Dypdykk i kulturell kompleksitet

Hva innebærer det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn? Dette er tema for et stort forskningsprogram ved Universitetet i Oslo som starter denne høsten. I fem år skal et nettverk av humanister og samfunnsvitere foreta et dypdykk i kulturell kompleksitet.

FARGERIKT: Med innvandrerne fikk frukt- og grønnsaksmarkedet et eksotisk oppsving som har bidratt til å utvikle norske matvaner. Også til glede for professor Eriksen. Foto: Ola Sæther

– Egentlig er flerkulturelle steder som Tøyen og Grønland i Oslo eller min favorittby London, helt utenkelige samfunn. I teorien skal det ikke gå an å leve slik, men det gjør det likevel. Jeg er egentlig dypt skeptisk til å bruke bekymringen som utgangspunkt for studier av flerkultur. Det er ikke sikkert nordmenns rasisme eller manglende integrering av innvandrere er de mest interessante problemstillingene. Jeg er mer opptatt av improvisasjonens kunst i det sosiale liv. Stort sett går det overraskende bra å blande mennesker fra flere kulturer. Og hvor integrert må man egentlig være? spør Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi og leder for forskningsprogrammet Det flerkulturelle samfunn.

I september var det åpningskonferanse for forskningsprogrammet som skal pågå de neste fem årene. Forskere og fagmiljøer fra fem fakulteter ved Universitetet i Oslo er involvert. Programmet er et resultat av universitetsledelsens ønske om å satse på ett større prosjekt hvor forskere fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner jobber sammen innenfor ett tema.

Hylland Eriksen er spent på hvordan dette vil gå.

– Jeg er ikke ubetinget begeistret for tverrfaglighet. Det er en fare for at det kan bli ”samling i bånn” med dårlige kompromisser. Vi tenker oss derfor programmet som et løsere nettverk av forskere og miljøer med minimalt byråkrati og organisasjonsstruktur. Her blir det ikke mange lukkede seminarer, sier han. For gjort på den riktige måten, har Hylland Eriksen tro på at tverrfaglighet kan bære vitenskapelige frukter.

– Tverrfaglighet kan gi luguber forskning, men med klar tematisk avgrensing på det analytiske nivået, tror jeg vi kan nærme oss hverandre selv med ulik fagbakgrunn. Dessuten foregår det allerede mye forskning innenfor det flerkulturelle feltet, og en del av denne aktiviteten kunne tjene på å bli koordinert og komme i kontakt med andre miljøer som driver med beslektede ting. Innen musikkvitenskapen ser man for eksempel på kulturell påvirkning, og innen lingvistikk undersøkes den flerkulturelle utviklingen av talespråk i Oslo. Slike prosjekter har klare berøringspunkter og kan virke produktive på hverandre, mener Hylland Eriksen.

Innvandrerindustrien

En oversikt over produksjonen av ”flerkulturell” forskning ved Universitetet i Oslo viser rundt 1700 titler. Minst 80-90 forskere har flerkulturell problematikk som et av sine interessefelter. Forskning på dette området i Norge er allerede omfattende, og Hylland Eriksen kaller det med et skjevt smil for den akademiske ”innvandrerindustrien”. Er ikke dette pløyd, vitenskapelig mark?

–Jeg har tenkt mye på dette, men tror det fortsatt er mye å gjøre på feltet både på et analytisk og empirisk plan. Det er særlig to ting som er intellektuelt interessant for oss å utforske. For det første ser vi på gruppedynamikken. Vårt teoretiske utgangspunkt er at identitet alltid er relasjonell, det vil si at identitet utvikles i møte med andre. Det å være tyrker i Oslo er for eksempel noe helt annet enn å være tyrker i Berlin. For det andre må vi se nærmere på de ulike formene for identitet som gjenspeiles i hver enkelt. Man er ikke bare innvandrer. Mange fenomener har like mye med klasse og økonomisk status å gjøre. Det er ikke mulig å isolere fenomenet ”innvandrer”, for så å forklare alt ut fra denne ene variabelen, sier Hylland Eriksen.

Derfor vil han egentlig at programmet skal hete Kulturell kompleksitet og ikke Det flerkulturelle samfunn. Og slik blir det trolig. På nettsidene har da også programbeskrivelsen fått tittelen Kulturell kompleksitet i det nye Norge, mens den engelske versjonen heter Between openness and closure – Dynamics of identification in the new Norway.

– For oss kan det være svært interessant å gjøre koblinger til forskning på seksuelle minoriteter eller urbefolkning. Det dreier seg om forholdet mellom majoritetsgrupper og minoriteter og om hvordan identiteten dannes i et sosialt samspill, sier han.

Thomas Hylland Eriksen drikker kaffe

UTENKELIG?: – Egentlig er flerkulturelle steder som Tøyen og Grønland i Oslo eller min favorittby London, helt utenkelige samfunn, sier Thomas Hylland Eriksen over en kaffe på, nettopp, umulige Grønland. Foto: Ola Sæther

Hva er norskhet?

Det er mange fallgruver i forskningen på det flerkulturelle samfunnet som Hylland Eriksen og hans kolleger skal gjøre sitt for ikke havne i.

– Vi må unngå essensialisering. Kultur er ikke noe absolutt som definerer identitet én gang for alle. At mange somaliske menn i Norge ikke er i fast arbeid, behøver ikke å ha med kultur å gjøre. I USA jobber somaliske menn, fordi de må. Samtidig skal vi ikke underslå at kulturforskjeller faktisk spiller en rolle. Her er det altså snakk om å ha minst to tanker i hodet på én gang, understreker han.

Hylland Eriksen er opptatt av selve ”norskheten” som han opplever som en blindsone i mye forskning rundt innvandring.

– For å kunne si noe om kulturell kompleksitet, må vi være presise på hva ”det norske” kan være. Også majoriteter har identitet, ikke bare minoriteter. Det er heller ikke sikkert distinksjonen norsk/innvandrer er den viktigste. Selve ”norskheten” er et hull i forskningen, og fenomenet må problematiseres, sier Hylland Eriksen.

Innvandrere og deres barn utgjør i dag rundt sju prosent av den norske befolkningen. Hylland Eriksen håper å kunne rekruttere forskere som selv har innvandrerbakgrunn og snakker språket fra opprinnelseslandet. Innvandrere har sin identitet plassert både i det norske samfunnet og i opphavslandet. En intim kjennskap til hjemlandets kultur og språk er derfor viktig for å forstå identiteten til innvandrerne.

Det er flere parallelle og tilsynelatende motstridende prosesser som pågår i det flerkulturelle Norge. På en side skjer det en homogenisering på globalt plan, hvor en rekke kulturelle fenomener dukker opp overalt i verden. Samtidig foregår det en kulturell oppsplitting med fokus på det særegne.

– Jo likere folk blir, desto viktigere er det å være spesiell. Men hva er galt med gettoer? I norsk sammenheng blir de trygge lokalsamfunnene ofte framstilt som idealer, men en getto er liksom noe dårlig? Hvorfor? Sannheten er at det ikke finnes noen endelige svar på noen av disse spørsmålene. Men det er nettopp disse uløselige dilemmaene som er interessante å utforske, sier Hylland Eriksen.

Sentrale problemstillinger

•Hvordan påvirkes deltakelse i det norske storsamfunnet, og integrasjon i egen gruppe, av språkferdigheter?

•Hvordan har den økonomiske, kulturelle og politiske tilpasningen hos bestemte minoriteter, som pakistanere og bosniere, forandret seg siden de ankom landet?

•På hvilke områder er kontakten på tvers av grenser mest omfattende, og på hvilke områder blir innvandrere (og andre minoriteter) hindret fra å delta?

•Hvor er tendensene til segregering sterkest; og tilsvarende, hvor ser vi tendenser til at grensene mellom grupper blir visket ut?

•Hvor er de viktigste spenningsfeltene, eller konfliktene, innad i bestemte grupper?

•Under hvilke omstendigheter er det mulig å nekte å tilhøre en kulturelt definert gruppe?

•I hvilken grad påvirkes relasjonene mellom grupper av religiøse skillelinjer?

•Hvordan betrakter innvandrere og deres barn sin fremtid som deltakere i det norske samfunn?

•På hvilke måter blir norsk kultur omformet som et resultat av økt mangfold?

•I hvilken grad kan kulturelt mangfold forenes med en felles nasjonal identitet?

HUMSAM-program

•Like før sommeren ble prosjektet Det flerkulturelle samfunn utpekt av Universitetsstyret som et strategisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo. Utvelgelsen var et resultat av at universitetet ønsker å satse på et større, tverrfaglig HUMSAM-program hvor forskere innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner arbeider sammen rundt ett tema.

•I utgangspunktet var fire mulige felter identifisert ved siden av Det flerkulturelle samfunnet: Demokrati og styring, Globalisering og utvikling og Barndom og oppvekst. Det flerkulturelle samfunnet ble til slutt foretrukket, hårfint vurdert foran programmet om Barndom og oppvekst.

•Nå skal det satses fem millioner kroner årlig de neste fem årene for å belyse den kulturelle kompleksiteten i det norske samfunnet.

•Programmet omfatter i dag forskere og fagmiljøer fra fem fakulteter ved Universitetet i Oslo.

Prosjektetbeskrivelsen

Emneord: Språk og kultur, Samfunnsvitenskap Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere