Tidsskille for kommersialisering

To lovendringer fra nyttår gjør at det nå skapes et ytterligere trykk på kommersialisering og annen næringslivskontakt ved universitetene.

ØNSKER VERDISKAPING: Administrerende direktør i Forskningsparken AS, Svenning Torp, vil skape møtested mellom akademia og næringsliv. Foto : Ståle Skogstad (©)

Fra nyttår trådte det i kraft endringer både i universitets- og høgskoleloven og loven om arbeidstakeroppfinnelser, som begge peker mot et sterkere fokus på kommersialisering av forskningen ved universitetene. Tidligere har universitetene vært forpliktet i lovs form til å drive tre virksomheter: forskning, undervisning og formidling. Nå er avsnittet om formidling i universitetsloven utvidet til dessuten å omfatte plikt til å sørge for anvendelse av forskningsresultater i næringslivet.

I tillegg er loven om arbeidstakeroppfinnelser endret slik at det ikke lenger er forskerne selv som har rettigheter til resultater og oppfinnelser som kan kommersialiseres. Institusjonen kan nå kreve eiendomsretten til slike – i første rekke patenterbare – forskningsresultater.

Begge disse lovendringene forplikter universitetene på en helt ny måte til å rette fokuset mot kommersialisering og annen næringsrettet virksomhet.

Vil løfte fram ideer

– Den nye lovgivningen pålegger oss å bidra til at forskningsresultater brukes til produktutvikling. I en viss grad er dette et tidsskille, ved at vi nå som institusjon er forpliktet til å vurdere forskningsresultatenes potensial. Ellers vil jeg ikke dramatisere dette. Det har alltid vært slik at forskningsresultater fra universitetet er blitt brukt kommersielt, sier UiO-rektor Arild Underdal.

Han understreker at det ikke er forskningen som sådan som skal kommersialiseres, men at universitetene skal vurdere forskningsresultatenes mulige økonomiske anvendelse. Det jobbes nå med å ansette en patentmedarbeider ved Universitetet i Oslo. I tillegg utarbeides det et meldingssystem, hvor forskerne har plikt til umiddelbart å rapportere oppdagelser som kan tenkes å være patenterbare. Universitetet har da fire måneder på å bestemme seg om institusjonen vil påta seg eierskapet til forskningsresultatet.

– Universitetet må nå etablere intern kompetanse og kapasitet for å håndtere den nye situasjonen. I første omgang dreier dette seg om å ha kontakt med forskningsmiljøene for å gi hjelp og løfte fram ideer. Vi må også ha nært samarbeid med eksterne aktører for å få disse ideene realisert i en kommersiell sammenheng, sier Underdal, og tenker spesielt på kommersialiseringsagenter som universitetet allerede samarbeider med, for eksempel selskapene Medinnova og Forskningsparken.

Underdal er opptatt av at UiOs eget engasjement i denne prosessen stopper på et punkt for å la andre aktører overta.

UiO ikke bedrift

Arild Underdal

IKKE BEDRIFTSLEDER: – Universitetet skal ikke bli en bedrift, understreker rektor Arild Underdal. Foto : Ståle Skogstad (©)

– Universitetet skal ikke bli en bedrift. Det er ikke meningen at vi skal bruke av vår grunnbevilgning til risikokapital for produktutvikling og næringsvirksomhet. Men i de tilfellene hvor UiO tar på seg eierskapet til en idé, er vi også forpliktet til å ta skritt for å få denne ideen realisert. Da må vi ha et apparat for å følge opp, og dette vil selvsagt koste noe, sier UiO-rektoren. Gjennom sin egen forskerkarriere ved universitetet har Underdal selv registrert en betydelig holdningsendring når det gjelder samarbeid med næringslivet.

– Før var det en stor frykt for at slikt samarbeid nesten med nødvendighet ville svekke fagenes autonomi. Nå innser de fleste at denne frykten var overdrevet. Et universitet som vil være et kraftsentrum i samfunnet, må interessere seg for at kunnskapen blir brukt også i næringssammenheng. Samarbeid med næringslivet kan i mange sammenhenger stimulere forskning. Men fagmiljøene må skjermes mot en for sterk avhengighet av kommersielle aktører, sier Underdal.

Ingen pengemaskin

Underdal har liten tro på at kommersialisering av forskningsresultater vil innebære noen stor framtidig inntektskilde for Universitetet i Oslo og er bekymret over at forventningene til inntjening er for høye, særlig i politiske miljøer. Han skulle ikke desto mindre ha sett at universitetet hadde en større kontaktflate med næringslivet, men innser at pengene i norske bedrifter ikke sitter løst.

– Dette har med strukturen på det norske næringslivet å gjøre, hvor det er relativt lite forskningsintensiv virksomhet. Men det skyldes også universitetsforskningens egenart, sier han. Han poengterer at det er viktig med klare spilleregler når akademia møter næringslivet og at det er viktig å skille mellom privat virksomhet og akademiske stillinger. Også Forskningsparkens direktør Svenning Torp ser at det finnes grenser for kommersialisering.

– Det er viktig at kommersialiseringen ikke skjer for enhver pris. Dersom det går ut over grunnleggende forskningsetiske prinsipper, som for eksempel åpenhet, vil dette skade forskningen selv. Å tenke endimensjonalt på kommersialisering er farlig. Det gjelder å finne et balansepunkt. I USA er det for eksempel slik at de beste universitetene, sett fra et vitenskapelig ståsted, også er de som driver den mest omfattende kommersialiseringen, sier Torp.

Han skulle likevel gjerne sett at det var et krav til ethvert forskningsprosjekt at man vurderer kommersialisering. Samtidig burde patentering være like viktig som publisering.

Fakta

Ansatte ved Universitetet i Oslo har etter endringene i loven om arbeidstakeroppfinnelser plikt til uten ugrunnet opphold å varsle institusjonen dersom det foreligger et forskningsresultat eller en oppfinnelse som antas å være patenterbar. Universitetet har etter loven fire måneder på seg etter at meldingen er mottatt, til å si ifra om universitetet vil erverve retten til oppfinnelsen. Dersom patentet i framtiden skulle generere penger, skal nettoinntekten fordeles med 1/3 hver til henholdsvis oppfinner(e), forskningsmiljø og institusjon. Patentering utelukker ikke seinere publisering av funnet i et vitenskapelig tidsskrift, men har man publisert resultatet først, er patentering utelukket. Forskerne står fortsatt fritt til å publisere når de måtte ønske det.

Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere