– Norsk senter for menneskerettigheter skal først og fremst være en forskningsbasert institusjon og ikke ta seg av individuelle klager om menneskerettighetsbrudd, men overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge i sin alminnelighet. Tilknytningen til Universitetet i Oslo sikrer vår faglige uavhengighet, sier Geir Ulfstein.
Han overtok 1. januar i år som ny direktør for senteret, hvor han skal lede de nærmere 60 ansatte de neste fire årene. Ulfstein er professor i offentlig rett, har bakgrunn i folkeretten og har arbeidet mye med internasjonal miljørett og havrett.
Søyler og bjelker
Fundamentet for alt arbeidet ved SMR er de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Forskningsvirksomheten er delt inn i såkalte ”søyler” og ”bjelker”. ”Søylene” representerer de ulike fagdisiplinene som er organisert i egne faggrupper: én for rettsvitenskap, én for samfunnsvitenskapene og én for humaniora. I faggruppene kan man diskutere metodespørsmål, delta på doktorgradskurs og internseminarer og legge fram nye kapitler i sin doktoravhandling. For tiden er i alt 14 doktorgradsstipendiater tilknyttet senteret.
”Bjelkene” utgjøres av de tverrfaglige forskningsprogrammene som involverer forskere fra flere av fagdisiplinene. De nåværende programmene har som tema retten til mat og en rettighetsbasert utvikling, menneskerettighetenes betydning for konfliktløsning i plurale samfunn, menneskerettigheter i Norge og normative tradisjoner i begrunnelsen av menneskerettighetene. I tillegg forskes det blant annet på religion og menneskerettigheter og urbefolkningsrett og samerett.
Tverrfagligheten har kjennetegnet virksomheten helt fra begynnelsen i 1987.
– Vi har ennå et stykke igjen å gå før tverrfagligheten fungerer optimalt. Det kreves mye tid og innsats for å skape en forpliktende tverrfaglighet, forteller Ulfstein, som minner om at menneskerettigheter er et ungt forskningsfelt i Norge. Senteret har nå inne en søknad hos Universitetsstyret om midler til å opprette en stilling som forskningsleder for å koordinere den tverrfaglige aktiviteten.
– Seminaret om hijab som vi arrangerte i begynnelsen av mars, er et godt eksempel på hva tverrfaglighet kan innebære. Jurister, samfunnsforskere og filosofer fra SMR la fram synspunkter på bruk av og forbud mot hijab fra ulike faglige synsvinkler. I tillegg deltok nærmere 200 personer fra offentlig administrasjon, politiske partier, mediene og frivillige organisasjoner.
Menneskerettigheter i Norge
Etter at Stortinget vedtok menneskerettighetsloven i 1999, er følgende internasjonale hovedkonvensjonene gjort til norsk lov: Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og de to FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, i tillegg til barnekonvensjonen.
– Inkorporeringen av menneskerettighetskonvensjonene har til dels vært en smertefull prosess for norske jurister og domstoler. Norske jurister har tradisjonelt vært veldige norske, men vi forsøker å få dem til å heve blikket. Det er heller ikke lett å finne fram i de ulike konvensjonene og de tilhørende organene. Vi vil derfor kurse jevnlig både jurister, statsforvaltningen og lærere om dette, sier Ulfstein.
Internasjonal virksomhet
Senter for menneskerettigheter har flere internasjonale programmer som er en kombinasjon av forskning og direkte hjelp til å fremme menneskerettighetene og bygge opp rettssystemene i landene som er i fokus - for tiden Kina, Indonesia, Etiopia og Sør-Afrika.
– Jeg har nettopp vært i Kina hvor SMR deltar i arbeidet med å lage en lærebok om menneskerettigheter og oversette viktige menneskerettighetsdokumenter til kinesisk. Vi leder også to prosjekter som ser på kvinnemishandling i kinesiske hjem og diskriminering i arbeidslivet, blant annet på etnisk grunnlag, forteller Ulfstein.
Håndtering av ulikhet
Accommodating Difference (håndtering av ulikhet) er et forskningsprogram SMR driver i samarbeid med Chr. Michelsens institutt i Bergen.
– Problemstillingen er om menneskerettighetene er et egnet instrument for å nå de målene som er nevnt i fortalene til de fleste menneskerettighetskonvensjonene, nemlig en fredelig, rettferdig og stabil samfunnsorden, forklarer professor i filosofi, Andreas Føllesdal.
Han er koordinator for programmet som er støttet av Forskningsrådet i femårsperioden 2000/04.
– Dette programmet hadde ikke vært tenkelig uten den tverrfaglige deltakelsen av jurister, statsvitere, sosialantropologer og filosofer. Vi tester hypotesene om hvordan menneskerettigheter virker på politiske systemer med føderale trekk, hvor delstatene følger etniske, religiøse eller språklige skillelinjer. Menneskerettighetene kan i utgangspunktet virke både bevarende og splittende. For eksempel kan separatistbevegelser begrunne sitt løsrivelsesforsøk med at menneskerettighetene til deres gruppe ikke er blitt ivaretatt av sentralmakten, fortsetter han.
Et annet tverrfaglig forskningsprosjekt er Human Rights, Peace and Security in EU Foreign Policy som SMR nå er i gang med å forberede i samarbeid med tilsvarende institutter i flere EU-land.
– Formålet er å se på menneskerettighetenes plass i EUs utenrikspolitikk og hvordan de mer systematisk kan inkorporeres i den. Prosjektet støttes av EU og er en del av unionens 6. rammeprogram. Vi regner med at prosjektet vil være operativt innen årets utgang, sier en av ildsjelene bak, Nils A. Butenschøn, statsviter og tidligere leder for SMR. Alt i september planlegges en internasjonal konferanse i Oslo.
Fakta
Institutt for menneskerettigheter ble opprettet i 1987 som et eget program under NAVF (nå Norges forskningsråd) og skiftet navn til Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) i 2003. Senteret ligger i Universitetsgata 22-24 i Oslo sentrum og er nå administrativt underlagt Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. SMR er en tverrfaglig institusjon som består av både jurister, samfunnsvitere og humanister. Ved kongelig resolusjon 21.9.2001 fikk senteret status som nasjonal institusjon for menneskerettigheter og er en del av FNs overvåkingssystem for menneskerettigheter.
Se også: www.humanrights.uio.no
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere