Manglende testing av tannimplantater

Hvis du mister en tann, kan en ny kunstig tann implanteres. Men hvilken type implantat skal du og tannlegen din velge? De siste årene har antallet produsenter av implantater eksplodert, og det er blitt et problem for tannleger å orientere seg i jungelen av ulike produkter.

En internasjonal forskergruppe har satt seg fore å gå inn i denne jungelen og rydde opp, slik at det blir lettere for både pasienter og tannleger å forholde seg til alle produsentene. Professor Asbjørn Jokstad ved Det odontologiske fakultet ved UiO leder prosjektet, som er initiert av Verdens tannlegeforening.

– Opprydding er nødvendig fordi bare et fåtall av produsentene av implantater gjør kliniske undersøkelser på produktene sine, sier Jokstad.

Han forklarer at når man skal sette inn et implantat, opererer en tannlege eller kirurg inn en eller flere skruer i kjevebenet som skal fungere som forankring for løstennene. Disse skruene kommer i alle mulige fasonger, lengder, bredder og former. Tannleger har i dag over 2000 forskjellige skruer å velge mellom. Mange produsenter hevder at nettopp deres produkt er det beste, men ofte er ikke produktet undersøkt klinisk, og Jokstad har inntrykk av at det som regel er markedsavdelingen, og ikke forskningsavdelingen, som har beskrevet implantatets fremragenhet. I noen deler av verden viser det seg i tillegg at implantater selges uten at de overholder en eneste internasjonal standard. Men nå, etter at Jokstad og kollegene hans ferdigstiller ryddeprosjektet, blir alt mer oversiktlig for både tannleger og pasienter.

Lite utprøvd

– Hva var bakgrunnen for at forskningsgruppen kom sammen?

– Når nye behandlingsmåter innenfor medisin lanseres, er det ikke alltid disse testes ut så godt som vi brukere liker å tro. Derfor har en gruppe forskere, gjennom den internasjonale gruppen the Cochrane Collaboration, satt seg fore å gå gjennom all forskningslitteratur og kartlegge effekten av alle forskjellige behandlingsformer i medisin. Det var slik denne gruppen ble opprettet, forteller Jokstad.

Målet til the Cochrane Collaboration er å finne sorte hull innenfor medisinsk behandling og kritisk belyse kvaliteten på dokumentasjonen av alle forskjellige former for behandling.

– I dag er det slik at nylanseringer av metoder og teknikker innenfor medisin rimelig enkelt får innpass i behandling, og vi ønsker å dokumentere behandlingseffekten. Dessverre er det ikke alle produsenter og oppfinnere som dokumenterer dette selv, forklarer Jokstad.

The Cochrane Collaboration har naturlig nok et utstrakt arbeid med pasientorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner.

– Vår forskning gjøres definitivt for pasientene, sier Jokstad. Han tror mange pasienter føler at de drukner i informasjon når de skal velge behandling.

– Ta for eksempel odontologifaget: Vi har 670 tidsskrifter på verdensbasis, hvorav de siste 400 har dukket opp de siste 20 år. Det skrives 25 000 artikler i året. Det er meningsløst for de fleste å forsøke å følge med på alt som skjer, men det er det the Cochrane Collaboration forsøker å gjøre, sier Jokstad.

I dag finnes opp mot hundre produsenter som leverer en haug variasjoner av disse implantat-skruene, og Jokstad har i samarbeid med den internasjonale gruppen evaluert faglitteraturen på området for å kunne gi faglige anbefalinger til tannleger om hvilke implantater og produsenter som tilfredsstiller krav til kvalitet.

– Det er blitt en knallhard kamp om markedet innenfor implantater, og det er enormt mye penger involvert i slik business. Tannleger blir ofte tilbudt kurs hos produsentene, gjerne med tilhørende rabatter på produktene deres etterpå, forteller Jokstad.

Alvorlige konsekvenser

Om man ikke har et snev av tannlegeskrekk fra før, kan hvem som helst bli litt skjelven av å høre at det foreløpige resultatet viser at svært få implantater som er i fritt salg i dag, blant annet i Norge, er blitt prøvd ut i kliniske forsøk. Dagens regelverk krever ikke annet enn at produktet er CE-merket før det kan selges i Europa. Et CE-merket produkt betyr bare at et produkt er egnet til et spesielt bruksområde, i dette tilfellet til medisinsk bruk, men sier ingenting om kvaliteten på produktet.

– Klinisk testing koster penger, og siden dette ikke er obligatorisk, unngår mange dette, sier Jokstad.

– Hva slags skadevirkninger kan man få dersom implantatet er dårlig eller ikke fungerer?

– I beste fall vil skruen rett og slett ikke feste seg i kjeven. I verste fall blir pasienten varig invalidisert på grunn av kronisk smerte og/eller benbetennelse. Men det vil selvsagt ikke si at det alltid er implantatet som er problemet. Det kan jo også være tannlegen, sier Jokstad.

– Kan man gjøre noe selv dersom man en dag skulle trenge en løstann og gjerne vil unngå ubrukelige implantater?

– Ja, man kan være en forbrukerbevisst pasient. For eksempel kan man finne ut hvilket land skruer kommer fra. I tillegg ville jeg latt meg behandle av en kirurg med erfaring og kompetanse, fremfor en allmennpraktiserende tannlege. Det er dyrere, men innebærer mindre risiko. Dessuten ville jeg følt meg tryggere hvis Rikstrygdeverket hadde krevd klinisk dokumentasjon fra implantatprodusentene av skruer som skal brukes i behandlingen av norske pasienter. I Norge er det dog relativt trygt. Vi er så små at markedet ikke er stort nok til å interessere en del av produsentene, sier Jokstad.

Han forteller at de fem største produsentene i Norge er høyt oppe på verdenstoppen når det gjelder kvalitet. Tabeller og oversikt over produsentene er lagt ut på hjemmesiden til Verdens tannlegeforening. Prosjektet skal være ferdig høsten 2003.

Les mer om the Cochrane Collaboration på: www.cochrane.org Tabeller på Verdens tannlegeforening: www.fdiworldental.org/resources

Emneord: Medisinske fag, Klinisk odontologiske fag, Oral kirurgi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere