print logo

2004

NESTEN USYNLIG: Tommy Grav fant Neptun-måner som er så lyssvake at man kan sammenlikne dette med å sitte i Oslo med lommelykt og observere en mynt i Trondheim. Foto: Ola Sæther.
Publisert 21. des. 2004 00:00
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
SMART: Professor Geir Dahl løser vanskelige problemstillinger ved å transformere dem til en geometrisk form som kalles polyeder. Da har matematikerne tilgang til de beste matematiske verktøy som finnes. Foto: Ståle Skogstad.
Publisert 17. des. 2004 00:00
En ny, avansert matematisk metode kan øke kapasiteten i mobilnettet med mer enn ti prosent, gjøre medisinske bilder mer presise i bildebehandling og optimalisere transporttjenestene.
Publisert 15. des. 2004 00:00
Det kan ta 15 år fra bølgeforskerne får ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. Bølgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
LABORATORIEBØLGER: For å finne bølgeformelen har Atle Jensen kjørt tusenvis av eksperimenter i den 25 meter lange bølgetanken i Niels Henrik Abels hus.
Publisert 15. des. 2004 00:00
Matematikere har funnet opp en presis formel som gjør det svært enkelt å beregne kreftene i ekstrembølger. Det Norske Veritas sier formelen er et meget viktig bidrag for sikkerhetsberegningen av oljeplattformer i Nordsjøen. Dagens formler underestimerer bølgene med opptil 50 prosent.
HØYE SOM FJELL: - Ved Ormen Lange-feltet kan undervannsbølgene bli opptil 300 meter høye, forteller professor John Grue.
Publisert 15. des. 2004 00:00
Kjempestore undervannsbølger ble første gang oppdaget da amerikanerne dro til månen og så merkelige striper i havområdene. Nå bruker forskere på Universitetet i Oslo matematiske modeller og simuleringer i jakten på større forståelse av undervannsbølger.
UMULIG PÅ PAPIRKART: - Elektroniske sjøkart kan vise tidevannsstrømmene i sanntid, forteller professor Bjørn Gjevik på Matematisk institutt. Foto: Ola Sæther.
Publisert 13. des. 2004 00:00
Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
FULL FEST: En gruppe menn søker det gode liv i form av et symposium (drikkegilde). Freske fra Paestum i Italia fra rundt 480 f.Kr.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
NOMADELAND: Benedikte Victoria Lindskog (t.h) forsket på nomadefolkets forhold til et hjemland og hvordan teltets symbolske inndeling påvirket plassering og bevegelser til folk. Foto: Benedikte Victoria Lindskog (copyright).
Publisert 7. des. 2004 00:00
Under feltarbeidet i Mongolia delte sosialantropolog Benedikte Victoria Lindskog telt med et gammelt mongolsk nomadeektepar i åtte måneder. De fryktet ulver, fulle menn og løse hunder. Derfor fikk hun ikke bevege seg alene mer enn 30 meter fra teltet.
FUNNET 300 ARTER: Charlotte Sletten Bjorå har funnet over 300 Aloe-arter. Noen er store som trær, andre små som busker eller gress. Foto: Ola Sæther.
Publisert 7. des. 2004 00:00
I åtte måneder trosset Charlotte Sletten Bjorå slanger, geværmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
MYTEKNUSERE: Henrik Svensen (t.v.) og Sverre Planke håper de kan knuse mytene om meteorittnedslag i Sibir, både for 250 millioner år siden og i 1908. Foto: Ola Sæther.
Publisert 7. des. 2004 00:00
Geologer ved Universitetet i Oslo forsker på om vulkanutbrudd i Sibir for 250 millioner år siden kan ha ført til tidenes største massedød av dyr. I høst dro de til taigaen i Sibir for å lete etter bevis i borehull fra sovjettiden.
FINNER URVALMUEN: Heidi Solstad reiser neste år til isbjørnriket Vrangeløya nordøst for Sibir for å finne opphavet til de arktiske valmuene.
Publisert 7. des. 2004 00:00
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer på tundraen langs Lena-elven i Sibir.
SAMME BEVEGELSER: Mats Høvin har laget en kunstig finger som har nøyaktig samme bevegelsesmønster som en menneskefinger. Foto: Ola Sæther.
Publisert 4. des. 2004 00:00
Funksjonshemmete uten armer har noe å se frem til. Forskere ved Institutt for informatikk utvikler nå en kunstig hånd som kan styres direkte fra hjernen via nervesystemet.
LÆRINGSALGORITME: Lena Garder og Mats Høvin på Mikroelektronikksystemer ved Institutt for informatikk forsker på den raskest mulige læringsalgoritmen. Den blir nå testet ut på robot-kyllingen "Henriette" for at roboten selv skal lære seg å gå. Foto: Ola Sæther
Publisert 4. des. 2004 00:00
Havner en robot i et Mars-krater, må den selv lære seg hvordan den kommer opp igjen. Forskere på Institutt for informatikk har nå funnet læringsalgoritmen.
GIGANTHERBARIUM: Det vitskaplege grunnlaget til den nye floraen er ein million pressa planter, fortel professor Reidar Elven på Botanisk museum. Foto: Ola Sæther.
Publisert 2. des. 2004 00:00
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved nyårsleitet kjem den første nasjonale floraen på ti år ut. Sidan den siste utgåva kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har ført til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
NYBROTTSARBEID: Det matematiske forskningsarbeidet til professorene Ola Bratteli (t.v) og Erling Størmer kan brukes til kvanteinformatikk for å lage verdens minste computerprosessorer. Foto: Ola Sæther
Publisert 22. nov. 2004 00:00
Matematikerne Erling Størmer og Ola Bratteli fikk årets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.
Arbeidet til førsteamanuensis Bente Anda ved Institutt for informatikk kan føre til sikrere styring av programvareutvikling.
Publisert 22. nov. 2004 00:00
Bente Anda ved Institutt for informatikk er den første forskeren i verden som har studert effekten av et nytt metodespråk som ble brukt til utvikling av programvare. Konklusjon: Bedre kvalitet, men like dyrt.
Kvinnene i Montenegro har fått det vanskeligere etter Jugoslavias fall, fastslår forsker Elisabet Rogg ved Senter for kvinne– og kjønnsforskning.
Publisert 12. nov. 2004 00:00
Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.
GRUPPERTE MYTER: – Nasjonalistene rendyrker mytene i en politisk agenda, forteller professor Pål Kolstø som har sortert balkanmytene i fire hovedgrupper. Foto: Ola Sæther.
Publisert 12. nov. 2004 00:00
På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.
SOM RELIGION: – De ytterliggående nasjonalistene bruker de forskjellige språkene i politisk hensikt for å holde på de etniske skillelinjene, forteller professor Svein Mønnesland. Foto: Ola Sæther
Publisert 12. nov. 2004 00:00
Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
Professor i statsvitenskap, Morten Egeberg, er en av to faglige ledere på ARENA. Foto: ARENA
Publisert 9. okt. 2004 00:00
Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.
Publisert 6. okt. 2004 00:00
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for å slå fast at vulkanutbrudd har ført til klimaendringer.
Publisert 5. okt. 2004 00:00
En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
FORTIDENS HELTER: Her er en av tegneren Andreas Blochs (1860-1917) vikinger til sjøs. Bildet er udatert. Trolig laget i etterkant av funnet av Gokstadskipet i 1880. Den lille detaljen med hunden i stavnen kan skyldes at man fant 6 hunder gravlagt sammen med den døde høvdingen fra Gokstad. Skipshunder er også beskrevet i sagalitteraturen. Bildet er brukt som omslag på Folkebladet, samme år som man oppdaget nok et vikingskip i Oseberghaugen ved Slagen.
Publisert 5. okt. 2004 00:00
Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.
NY MUSIKK: Med håndkonsollen til et dataspill og fingrene over et webkamera, lager Alexander Refsum Jensenius nye klanger. Foto: Ola Sæther(©)
Publisert 5. okt. 2004 00:00
Hva er forholdet mellom bevegelse og lyd? Og hvordan kan bevegelse brukes til å lage musikk med et webkamera, en joystick eller håndkonsollen til et dataspill? Dette forsker Alexander Refsum Jensenius på.