Jakter på klimakatastrofe i Sibir

Geologer ved Universitetet i Oslo forsker på om vulkanutbrudd i Sibir for 250 millioner år siden kan ha ført til tidenes største massedød av dyr. I høst dro de til taigaen i Sibir for å lete etter bevis i borehull fra sovjettiden.

MYTEKNUSERE: Henrik Svensen (t.v.) og Sverre Planke håper de kan knuse mytene om meteorittnedslag i Sibir, både for 250 millioner år siden og i 1908. Foto: Ola Sæther.

Geologene Henrik Svensen og Sverre Planke forsker ved Physics of Geological Processes (PGP) som er et Senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo. I vår fikk de førstesideoppslaget i tidsskriftet Nature om en helt ny teori om hvordan vulkansk aktivitet i Norskehavet for 55 millioner år siden med stor sannsynlighet førte til global oppvarming.

Forskerne mener at en liknende vulkansk hendelse i Sibir for 250 millioner år siden, den største kjente katastrofen i Jordas historie, førte til utryddelse av 95 prosent av alle dyreartene.

Prøver fra borehull etter et gigantisk industriprosjekt fra Sovjetunionens tid kan gi forskerne belegg for sine hypoteser. Slår teorien til, betyr det at astrofysikerne tar feil når de hevder at denne og tilsvarende katastrofer skyldtes meteorittnedslag.

– Noen mener meteorittnedslag er årsaken til store katastrofer i Jordas historie. Dette er en kontinuerlig debatt, men av Jordas massedøder er det kanskje bare én som kan forklares ved meteorittnedslag, slår Henrik Svensen fast.

I Nord-Sibir finnes store områder med basalter. Dette er vulkanske bergarter som ble avsatt som lavastrømmer under store vulkanutbrudd. Sør for dette området finnes et stort sedimentbasseng der store mengder magma har presset seg inn i sedimentene.

Det er kjent at store vulkanutbrudd har skjedd samtidig med massedød, men geologene sier at vulkanutbrudd på Jordas overflate ikke kan forklare klimaendringene.

– Hypotesen vår er derimot at magmaen ble presset inn i sedimentene som store elver og varmet opp de omkringliggende sedimenter. Oppvarmingen førte til dannelse av giftgasser som svoveldamp og tungmetallforbindelser. Disse gassene ble pøst ut i atmosfæren sammen med drivhusgasser og førte til massedød. Ingen har testet ut denne sammenhengen tidligere, sier Svensen.

Første utlendinger

For et år siden fikk de ideen om å dra til Sibir. De brukte et halvt år på å lete etter en russisk samarbeidspartner og fikk full klaff hos en russisk forsker fra vitenskapsakademiet i Irkutsk. Sammen med ham og professor Yuri Podladschikov ved PGP dro de i september ut i den sibirske ødemarken for å finne årsaken til massedøden.

Dette var første gang i historien at utlendinger har reist inn i noen av disse områdene. Fra Irkutsk kjørte forskerne 1700 kilometer nordover med bil på humpete veier. Derfra ble de hentet med helikopter og fløyet 500 kilometer inn i den veiløse taigaen til noen av borehullene fra den gamle sovjettiden. De sovjetiske geologene boret hundrevis av hull for å lete etter salt til industriformål. Hvert av hullene er fra 800 til 1000 meter dype. Etter Sovjetunionens fall i 1993 ble prøvene fra hullene liggende i ødemarken.

– Nå ligger prøvene fra hullene utsatt for vær og vind. Mye er ødelagt, og lagerhus er brent ned eller revet. Numrene på kassene forsvinner. Numrene sier noe om hvor langt ned i dypet prøvene er tatt. Hullene er ikke registrert, men vi håpet at kassene lå der intakt, så vi tok en sjanse og satset, forteller Sverre Planke.

BOREPRØVENE: Sovjetiske geologer boret hundrevis av hull for å lete etter salt til industriformål. Nå analyserer de norske geologene prøvene for å finne en vulkansk forklaring på massedøden for 250 millioner år siden.

De diskuterte med den lokale forskeren fra Irkutsk om hvilke borehull de skulle studere. Uten ham hadde de aldri kommet i mål. De dro til kilden og fant bergartene de jaktet etter og tok med seg 150 småprøver, mer enn 80 kilo til sammen.

– Så ekspedisjonen ble absolutt en stor suksess, konstaterer Planke.

Geologisk sett var turen som å drive feltarbeid på en myr i Nordmarka. Taigaen består av endeløse granskoger, sjøer og elver. Det fantes nesten ingen steiner på overflaten.

Det eneste uhellet skjedde på veien tilbake. 300 kilometer fra nærmeste bebyggelse måtte helikopteret nødlande. Alarmen meldte ifra om løse metallbiter i motoren.

– Det er noe av det mest alvorlige som kan skje. Vi ventet i 24 timer på undersøkelseskommisjonen. De kom med 15 - 16 mann fra Irkutsk, men oppdaget kun feil på alarmsystemet.

Knuser meteoritt-myte

Nødlandingen skremte ikke. Den neste delen av ekspedisjonen gikk til det øde og ubebodde Tunguskakrateret i Sibir som astronomene mener er nedslagsfeltet for en meteor i 1908. Lyden av eksplosjonen kunne registreres halvveis rundt Jorda.

– Det var en voldsom eksplosjon. Ingen vet hva det var. En russisk forsker var der 20 år senere og fant brukne trær i et radiært mønster. Men verken han eller andre forskere har funnet spor etter noen meteoritt i området. Vi har funnet data som viser at det påståtte nedslagsfeltet ligger midt i et skålformet vulkansk kompleks. Det er spennende, sier Henrik Svensen.

– Slike geometrier kjenner vi godt fra seismiske data fra Norskehavet og fra feltarbeid i Sør-Afrika. Vi finner det lite sannsynlig at meteoritten skulle ha landet midt i et slikt vulkansk kompleks. Vår hypotese er at gass fra dypet er blitt samlet opp i det vulkanske komplekset og ført til en stor gasseksplosjon i 1908, forteller Sverre Planke.

Henrik Svensen forteller med latter om russiske forskere som nylig har slått fast at eksplosjonen i 1908 skyldtes en UFO som skulle redde Jorda og prøvde å krasje med meteoritten med vilje.

Geologene fikk mer jordnære problemer på eksplosjonsstedet da de ble møtt av det russiske byråkratiet på taigaen. De norske forskerne hadde landet uten tillatelse i en annen provins uten visum. En halvfull politimann og en oppsynsmann kom i helikopter for å sjekke om landingstillatelsen og visum var i orden. Trusselen om store bøter ble byttet med en samarbeidsavtale.

– Russiske byråkrater liker stempler, særlig de runde, så i stedet for bot fikk vi en samarbeidsavtale med PGP-stempel på, forteller Sverre Planke.

På grunn av dårlig vær måtte politimannen for øvrig vente tre dager før han kunne fly tilbake til provinshovedstaden.

Nå venter geologene spent på analysearbeidene. Hver enkelt analyse av de 150 prøvene koster flere tusen kroner.

– Vi valgte derfor prøvene med omhu. Analysene gjøres med mikroskop og avanserte kjemiske instrumenter. En del må gjøres i utlandet. Vi trenger ett år på analysen. Når vi forstår detaljene, kan vi forstå helheten, avslutter Henrik Svensen. Da håper forskerne at de en gang for alle kan knuse mytene om meteorittnedslag i Sibir, både for 250 millioner år siden og i 1908.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Sedimentologi Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere