Vil belønne forskere som formidler

Universitetet i Oslo vurderer nå å utvikle et system som belønner forskere som formidler. En slik ordning finnes ikke noe annet sted i Norden.

LEDET UTVALG: – Vi har funnet fram til en modell som både belønner individuell innsats og strategisk innsats fra et større fagmiljø, sier Helge Kvanvig, som ledet formidlingsutvalget. Foto: Ola Sæther(©)

En ny situasjon er oppstått ved universitetet: produktivitet innen forskning og utdanning gir nå direkte uttelling når økonomiske midler skal fordeles. Men hva med den tredje av kjerneaktivitetene ved universitetet – formidling?

For fire år siden vedtok Det akademiske kollegium å styrke forskningsformidlingen ved UiO. Spørsmålet er om de tiltakene som den gang ble vedtatt, er tilstrekkelige. I oktober i fjor ble et utvalg nedsatt for å utrede problemstillingene: Bør UiO innføre en budsjettmodell som også belønner forskningsformidling? Hvis ja; hvordan bør en slik modell se ut?

– Vi har registrert stor interesse fra andre forskningsinstitusjoner om hvilken modell for belønning vi ville komme fram til. Mange universiteter deler ut priser for god formidling, men knapt noen har insentivsystemer for formidling, konstaterer dekan ved Det teologiske fakultet, professor Helge Kvanvig, som har ledet utvalget.

Ja til belønning

I midten av januar i år fikk rektor drøftingsnotatet ”Formidling som teller” på sitt bord. Og et samlet utvalg konkluderer: Det er behov for et nytt belønningssystem for formidling. Utvalget viser til at universitetets legitimitet avhenger av om kunnskapen når ut til samfunnet.

Kvanvig mener at formidling er en naturlig del av en forskningsprosess.

– Uansett hvor basal forskningen er, så er det naturlig at forskeren også tenker igjennom hvordan han eller hun skal redegjøre for forskningen for et bredere publikum. Denne åpenheten mot publikum er et sunnhetstegn for hele forskningsprosessen og kan virke som en stimulans tilbake til forskningen.

Uenige om virkemidler

Hvilke virkemidler er så best egnet til å gi formidlingen den plass den bør ha ved universitetet? På dette spørsmålet gir ikke utvalget et samlet svar. Vurderingene av hvor stor faren er for negative konsekvenser ved å innføre forskjellige insentiver for formidling, er forskjellige.

Et flertall av utvalget går inn for en todelt modell basert både på belønning etter registrert produktivitet og tildeling av midler etter søknad.

– Vi har funnet fram til en modell som både belønner individuell innsats og strategisk innsats fra et større fagmiljø, presiserer Kvanvig.

I oktober i fjor ble Frida tatt i bruk til registrering av all forskningspublisering ved UiO. Opplysningene som legges inn i dette systemet, vil utgjøre en del av finansieringsgrunnlaget for enhetene.

– Vår gjennomgang viser at Frida ikke har nådd sin endelige form. Slik systemet er nå, er det uegnet til å registrere formidlingsinnsatsen, påpeker Kvanvig.

Ved belønning ut fra registrering av formidlingsinnsats er det de ferdige produktene som ligger til grunn for tildeling av midler. Det er grunnenheten der forskeren arbeider som skal tilgodesees. Egenrapportering i Frida og sentral registrering gjennom et utvalg databaser og registre, skal være grunnlaget for tildeling av midler.

Strategisk satsing

Utvalget går også inn for å belønne formidling gjennom tildeling av midler etter søknad. Institutter og fakulteter skal dermed kunne sette av ressurser dersom deres kunnskap skulle komme til å bli særlig etterspurt fra medier og samfunnet for øvrig. De strategiske midlene skal også gjøre det mulig for enhetene å planlegge sin formidlingsaktivitet. Strategiene kan rettes mot spesielle tiltak eller mot et bredere samfunnsfelt over et lengre tidsrom. Her er det prosesser og tiltak som belønnes, framfor ferdige produkter.

Utvalgets flertall mener at et system som kun er basert på denne typen belønning, ikke vil stimulere tilstrekkelig slik at formidling blir en normal del av forskernes virke. Det vil heller ikke gi formidling det løftet som er nødvendig for å nå universitetets målsettinger.

Flertallet mener at en todelt belønningsmodell tar hensyn til de store forskjellene som eksisterer mellom fagmiljøene når det gjelder formidling. Når både produktivitet og skjønnsmessige vurderinger ligger til grunn, vil det kunne stimulere både formidlingens kvantitet og kvalitet.

– Mye faglig virksomhet ved UiO er skjult, både forsknings- og formidlingsvirksomhet. Det er viktig at virksomheten registreres og at den gjennom registreringen blir sett, poengterer Kvanvig.

Utvalget er altså delt i sitt syn på insentivsystemer som knytter seg til den enkeltes innsats. Mindretallet har innvendinger mot å innføre belønning basert på registrering.

Tviler på effekt

– Jeg tror det er overveiende sannsynlig at det å innføre formidling som tildelingskriterium til sentre og institutter, ikke vil fungere etter hensikten, sier førsteamanuensis i sosiologi, Lise Kjølsrød, som utgjør mindretallet.

– Å premiere formidling gjennom budsjettmodellen, er ikke nok til å få de enkelte forskere til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Men det vil synliggjøre en aktivitet som likevel finner sted. Ansatte får, med en slik ordning, mer legitime grunner til å søke om frikjøp fra andre oppgaver. Tapt forskningsinnsats og mindre forskningsbasert undervisning kan bli en uønsket følge av dette, sier hun.

Kjølsrød mener at premiering av formidlingsinnsats også er mer sårbar for oppfinnsomme tilpasninger enn premiering av forskningsinnsats.

– Grunnenhetene er avhengig av penger. Fristelsen til å lage lure løsninger for seg selv, er stor. Det eksisterer gode kontrollordninger i forskningsprosessen. Formidlingsaktivitet blir helt annerledes behandlet i fagmiljøer og forlag. I uheldigste fall kan konsekvensen bli langt flere bidrag i offentligheten med lav kvalitet. En slik utvikling vil skade universitetets renommé, påpeker hun.

– Selv om en i utgangspunktet går inn for skarp kvalitetskontroll, tror jeg det kan skli ut. Dette kan bli som å selge strikk i metervis, en fristes til å trekke mer i den over tid, frykter Kjølsrød.

Utvalget har foruten Kvanvig og Kjølsrød bestått av Per Brodal (Det medisinske fakultet), Nils Christophersen (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) og redaktør for Apollon, Johannes W. Løvhaug. Nå skal fagmiljøene selv få uttale seg. Utredningen sendes på ordinær høring, og målet er at Universitetsstyret skal få saken til behandling på sitt møte i juni i år.

Se også: www.admin.uio.no/ia/formidlingsomteller.html

Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere