Globaliseringens kraft

Statsvitere, sosiologer, geografer og økonomer går i fellesskap globaliseringen etter i sømmene: Hva er drivkreftene bak? Hvilken rolle spiller multilaterale organisasjoner? Har den norske velferdsstaten noen framtid i en globalisert verden?

KRITISK: – Globalisering må ikke betraktes som en naturlov, ustoppelig og forutbestemt, sier Helge Hveem, som leder forskningprogrammet Globalisation as a transformative force. Foto : Ola Sæther (©)

Universitetsprogrammet ”Globalisation as a transformative force” koordineres ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved Universitetet i Oslo. Senterets direktør, professor i statsvitenskap, Helge Hveem, leder forskningsprogrammet som går fram til 2005.

– Det er uenighet innen samfunnsvitenskapen om hvor gjennomgripende globaliseringen virker på samfunnet, fastslår Hveem.

På den ene fløy står de såkalte hyperglobalistene som mener at virkningene er omfattende. Globalisering er en helt ny tilstand, dominert av transnasjonale nettverk for produksjon, handel og finans. På lengre sikt vil det skapes ett verdensomspennende marked. Endringer i politikken i det enkelte land blir drevet fram av ytre press. Omfanget av, og legitimiteten til, nasjonal politikk reduseres.

Mot disse taler skeptikerne:”globalisering” er en myte. Dagens internasjonale markedsøkonomi representerer ikke noe kvalitativt nytt i historien, mener de, og viser til at verdens økonomiske system allerede sist på 1800-tallet var tilnærmet like åpent som i dag. Det foregår en stadig internasjonalisering målt på handelsstrømmer, investeringer og kommunikasjoner, men dette skjer vel å merke innenfor dominerende regionale samarbeidsfora, hvor EU er den viktigste. Staten fortsetter å spille en sentral rolle.

I en mellomposisjon står de som forfekter den såkalte transformasjonstesen: globaliseringen vil få stor innflytelse på verden, men omdanner ikke verden så dyptgående som hyperglobalistene skal ha det til. På noen områder skjer store endringer, på andre hold er endringene små. Det er ikke snakk om en irreversibel prosess.

– Globalisering må ikke betraktes som en naturlov, ustoppelig og forutbestemt. Kulturelle, politiske, miljømessige og sosiale faktorer kan bremse takten, endre retningen og kanskje stanse prosessen, understreker Hveem.

Sosiale forhold er ikke minst viktige. Tenk bare på arbeidstakere som har opplevd velferdsforbedringer. De vil ikke finne seg i varig arbeidsløshet og redusert velferd som følge av en globalisert økonomi. Det er i denne siste forståelsen av globalisering at forskningsprogrammet tar sitt utgangspunkt.

Drivkreftene bak

Hva er det så som driver globaliseringen framover?

– Mange har forsøkt å forstå dynamikken i denne prosessen. Hvilke er de sterkeste drivkreftene – de økonomiske eller institusjonelle? Også forskerne på vårt program går inn i dette. Vår målsetting er å bidra til oversikt over tematikken og til opprydding i debatten - samtidig som vi gir noen egne originalbidrag til forskningen, presiserer Hveem.

Norge er vant til å operere i en internasjonal kontekst. Vi har lært oss å leve med internasjonale endringer – dels utnytte dem, dels kompensere for eller beskytte oss mot dem.

– Vi ser på forholdet mellom produksjon og innovasjon, samt utvikling og bruk av teknologi. Et av de spørsmålene vi stiller, er om små land kan kompensere for svekket konkurransekraft ved å bli kreative brukere av nye teknologier. Og hvis så: hvordan bør dette gjenspeiles i politikken? Å ta hurtig i bruk og spre ny teknologi er avgjørende for å kunne øke sysselsetting og generere økonomisk vekst, viser det seg. Her håper vi også ut over dette forskningsprogrammet å kunne gi tunge bidrag til debatten om Kunnskaps-Norge og innovasjonspolitikk.

Global politikk

Forskerne mener at globalisering ikke reduserer kollektive tiltak. Både stater og selskaper er underlagt et stort antall bestemmelser. Sammen med ideelle bevegelser driver de alle organisering ut over nasjonalstaten.

Programmet fokuserer spesielt på internasjonale institusjoner som Verdens handelsorganisasjon (WTO), overvåker av det internasjonale handelsregelverket. Det ser på de muligheter for begrensninger i globaliseringen som WTO representerer. Konkurransepolitikk og -regulering er et tema av økende betydning som WTO så langt ikke har maktet å håndtere. I de siste 50 år har en ny form for global politikk, global governance, vært under utvikling. Global governance står for utvikling av politikk til styring av inter- og transnasjonale relasjoner i både løsning av konflikter og ved arbeidsdeling mellom ulike nivåer og aktører.

– På dette punktet har vi ambisjoner om å gå mer i dybden. Vi ser på governance-problematikken blant annet med utgangspunkt i at finansstrømmene er blitt radikalt liberalisert og ekspandert de siste årtiene. En sidevirkning av dette er økt økonomisk kriminalitet eller ”på grensen”-virksomhet som for eksempel hvitvasking av svarte penger og skatteflukt. Norge er berørt av finanseksplosjonen, også den voldsomme veksten i skatteparadiser som nå globalt kanaliserer store deler av den kapital som anvendes på internasjonal handel og investeringer, men framfor alt gir skatteflyktninger et skjulested. Et spørsmål som spesielt postdoktorstipendiat Bent Sofus Tranøy søker å besvare, er hvilke reguleringstiltak som kan settes inn mot dette.

Kunnskapens kraft

Et overordnet tema for forskerne er kunnskap som konkurransekraft i en globalisert økonomi. Mange hevder at det eksisterer en sammenheng mellom økonomisk vekst og materiell velstand på den ene side, og næringslivets og samfunnets evne til nyskaping og innovasjon på den andre.

– Vi konstaterer store ulikheter i levestandard og ulike næringsstrukturer. Når vi skal forklare disse forskjellene, står innovasjon og innovasjonsprosesser sentralt, påpeker Hveem. En av stipendiatene i programmet, Martin Shrolec, er fra Tsjekkia og jobber med ”intern-europeiske”–temaer. Innovasjons- og teknologiforskningen bekrefter betydningen av en bevisst politikk på nasjonalt nivå og av entreprenørenes betydning for konkurransekraft. I kopling til et større internasjonalt forskningsprogram TIK er med i, gjøres det sammenliknende studier av lands innovasjonssystemer. Stipendiat Mona Wibe fokuserer på de norske aktørene og deres muligheter i et globalisert marked, blant annet ved å se på norske selskaper i programmeringsindustrien.

Se også: www.tik.uio.no/globalisation/index.htm og ” Hva skjer med velferdsstaten

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sammenlignende politikk, Urbanisme og fysisk planlegging, Statsvitenskap, Sosialantropologi, Planleggingshistorie, -teori og -metodikk Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:03 - Sist endret 2. jan. 2014 10:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere