oslo-avtalen ble det i 1995 opprettet et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og universitetene Hebron og Birzeit på Vestbredden. Fra 1998 ble det også opprettet samarbeid med en institusjon for mental helse i Gaza: Gaza Community Mental Health Programme. Professor Espen Bjertness ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO, leder samarbeidet med de palestinske institusjonene. Tre palestinske forskere har til nå tatt doktorgrad ved UiO innenfor prosjektet, og en fjerde avhandling er levert.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin Av Knut V. Bergem
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere