Når verden tenker i kulepunkter

”Kulepunkt-språket” er i bruk på møter, seminarer og konferanser verden over: – Framfor sammenhengende resonnementer, tenkes det mer og mer i lister av ord. Begrepene flyter nærmest motstandsløst over landegrensene.

STIPENDIAT: Erik Henningsen. Foto : Ola Sæther (©)

Det konstaterer Erik Henningsen, stipendiat ved Sosialantropologisk institutt. ”PowerPoint-epistemologien” bruker han som metafor for hvordan utveksling av kunnskap og informasjon i stadig større grad går for seg: budskapet presenteres på en dataskjerm eller projisert på et lerret, i form av kulepunkter. Resonnementer blir til enkeltord, ord satt i bokser og sirkler og organisert vertikalt, horisontalt eller i pyramider.

Microsofts program ”PowerPoint” er nærmest enerådende som såkalt presentasjonsverktøy. I datagigantens egen omtale av programmet slås det fast at ”effektiv formidling av ideer er selve grunnlaget for å lykkes i dagens forretningsverden”.

– Denne måten å utveksle informasjon på, gjennomsyrer blant annet dagliglivet i bedrifter, offentlige institusjoner og universiteter. Bruken er nærmest blitt en forutsetning for at møter og seminarer i det hele tatt finner sted, mener Henningsen.

Rask spredning

Han mener det er nærliggende å se denne tenkningen i punktlister som et uttrykk for allmenne kulturelle endringsprosesser knyttet til overgang til elektroniske medier og kommersialisering av kunnskap.

– Begrepet ”informasjonalisering” viser til at dagens kulturproduksjon i økende grad tar form av enkle og korte budskaper, innrettet på flyt og på bruk og kast, sier han og viser til at managementlitteraturen og konsulentvirksomheten lenge har vært preget av internasjonale moter, merkenavn og akronymer.

– Når en managementidé ”tar av”, spres den gjerne hurtig over landegrenser og på tvers av ulike typer organisasjoner. Ofte har ideene relativt kort levetid som produkter, før interessen for dem avtar eller de inkorporeres som en del av organisasjoners ”common sense”, sier han.

– Ord og navn sirkulerer lett. Det åpner for flyt. Siste tre-fire år er det for eksempel blitt en voldsom vekst innenfor ”coaching”. Coaching er slående: ordet, navnet, merket har en effekt. Som en tjeneste og et ledelseskonsept bygger coaching på et sett av antagelser og teknikker som kan betraktes som mer eller mindre fornuftige. Men dette forholdet alene kan ikke forklare den voldsomme oppmerksomheten som knytter seg til coaching. Når en managementidé framstår med et navn som har en viss magisk aura, er folk nysgjerrige og vil vite hva det er. Når navnet sidestilles med innholdet, mister det mye av sitt mystiske preg og dermed sin tiltrekningskraft, sier han.

Konsulentideologer

Antropologen har sett muligheten for å lære noe vesentlig om arbeidslivet ved å gå veien om konsulentfirmaer. Organisasjonskonsulenter, eller ”management-konsulenter”, betrakter han som viktige fortolkere og formidlere av kunnskap og ideologier om økonomiske og organisatoriske endringsprosesser i arbeidslivet. Gjennom sin formidling og praktiske engasjement for private og offentlige bedrifter og organisasjoner, medvirker organisasjonskonsulenter også til endringer i arbeidslivet. Henningsen har gjennomført et antropologisk feltarbeid i tre-fire mindre konsulentfirmaer i Oslo.

– Lederutviklingskurs, teambuilding, workshops og så videre er en egenartet type hendelser som de fleste i arbeidslivet deltar i fra tid til annen. Managementlitteraturen og den tilhørende konsulentvirksomheten er i dag gjerne vendt mot de myke sidene ved organisasjonen, slik som kunnskap, kultur, kreativitet, det som ikke enkelt lar seg kvantifisere. Henningsen peker på at konsulenter har en annen rolle enn tradisjonelle forskere.

– De står ofte med ett bein i akademia og ett bein i praktisk liv. Når konsulentene formidler kunnskap til bedrifter, ønsker de å unngå at det blir for akademisk i formen. Budskapet skal være umiddelbart begripelig og helst engasjerende. Hensikten er ikke å dvele ved abstrakte sammenhenger og begrepsbetydninger, men å kartlegge og formidle vesentligheter på en effektiv måte.

– Ved å organisere informasjon og begreper i punkter og lister får kunnskapen et mer kvantitativt og objektivt preg. Det er i seg selv noe av attraksjonen ved denne formen. Kunnskapen som formidles, virker mer håndterbar. Det å drøfte og forfølge tankerekker på en typisk akademisk eller vitenskapelig måte, er en omfattende og tidkrevende prosess. Resultater av slik virksomhet oppleves ofte som diffuse og lite anvendelige av brukere i organisasjoner. Kunnskap som er organisert som punkter, er derimot mer i tråd med den praktiske logikken som preger de fleste organisasjoner, konstaterer han.

– Virker befriende

Henningsen mener at det særegne med PowerPoint som kommunikasjonsform, er at den stykker opp og komprimerer meningssammenhenger. Der kommunikasjon og tenkning gjennom punkter er konvensjonalisert, er det en tendens til at punktene blir selvstendige.

– Folk forholder seg ikke til punkter som om de er stikkord, som viser hen til mer omfattende og kompleks informasjon. Punktene betraktes snarere som avgrensede informasjonsbiter. En følge av dette er en form for kommunikasjon, hvor det å utsi serier av ord og navn, blir viktigere enn å framføre resonnementer, sier han.

Til forskjell fra den akademiske framstillingsformen eller fortellingen kan kulepunktlister virke befriende og produktive som en måte å konstruere kunnskap. Det løser opp det logiske rammeverket som omgir tenkningen og gjør det enkelt å oversette ulike typer kunnskap til et lettfattelig og tilsynelatende gjennomsiktig språk.

– Samtidig bidrar dette språket til å nedtone kvalitative forskjeller ved fenomener som en søker kunnskap om. Alt kan tilsynelatende arrangeres på samme virkelighetsplan, hevder Henningsen.

Antropologen viser til at disse kommunikative praksisene også åpner opp for besvergelsen som en form for talehandling.

– Ønsket om å komprimere budskaper gir seg uttrykk i en sterk vektlegging av å kommunisere navn. En forholder seg til kunnskapsobjekter ved å påkalle dem snarere enn å søke å få tilgang til dem gjennom beskrivelser og analyser, konkluderer Henningsen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere