Sommer OL: Frykter for kulturarven

De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.

KULTURELL KONFLIKT: Vil iveren etter å lage et storslagent sommer-OL gå ut over vern av kulturminner i Hellas? Dette er temaet for Ingunn Kvisterøys prosjekt. Foto: Grethe Tidemann (©)

Det hevder religionshistoriker Ingunn Kvisterøy. Hun er i gang med et forskningsprosjekt om forvaltningen av den greske kulturarven i forbindelse med sommerolympiaden i 2004.

Da Apollon møtte Kvisterøy i Athen drøye fire måneder før åpningen av de 28. olympiske leker, var situasjonen kaotisk. Det er knyttet stor spenning til hvorvidt grekerne ville bli ferdige i tide og makte å gjennomføre olympiaden på en god måte til tross for store forsinkelser.

– Dette er en kamp med tiden som grekerne ikke kan tape. De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å vise at landet har den nødvendige tekniske, organisatoriske og økonomiske kapasitet til å gjennomføre et arrangement av denne størrelsesorden, sier Ingunn Kvisterøy.

Hun følger forberedelsene til OL på nært hold. Kvisterøy er i Athen for å gjøre feltarbeid til en doktorgradsavhandling om presentasjon og vern av kulturarven i forbindelse med De olympiske sommerlekene i 2004.

– Hellas står i en særstilling som det land i verden som har størst materiell og immateriell kulturkapital knyttet til De olympiske leker, påpeker hun.

Hvordan forvalter grekerne sin kulturkapital samtidig som de skal håndtere organiseringen av lekene med de tekniske og økonomiske utfordringer det innebærer, er hovedtemaet i arbeidet hennes.

Enorm verdi

– Mediedekningen under et OL kan ikke sammenliknes med noe annet, ifølge Kvisterøy.

Hun viser til at mediekorpset under olympiaden i Sydney var større enn det samlede antall idrettsutøvere.

– Under åpningsseremonien 13. august vil hele verdens øyne være rettet mot Hellas, og de greske myndigheter er under et enormt press. Arrangører kan bli fristet til å bruke materiell kulturarv som kontekst for seremonier, sier hun. Konsekvensen kan bli at det tas beslutninger som går på bekostning av kulturarven. Dette angår også det internasjonale samfunnet, for enkelte av kulturarvstedene er under global beskyttelse blant annet av UNESCO.

Kampen om Marathon

Kvisterøy forteller at et av de mest kontroversielle prosjektene er byggingen av anleggene for roing og padling ved Marathon cirka 40 kilometer nordøst for Athen.

– På grunn av stedets arkeologiske og historiske verdi har prosjektet møtt sterk motstand blant arkeologer og historikere. Prosjektet er også blitt sterkt kritisert av miljøvernorganisasjoner som frykter at etableringen av en kunstig innsjø i forbindelse med anleggene vil skade fuglelivet og vegetasjonen i området, opplyser hun.

Kvisterøy tror økonomiske hensyn har medvirket til at anleggene er blitt plassert her.

– Da beslutningen om plassering ble tatt, var det allerede bestemt at det skulle bygges en ny vei til Marathon fordi det er her maratonløperne etter planen skal starte. Kvisterøy forteller at denne veien er et av de prosjekter man frykter ikke vil komme i havn til åpningen.

– Marathon har stor symbolsk verdi, og det vil være et betydelig nederlag om veien ikke blir ferdig, understreker hun.

Kulestøt på arkeologisk grunn

Bruken av det gamle anlegget Olympia under lekene er også omdiskutert, ifølge Kvisterøy.

– Normalt bruker man ikke arkeologiske steder til store arrangementer, og det var lenge selvsagt at Olympia bare skulle brukes under tenningen av OL-ilden. Høsten 2003 ble det imidlertid fremmet et forslag om at man skulle bruke stadionet til kulestøt. Dette er blitt vedtatt, men på visse vilkår, forteller hun.

– Det er satt en grense for antall publikum og antall pressefolk. Det er også besluttet at konkurransen skal gjennomføres i størst mulig grad slik den opprinnelig foregikk. Det skal ikke være reklame på området, ikke engang en resultattavle, kun ringen hvor utøveren står, forklarer hun.

Terrortrusselen har brakt en ny dimensjon til dilemmaet om bruk av historiske arenaer.

– Mens det tidligere i hovedsak dreide seg om å håndtere en stor menneskemengde og om å kanalisere presse, publikum og utøvere slik at det ikke på noen måte ble utøvd skade på kulturarven, har man nå i tillegg fått trusselen om terrorangrep. Store folkemengder samlet på steder med stor mediedekning er spesielt utsatt, påpeker Kvisterøy.

Økonomi versus verdier

I Norge har professor i sosialantropologi Arne Martin Klausen karakterisert det moderne OL som vår tids viktigste rituelle uttrykk for den optimistiske verdslige framtidstro.

– Olympismen er basert på verdier som utvikling, flernasjonalisme og samarbeid, men slik som olympiader arrangeres i dag, kan man spørre om dette blir resultatet, hevder Kvisterøy.

– Tunge infrastrukturinvesteringer vil belaste en vertskapsstats økonomi i år framover, kanskje på bekostning av viktige sektorer for utvikling som utdanning og helse, mens den gigantiske medieoppmerksomheten tenderer til å markere det nasjonale på bekostning av det flernasjonale. Halsbrekkende bruk av global kulturarv kan i verste fall frata oss deler av det kulturelle mangfoldet.

Fakta

Ingunn Kvisterøy er ansatt i UNESCO-kommisjonen i Norge. Hun har for tiden permisjon fra sin stilling som visegeneralsekretær med ansvar for kultur og kommunikasjon. Feltarbeidet i Hellas støttes blant annet med midler fra Institutt for sammenlignende kulturforskning ved UiO. Kvisterøy er utdannet religionshistoriker. Hun har jobbet i mange år med formidling av gresk kultur og har blant annet holdt sommerkurs i Hellas om arkeologi, kultur og religion. I 1987 gav hun ut boken Bli kjent med Hellas sammen med professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Johan H. Schreiner.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Historie, Oldtidens historie Av Grethe Tidemann
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere