SPRIK er blitt samarbeid

De forskjellige språkfagene ved universitetet har tradisjonelt hatt lite med hverandre å gjøre. Men forskningsprosjektet SPRIK fordrer språklig samarbeid, noe som gir både bedre forskning og bedre miljø.

LEDER PROSJEKT: Germanistikk-professor Cathrine Fabricius-Hansen er prosjektleder og talsperson for SPRIK. Foto: Ståle Skogstad (©)

SPRIK - eller Språk i kontrast - er et forskningssamarbeid mellom fire institutter ved Det historisk-filosofiske fakultet. Fra starten i 1999 har ett av målene vært å finne frem til bedre måter å sammenlikne språk på. Nå, etter fire år, har deltakerne bygd opp et omfattende parallellkorpus av språkene engelsk, fransk, norsk og tysk. Et parallellkorpus er en samling tekster som er lagt opp slik at man kan sammenlikne oversettelse og originalspråk ved hjelp av dataverktøy. Prosjektet fikk nylig friske forskningsmidler fra Norges forskningsråd for en ny treårsperiode fra nyttår.

– Endelig kan vi begynne virkelig å sammenlikne de forskjellige språkene, etter å ha brukt perioden hittil til å bygge opp korpuset – noe som var nødvendig for å drive dette vi kaller tekstbasert kontrastiv forskning. Slik forskning på språk har ikke vært teknisk mulig før nå. Det må svært intelligent programvare til, forteller professor i tysk, Cathrine Fabricius-Hansen, ved Germanistisk institutt.

I beskrivelsen av prosjektet heter det nokså komplisert at målet er å “styrke norsk språkforskning og internasjonalt forskningssamarbeid innenfor semantikk, pragmatikk, kontrastiv lingvistikk og stilistikk samt lingvistisk orientert translatologi (engelsk/tysk/fransk/norsk) og yte vesentlige bidrag til ny viten (…).”

– For å si det enkelt: Målet er å finne likheter og forskjeller mellom språk, sier Fabricius-Hansen.

Raffinert søk

– Det vi gjør med et korpus, er å søke på for eksempel et norsk ord, så dukker konteksten og oversettelsene opp på skjermen på de språkene vi ønsker å sammenlikne med. Omtrent som å søke i Google på Internett, bare mer raffinert, forklarer Marianne Hobæk Haff, professor i fransk. Faget fransk er nykommer i prosjektet og ble med på laget først for to år siden.

– Noe av det interessante er å se på hvordan fransk, som er et romansk språk, forholder seg til de andre tre, som er germanske, sier Hobæk Haff.

Korpuset er satt sammen av både skjønnlitterære tekster og sakprosa, og består av flere millioner ord. Allerede er mange hovedoppgaver og to doktorgradsavhandlinger basert på korpuset.

– Har dere gjort noen store språklige oppdagelser hittil?

– Vi kan kanskje ikke skryte av de store revolusjonære gjennombruddene. Men noen ganger får vi en hypotese bekreftet, eller avkreftet, sier Hilde Hasselgård, professor i engelsk språk.

– Hovedfokus for oss er å se på hvilke valg vi tar når vi ordlegger oss og hvilke effekter dette får, forklarer Bergljot Behrens, førsteamanuensis i translatologi, det vil si oversettelse.

Tema og fokus

– Vi ser på tema i setningen, det er det man snakker om, og på fokus, nemlig det man sier om tema. Tema og fokus er universelle kategorier, men de realiseres ulikt fra språk til språk. Det er for eksempel måter å presentere informasjon på i norsk som ikke kan brukes i for eksempel engelsk eller tysk. Det som skjer da, er at engelsk og tysk kompenserer for dette ved å bruke en annen ressurs i språket, som å bytte ordstilling eller putte inn småord. Det er dette parallellkorpuset hjelper oss å forstå, sier Behrens.

Hun mener man av og til kan merke at noe er svakt avvikende når man leser en oversatt tekst uten at det er mulig å kunne sette fingeren på akkurat hva det er eller at noe er direkte feil.

– Nå kan vi si noe mer om dette, og det er viktig, sier Behrens.

Tidligere har språkforskere hatt begrenset tilgang til kunnskap om hva som skjer når noe som er sagt på én måte i ett språk, gjengis på en annen måte i et annet språk.

– Tradisjonelt har språkforskerne gjerne konstruert eksemplene selv når de ville sammenlikne språk. Nå ser vi i stedet på hvordan tekster er oversatt av oversettere, forklarer Hasselgård.

For de forskjellige språkfagene involvert i SPRIK har samarbeid på tvers av faggrensene vært av vesentlig betydning. Tradisjonelt har det vært nokså vanntett mellom fagene, og deltakerne i SPRIK håper de nå kan “oppdra” en ny generasjon til samarbeid på tvers av språk, ved å sprenge rammene for institutt-tenkningen.

– Denne måten å tenke på, passer fint inn i Språkprogrammet i den nye studiestrukturen, der en kan gå i dybden på språk og studere flere språk parallelt, forteller Hasselgård.

Hun legger også til at det er stor interesse for SPRIK i utlandet.

– SPRIK gir oss mulighet til å bygge miljøer både eksternt og internt, understreker Fabricius-Hansen.

Fakta

Språk i kontrast (SPRIK) er et “strategisk prosjekt” støttet av Norges forskningsråd. Prosjektet tar utgangspunkt i tekstbaserte kontrastive studier av norsk, engelsk, tysk og fransk, og har som mål å få fram ny viten om hvordan informasjon blir strukturert på ulike måter fra språk til språk, alt etter hvilke syntaktiske, semantiske og stilistiske signaler som står til rådighet og hvordan disse signalene spiller sammen. Den viktigste metodiske ressursen er parallelle korpora, elektroniske tekstsamlinger med oversettelser i flere retninger og et intelligent søkesystem.

Se: www.hf.uio.no/german/sprik/

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Tysk språk, Nordiske språk, Allmenn språkvitenskap og fonetikk, Engelsk språk Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere