Flyr høyt – forurenser mer

– Forurensning fra fly kan reduseres dersom man flyr lavere, hevder Michael Gauss i en ny doktorgrad. Fly oppe i stratosfæren er verstingene og en medvirkende årsak til global oppvarming, sier Gauss, som spår økt drivhuseffekt i fremtiden.

FLYFORURENSING: Fordeling av NOx-endringer (nitrogenoksider) som skyldes fly i januar og juli 2000 i rundt 10 kilometers høyde (hvor effekten er størst). Enheten er pptv (parts per trillion by volume). 1 pptv tilsvarer ett molekyl blant en billion ”luftmolekyler”. Dette høres ikke mye ut, men kan ha en stor effekt på atmosfærekjemi og klima.

Særlig er det supersoniske fly Michael Gauss har vært opptatt av, det vil si fly som beveger seg fortere enn lyden og som flyr høyere enn andre fly. Den nylig innstilte Concorde var en slik maskin. Gauss forsker ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og han er den første som har regnet på ulike flyhøyder på denne måten.

– Selv om Concorde nå er borte, forskes det på liknende fly for fremtiden. Markedet bestemmer om det skal lanseres supersoniske fly igjen, og Europa ligger lengst fremme i denne forskningen, sier Gauss.

Også de nye supersoniske flyene vil trafikkere stratosfæren, som ligger rett over troposfæren, der vanlige fly for det meste oppholder seg. Problemet er at det i stratosfæren ikke finnes regn, skyer og kjemiske prosesser som effektivt renser opp, slik som i troposfæren. Utslipp fra fly har derfor mye lettere for å hope seg opp i stratosfæren, forklarer Gauss.

Over Nordpolen

Han har også forsket på vanlige fly som nå og da sniker seg helt opp i stratosfæren.

– Vanlige fly beveger seg nær overgangen mellom troposfæren og stratosfæren. På høye breddegrader, over Nordpolsområdet eller Grønland, flyr de ofte i stratosfæren som er lavere her av meteorologiske grunner, forklarer Gauss. Flyr du for eksempel til Los Angeles over Grønland, er du dermed med stor sannsynlighet oppe i stratosfæren. Få meters forskjell på flyhøyde kan dermed få store miljømessige konsekvenser.

– Noen flyselskaper vurderer nå å fly direkte fra Asia til USA over Nordpolen, fordi dette er korteste distanse - og i dag mulig på grunn av politiske forhold og tekniske fremskritt. Forurensning her kan ha stor påvirkning på klima, særlig på sommeren, når sollys bidrar til mer ozondannelse, sier Gauss.

– Hvorfor er det så interessant akkurat hva som skjer i stratosfæren?

– Fordi utslippene her skjer i et område der forurensningsgasser hoper seg opp i langt større grad og hvor det ikke finnes andre menneskelige utslipp. Samtidig er det en voldsom økning i flytrafikken, sier Gauss.

Michael Gauss

FRYKTER MER FORURENSING: Michael Gauss Foto: Ola Sæther(©)

Stor effekt

– Hvor alvorlig er forurensningen som skjer i stratosfæren?

– Det er ingen katastrofe, men effekten er likevel stor. Særlig når det gjelder klima og ozondannelse, spiller fly en viktig rolle. Forurensning fra fly fører til mer ozon som igjen fører til oppvarming av kloden, sier Gauss.

– Er flyselskapene klar over dette?

– Ja, de er det, fordi vanlige mennesker er opptatt av miljø. Enkelte selskap har derfor satt i verk noen tiltak, for eksempel Lufthansa og SAS. Men miljøsatsingen i flybransjen er langt fra tilstrekkelig, sier Gauss, som har innsett at det handler om penger, også flere kilometer over jordoverflaten.

– Luftmotstanden er sterkere lengre ned, og flyene må derfor bruke mer drivstoff dersom de skal fly lavt. Dette betyr dyrere flybilletter, noe som strider mot dagens utvikling hvor det stadig skal være billigere billetter, sier Gauss. På grunn av billige flypriser øker dermed flytrafikken.

– Jeg tror flytrafikken vil øke med rundt fem prosent hvert år frem til 2020. Deretter kan det oppstå en metning i markedet. Men det kommer an på hva som skjer med u-land og såkalte ”terskelland”, som Kina. Hvis for eksempel kineserne begynner å ta helge- og shoppingturer i fly, vil utviklingen i flytrafikk bare fortsette, sier Gauss.

”Ond ozon”

I tillegg til å se på flyforurensning har Gauss studert luftkvaliteten her nede på landjorden.

– Nede på bakken vil vi ikke ha ”ond ozon”, slik som skapes av nitrogenoksid, karbondioksid og hydrokarboner fra biler, industri og skogsområder. Dette er helseskadelig for landbruket, for lunger og pust. I Norge er ikke dette et stort problem ennå, men vi ser konsekvensene i storbyene i Europa og Nord-Amerika, der man om sommeren kan bli bedt om å holde seg innendørs på grunn av slik forurensning, forklarer Gauss.

Han tror at denne utviklingen bare vil fortsette.

– Hva kan vi gjøre?

– Standardsvaret for å løse dette problemet er å redusere energiforbruket, men jeg har bodd på denne planeten lenge nok til å innse at det ikke kommer til å skje. Samtidig ser vi at behovet for luksus knyttet til utslipp øker i andre deler av verden, særlig i Østen, og særlig når det gjelder biler. Men vi kan jo ikke nekte andre å kjøpe seg biler! Løsningen er å finne opp teknologi som reduserer utslipp.

– Hva foreslår du?

– Vi kan se på alternative drivstoffer, som for eksempel flytende hydrogen, når det gjelder fly. Da vil det eneste utslippet av betydning bli vanndamp som har en mindre drivhuseffekt enn karbondioksid som slippes ut i store mengder fra vanlige fly.

Ikke optimist

Gauss er imidlertid ikke optimistisk med hensyn til miljøet for fremtiden.

– Miljøbevisstheten går nedover, miljø er ikke trendy lenger. Mange folk ser ut til å være lei av klimadebatten. Dessuten finnes det alltid noen som synes miljøforskning er tull, og disse får mye oppmerksomhet i mediene, sier Gauss.

– Folk synes vel ikke de merker så mye til klimaendringene, kanskje?

– I den rike delen av verden har vi alltid råd til å flytte på oss eller innføre tiltak når klimaet endrer seg. Det har for eksempel ikke folk i Bangladesh. Klimaendringene får større utslag der, sier Gauss.

Michael Gauss er med i forskningsgruppen til Ivar Isaksen ved Universitetet i Oslo som har forsket på miljø med støtte fra blant andre EU og Norges forskningsråd. Gruppen bidrar også til FNs klimapanel. Gauss jobber nå i Forskningsrådets prosjekt AerOzClim.

Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere