Teknologi skaper sykdom

Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.

NY OG GAMMEL TEKNOLOGI: Bjørn Hofmann med gammelt (t.v.) og nytt anestesiutstyr. Foto: Ståle Skogstad (©)

Moderne leger kommer ikke langt uten teknologiske hjelpemidler.

– For å definere sykdommer refererer leger til bakterier, celler og molekyler. Men de kan ikke se dem uten hjelp av teknologi, slik som mikroskoper og kjemiske analysemaskiner. Dessuten bestemmer teknologien medisinens mål – det som kalles endepunkter. For eksempel, før vi hadde blodtrykksmålere, var ikke hypertensjon en sykdom, og det å regulere blodtrykket var ikke et helsefaglig mål, sier Bjørn Hofmann.

I tillegg viser han til at teknologi gir oss mulighet til å handle. Før var ufrivillig barnløshet en skjebne. Men da vi fikk teknologi som kunne behandle dette, ble ufrivillig barnløshet et helsefaglig anliggende.

– På denne måten er teknologi ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom, sier Hofmann.

– Men det kan da ikke være slik at teknologi i seg selv gjør en person syk?

– Jo, faktisk, på flere måter. Teknologi kan oppdage sykdom før vi har symptomer eller føler oss syke. Vi har også teknologi som kan påvise risiko for at vi kan bli syke. Teknologi avdekker i tillegg det som kalles pseudosykdom, som personen ikke ville ha merket hvis de ikke var blitt oppdaget ved hjelp av teknologi. Det er sykdommer vi dør med, men ikke av. I tillegg blir teknologien mer og mer følsom og gjør at vi oppdager stadig mildere former for sykdom, sier Hofmann.

Må stille krav

I dag jobber Bjørn Hofmann ved Høgskolen i Gjøvik og ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Nylig avla han doktorgrad om emnet teknologi og medisin. Ikke overraskende kanskje, har Hofmann sin bakgrunn som ansvarlig for teknologisk utstyr ved Oppland Sentralsykehus. Men det er på ingen måte slik at Hofmann misliker teknologi, tvert imot gleder han seg over mange nyvinninger. Han mener imidlertid vi bør være flinkere til å stille krav og prøve teknologien ut, slik at vi kan bruke ressursene på teknologi som virker og ikke på teknologi som vi tror virker.

– Teknologi er ingen nøytral aktør når en sykdom skal defineres. Folk flest, og klinikere i særdeleshet, har en tendens til å tro at det er slik. Man ønsker å ta en test og få et objektivt svar som forteller om man er frisk eller syk, og eventuelt hvilken sykdom man har. Man forventer at teknologi bare avdekker hvordan ting er. Min avhandling forsøker å vise at teknologi også sier noe om hvordan ting bør være. Teknologien er verdiladet – den introduserer verdier.

– På hvilken måte?

– Se for eksempel på respiratorteknologi. En respirator gir oss muligheten til kunstig å opprettholde åndedrett. Dette har medført problemer med å skru av respiratoren. I USA har vi sett rettssaker for å skru av respiratoren, selv for tilsynelatende håpløse tilfeller. Det samme gjelder nyfødt-medisin. Teknologi gir oss muligheten til å redde veldig små barn, og det har gjort at vi har reddet barn uten tanke på framtidige lidelser hos disse barna og hvilke belastninger vi utsetter foreldrene og samfunnet for.

Teknologi er knyttet til verdier på to måter, mener Hofmann. For det første aktualiserer teknologi verdispørsmål. Genetikken aktualiserer spørsmålet om det er riktig å klone mennesker. Ultralydteknologi reiser spørsmålet om seleksjon av fostre. For det andre er verdier knyttet til teknologi gjennom dens funksjon. Enhver teknologi har et formål, og formål er knyttet til verdier. Derfor må vi skille mellom verdispørsmål som aktualiseres av teknologi og verdier som fremmes av teknologi, mener Hofmann.

To feil

Han peker på to feil som gjøres når vi debatterer teknologi. Den første er at vi tror teknologi er verdinøytral. Den andre er at vi tror teknologiens verdier styrer oss. Begge deler er farlig, mener han.

– I det første tilfellet legger vi ikke merke til verdiene som følger med teknologien og risikerer paradoksalt nok å bli styrt av teknologien. I det andre tilfellet, når vi tror at teknologiens verdier styrer oss, sier vi ofte at ”vi må bare følge utviklingen”. Med dette fraskriver vi oss ansvar, sier Hofmann.

– Hvem er det som fraskriver seg ansvaret?

– Det er vi, både enkeltmennesker og samfunn. Dette gjelder for øvrig ikke bare medisin. Hvor mange har tenkt gjennom hvilke verdier som er knyttet til mobiltelefonen? Teknologi er i dag vår måte å tenke på, vi er veldig fascinerte av teknologi. I avhandlingen min prøver jeg å synliggjøre ansvaret vi har, sier han.

Hofmann mener vårt samfunn skyver slike verdispørsmål unna, vi tar ikke opp spørsmålene teknologien setter på dagsorden, dermed blir det teknologien som selv må gi oss svarene.

– Hva er en sykdom for deg?

– Jeg skulle gjerne hatt en enkel og klar definisjon på det. Men teknologien har gjort at betegnelsen ”sykdom” refererer til mye forskjellig. Det er som å åpne en eske hvor man blir møtt med de grunnleggende spørsmål om hva det er å være et menneske.

– Hvilke utfordringer står vi overfor i framtiden?

– Å ta forholdet mellom teknologi og verdier på alvor. Å erkjenne teknologiens verdier og å ta ansvar for teknologi. På bakgrunn av våre verdier å sette grenser for grensesprengende teknologi. Hvis vi ikke tar dette på alvor, står vi overfor forunderlige utfordringer som retten til ikke å vite eller retten til ikke å være født, konkluderer Hofmann.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi, Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere