Hvem er studenten?

Debatten har rast fra den første studentuniformen i 1820 til studentlua døde stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra øvrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?

JENTENE KOMMER: Fire kvinnelige studenter på et bilde tatt i 1897. Alle har lue, men tre av dem er uten skygge, slik studentluen for kvinner først så ut. Den fjerde er med skygge, og dette er første gang en kvinne er avbildet med en lue som er lik guttenes. Bak fra venstre: Harriet Borchenius, Asgerdt Vogt, Dagny Elisabth Rygh (nede til venstre) og Lise Marie Jørgensen. Foto: Norsk Folkemuseum

I Bondestudentar skriver Arne Garborg: ”Immatrikuleringsdagen kom. Daniel Braut drog på seg sine svarte klæde og sette høgtidsamt duskeluva på hovudet sitt. No var han student. Med bankande hjarte gjekk han framfor spegilen. No hadde han nått sitt store mål; no vilde han sjå seg sjølv. Han venta å få sjå eit hamskifte.”

Studentinsigniene – og da først og fremst studentlua – var et symbol som representerte status og et framtidshåp knyttet til stand, stilling og posisjoner. Men hele tiden har det vært diskusjon blant studentene, i det akademiske kollegiet og i offentligheten om det er behov for at studentene skiller seg fra andre samfunnsborgere med bestemte tegn.

Støttet av Kongen

Allerede i 1820 – bare ni år etter at universitetet ble grunnlagt – ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å innføre en studentuniform med tosnutet hatt, riktig nok som en frivillig ordning.

Astrid Oxaal

STUDERER STUDENTEN: Astrid Oxaal. Foto: Ola Sæther

– Drakten liknet sterkt på uniformen til embetsmennene og skulle signalisere at det dreide seg om framtidige embetsmenn. Kollegiet skjønte ikke behovet for en slik uniform, men Kongen, Karl Johan, støttet studentenes ønske om egen klesdrakt. For studentene var det viktig å skille seg fra de såkalte preliminaristene, de som tok examen artium uten latin. Studentene ville riktignok ha lue og ikke hatt, men da sa Kongen nei, forteller Astrid Oxaal, som forsker på studentenes kjennetegn for Forum for universitetshistorie og planlegger en utstilling om studentinsignier i forbindelse med unionsjubileet i 2005.

Hun forteller at det ved andre europeiske universiteter fantes former for uniformering på denne tiden, men at det slett ikke var vanlig.

– Fordi det i Christiania var et nytt universitet i 1811, stod det friere til å velge symboler, forklarer Oxaal.

Henrik Wergeland

KJEKK HERRE: Henrik Wergeland som student. Tegnet av sin far Nicolay, rundt 1825.

En av dem som bar studentuniform, var Henrik Wergeland. Under Torgslaget i 1829 ble uniformen hans spjæret av en sabel, og Wergeland leverte da inn uniformen fordi han mente den ble ”skjendet” av Kongens menn.

– Wergeland er for øvrig tegnet av Adolph Tidemand i forbindelse med diktet ”Kjærlighed paa Distance” i boken Hassel-Nødder fra 1845. Her har Wergeland en lue med stor pull og en liten dusk bak. Dette er et av de første stedene studentlua med dusk opptrer i det historiske materialet, forteller Oxaal.

Wergeland tegnet også selv et emblem til studentuniformen – en lyre til bruk på jakkeslaget.

Studentluas inntogsmarsj

Det mest kjente av alle studenttegnene – duskelua – ble først vanlig etter 1852. Dette året var det en større debatt i Studentersamfundet om medlemmene skulle skaffe seg samme slags lue, fordi studentene fra Uppsala skulle komme på besøk samme sommer. Ole Richter, seinere statsminister i Stockholm, markerte seg sterkt i debatten og mente det var både uheldig og farlig at studentene skulle anskaffe seg kjennetegn som skilte dem fra andre borgere. Studentens oppgave var å bli en del av folket, og Richter karakteriserte hele forslaget som reaksjonært. Flertallet støttet Richter og avviste ideen om studentlue med 72 mot 29 stemmer. Samme kveld ble det lagt fram en liste for privat anskaffelse av slike luer. Denne lista fikk 80 underskrifter. Til tross for studentenes prinsipielle motstand, ble altså lua straks populær og etablert som fast hodeplagg for de unge akademikerne i over hundre år.

– Lua ble først og fremst innført fordi man hadde behov for å skille studentene fra forskjellige land i forbindelse med de store skandinaviske studentmøtene på midten av 1800-tallet. Men dette var også politisk problematisk, fordi tegnet da kom til å representere ideen for et forent Norden. I Norge var det en lue med folder, mens i Sverige og Danmark hadde studentene flat pull. Hvorfor det ble slik, vet jeg ikke, sier Oxaal.

Da jentene begynte å ta høyere utdanning på slutten av 1800-tallet, viste studentlua også en kjønnsforskjell. Kvinnelua var først uten skjerm, men i alle fall fra 1897 bar også jentene lue med skjerm. Snoren til dusken har også variert gjennom tidene. I 1861 finnes bilder av en lue med en lang, smal dusk og nesten uten snor, men snoren ble lengre og var mer eller mindre standardisert ved forrige århundreskifte.

Borger av en indre verden

Studentluer

SKANDINAVISK BRORSKAP: Studentluer fra de skandinaviske landene. Fra venstre: Sverige, Danmark og Norge. Den norske skiller seg ut ved at den er sort, har folder og dusk.

– Debattene har fulgt studentlua hele tiden. Et hovedspørsmål var om studentene som ”borgere av den indre verden” hadde behov for slike ytre kjennemerker. Spørsmålet som ligger under denne symbolbruken, er rett og slett: Hva er en student? Svaret forandrer seg med de sosiale og historiske omstendighetene. Men luas hovedfunksjon var signalet om en lys framtid for bæreren og inntreden i det solide borgerskap, sier Oxaal. Med studentopprøret fra slutten av 1960-tallet ble det mindre og mindre vanlig å bære studentlue. Symbolets betydning ble opphevet, og plagget gikk rett og slett av mote. I Norge led lua en stille død, mens studentene for eksempel i Sverige brant lua i protest mot det borgerlige samfunn.

– Men tradisjonen lever videre med russelua. Den første russelua er fra 1905 og hadde flat pull. Etter hvert ble den laget med folder som en kopi av studentlua. For russen representerer lua en fristilling, man kan bli tilgitt mye. Men jeg har inntrykk av at lua for dagens russ er i ferd med å miste sin betydning som ungdommelig fripass, selv om ritualene som knyttes til den, har økt, sier Oxaal.

Hun er opptatt av at slike symboler forteller mye om et samfunn, selv om vi ikke alltid tenker over tegnenes betydning.

– I dag kan man ikke se forskjell på studenter og andre samfunnsmedlemmer, men slik har det altså ikke alltid vært, understreker hun.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Politisk historie, Kulturhistorie, Sosialhistorie, Moderne historie (etter 1800) Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere