Kvinnestudier i macholand

Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.

Kvinnene i Montenegro har fått det vanskeligere etter Jugoslavias fall, fastslår forsker Elisabet Rogg ved Senter for kvinne– og kjønnsforskning.

Montenegro er sammen med Albania, Kosovo og Makedonia de mest patriarkalske og fattigste samfunnene på Balkan. I løpet av de siste femten årene er det skapt et samfunn med enorme sosiale forskjeller. Fattigdommen har økt. Kvinnene i Montenegro har det nå langt vanskeligere enn før.

– Folk flest er oppgitte og venter seg lite av fremtiden og politikerne. Mange mener de politiske lederne er innblandet i og nyter godt av lyssky tobakkssmugling og prostitusjonstrafikk. Verken Helsingforskomiteen eller andre som arbeider for menneskerettigheter i landet, viser særlig interesse for kvinnenes rettigheter. Det har derfor vært svært viktig å få til et kvinne– og kjønnsstudie som en del av universitetsstrukturen i Montenegro, forteller forsker Elisabet Rogg ved Senter for kvinne– og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Kamp kronet med hell

I 2001 fikk det norske kvinneforskningssenteret halvannen million kroner fra Norges forskningsråd for å bidra til etablering av kvinne– og kjønnsstudier ved Universitetet i Montenegro. Etter tre års arbeid er de snart i mål. I mars 2005 avsluttes prosjektet med en konferanse.

– Prosessen har vært vanskelig og ekstrem treg. Nå har det løsnet. Ved det filosofiske instituttet begynner de utviklingen av et kvinnestudium i november. Til våren blir det et masterstudium i kvinne– og kjønnsstudier ved det juridiske fakultetet, forteller Elisabet Rogg, som har arbeidet for å høyne kompetansen blant lærerne.

Underveis ble ett av målene å lære opp montenegrinske lærere. I dag er svært mange av professorene ved universitetet tilreisende fra Serbia.

Frykter krenkelse

Noen av midlene fra Universitetet i Oslo gikk til forsker Milos Besic ved Universitetet i Montenegro som skal ta doktorgraden på hva som skjedde med kjønnsrelasjonene i familiene før og etter Jugoslavias fall. Elisabet Rogg sier at en del av funnene er sterke.

Den politiske overgangen har ikke påvirket kjønnsforholdene i særlig grad. På landet er alt som før. Derimot har kvinnene fått det verre i byene. Selv om middelklassekvinnene også tidligere var yrkesaktive, har redusert lønn og høyere priser ført til at rollene deres i familieøkonomien er blitt langt viktigere. Likevel er ikke arbeidsfordelingen i familien blitt endret. De mennene som ikke vasket opp før 1990, vasker fortsatt ikke opp.

Middelklassekvinnene er misfornøyde med at mennene ikke tjener mer penger. Likevel maser de ikke om at mennene skal gjøre husarbeid. Det vil falle tilbake på dem selv.

– For når mannens ære blir krenket, blir også kvinnene krenket, sier Rogg.

Opprettholder æren

Hun påpeker at det er enda tyngre for kvinnene i arbeiderfamiliene. Før jobbet mennene, og kvinnene var hjemme.

– Nå er mange menn uten jobb, mens kvinnene må tjene penger på småjobber med liten fortjeneste. Slike jobber tar ikke menn. De kvinnene som kjøper varer i Serbia og selger dem på det grå markedet i Montenegro, risikerer å bli utsatt for en rekke polititrakasseringer på grensen. Menn vil ha jobber som opprettholder æren. De vier seg til metafysikk slik som håndspåleggelse, astrologi og andre åndelige sysler.

Midlene fra Universitetet i Oslo ble også brukt til å bygge opp et bibliotek med 70 titler om kvinne– og kjønnsforskning og en antologi med norske artikler oversatt til montenegrinsk. Det ble også gjort en spørreundersøkelse om kvinner og akademia og en forskningsrapport om kvinnenes økonomiske situasjon og hva studentene mener om likestilling.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Kvinne- og kjønnsstudier Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere