En ARENA for europaforskning

Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.

Professor i statsvitenskap, Morten Egeberg, er en av to faglige ledere på ARENA. Foto: ARENA

– For å studere trekkene i europeisk integrasjon er det ikke tilstrekkelig å se på institusjonene i Brussel. Vi må også se på hvordan EU-nivået påvirker nasjonalstatene, sier Morten Egeberg, professor i statsvitenskap og en av to faglige ledere på ARENA.

ARENA - Senter for europaforskning - er siden 1. januar 2004 tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. ARENA startet som et tiårig program under Norges forskningsråd i 1994. Målsettingen var å styrke landets forskningskompetanse i forhold til den europeiske integrasjonen og effekten av denne for Norge. Det skulle være et langsiktig, tverrfaglig grunnforskningsprogram med vekt på teori- og begrepsbygging. Den faglige vinklingen - å undersøke samspillet mellom europeisk og nasjonalt nivå og fremveksten av et europeisk styringssystem - var et nytt forskningsområde, også internasjonalt.

I Forskningsrådets evaluering av statsvitenskapelig forskning i Norge i 2001/02 het det om ARENA at ”de har lykkes i å utvikle et fremstående forskningssentrum innenfor sitt område med en sterk stilling eksternt [les: internasjonalt] og et intensivt miljø internt. Herfra kommer en del av det spennende i dagens norske statsvitenskap”. Programmets store internasjonale utveksling, publiseringsaktivitet og seminarvirksomhet ble fremhevet. Det var ønskelig at ARENA skulle fortsette i en eller annen form etter programavslutning.

Faglig plattform

– Dessverre nådde vi ikke opp til annen runde i konkurransen om å få bli et Senter for fremragende forskning (SFF) til tross for en svært god ekstern evaluering. Men vi har klare ambisjoner om å være på samme faglige nivå som SFF-ene. I forbindelse med søknadsprosessen i 2001 fikk vi jobbet frem en faglig plattform som vi har utviklet videre, sier Ragnar Lie, administrativ leder for ARENA siden starten i 1994.

Forskningsvirksomheten er nå konsentrert rundt to søyler eller forskningsområder, forteller Lie.

Den første søylen kalles ”Institusjonell dynamikk og omforming av europeisk politikk” og er tett knyttet opp mot forskernettverket CONNEX (Connecting Excellence on European Governance) under EUs 6. rammeprogram. ARENA har koordineringsansvaret for en del av nettverket. Den andre søylen, ”Politisk borgerskap og demokratisk legitimitet”, er knyttet til CIDEL-prosjektet (Citizenship and Democratic Legitimacy in Europe) under EUs 5. rammeprogram. Det er et samarbeid mellom ti institusjoner i Europa hvor ARENA har koordinatoransvaret under professor Erik O. Eriksens ledelse.

– Det er ikke vanntette skott mellom de to forskningsområdene. Til dels overlapper de hverandre, sier Lie.

Ragnar Lie

Ragnar Lie har vært administrativ leder for ARENA siden 1994. Foto: ARENA

Statssystem i omforming?

Et hovedtema for ARENA er å undersøke hvorvidt integrasjonen i EU representerer en grunnleggende omforming av europeisk politikk og statssystem.

– Vi er på stadig leting etter gode indikatorer som kan vise om det virkelig foregår en slik omforming. Vi kan konstatere at lovgivningen er blitt mer lik i medlemslandene, men dette er i seg selv ikke tilstrekkelig for å hevde at det europeiske statssystemet er i dyptgående endring. De nasjonale politiske institusjonene har nemlig vist seg å være svært robuste og er ikke blitt nevneverdig endret, konstaterer Egeberg.

En tredje indikator ARENA-forskerne har valgt å undersøke, er de politiske konflikt- og samarbeidsmønstrene: Har de begynt å gå på tvers av landegrensene?

– Tradisjonelt har slike mønstre fulgt landegrensene. Noe annet ville representere et interessant brudd med fortiden. Vi har blant annet fått tverrnasjonale interessegrupper, for eksempel innenfor miljø- og arbeidslivsspørsmål. Lengst er denne utviklingen kommet i Europaparlamentet hvor representantene er gruppert etter partipolitiske skillelinjer og ikke etter nasjonal tilhørighet.

Systemkriser

Endringer i det europeiske statssystemet har skjedd som følge av systemkriser. Tredveårskrigen 1618-48 var en katastrofe som ga opphav til det westfalske statssystem, basert på prinsippet om suverene territorialstater. Napoleonskrigene ga støtet til neste transformasjon av statssystemet gjennom Wien-kongressen i 1814-15. En rekke mellomstatlige institusjoner med nye normer og regler ble etablert.

– Første og annen verdenskrig var en ny ”tredveårskrig” og systemkrise som åpnet et mulighetsvindu for endring i Europa. EUs institusjonelle arkitektur med Kommisjonen, Domstolen, Rådet og Parlamentet var alt på plass in spe fra starten i 1952 med Kull- og stålunionen. Slike institusjonelle hopp hadde antakelig vært utenkelig uten et forutgående systemsammenbrudd. Det vi søker å finne svaret på, er derfor om integrasjonsprosessen i EU er begynnelsen på en tredje transformasjon av det europeiske statssystem, sier Egeberg.

Europeisk offentlighet

Europeisk borgerskap er også et gammelt forskningsobjekt i ARENA og handler blant annet om utviklingen av en felles europeisk identitet.

– Studiet har både en normativ og en empirisk komponent. Charteret fra 2000 økte antall rettigheter for unionsborgerne og er et viktig dokument i denne sammenheng. Det er også det nye konstitusjonsforslaget og bestrebelsene på en felles skattepolitikk og en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier Lie.

– Som et apropos så vi i februar 2003 ett av få tilfeller der en felles europeisk offentlighet oppstod rundt et felleseuropeisk spørsmål. Millioner av folk gikk på gatene i europeiske byer i protest mot USAs krigsplaner mot Irak, og mediene hadde de samme overskriftene. Dette kan være et tegn på at en europeisk opinion med en felles agenda er i emning og én mulig indikator på at det skjer en dyptgående endring i Europa.

Om den tilstundende fjerde debattrunden om norsk EU-medlemskap, betoner begge at ARENAs rolle kun er å gjøre debatten mer informert - og ellers insistere på sin faglige integritet og uavhengighet og å bevare tilliten hos begge fløyer.

ARENA

Advanced Research on the Europeanisation of the Nation State (ARENA) ble ved årsskiftet 2003/04 avviklet som program og fortsatte som forskningssenter under SV-fakultetet ved UiO. Foreløpig er finansieringen sikret ut 2007. ARENA er tilknyttet to store forskningsprosjekter i EUs 5. og 6. rammeprogram og samarbeider tett med sine søsterprogrammer ved universitetene i Mannheim, Tyskland, og i Sussex, England. Senteret holder til i Eilert Sundts hus på Blindern og har for tiden åtte forskere i tillegg til tre i administrasjonen og fire-fem stipendiater. De fleste er statsvitere. Ellers har forskere med bakgrunn i filosofi, jus, sosiologi, historie, sosialantropologi og medievitenskap vært knyttet til ARENA. Hver tirsdag arrangerer senteret åpent forskerseminar og ofte med en utenlandsk innleder. Se ARENAs nettsider

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere