Det var i januar i fjor at det danske Udvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU) konkluderte med at Lomborgs bok The Skeptical Environmentalist var ”objektivt” uredelig og hadde brutt normene for god vitenskapelig skikk. Like før jul kom saken tilbake til UVVU som en boomerang. I en knusende uttalelse slår Videnskabsministeriet fast at UVVUs behandling av saken er sterkt kritikkverdig. UVVU har begått grove feil i saksbehandlingen, ”dommen” var ikke begrunnet, det blir framsatt uriktige påstander, og språket i dokumentet var ikke i tråd med god forvaltningspraksis.
Videnskabsministeriet har derfor sendt saken tilbake til UVVU for fornyet behandling.
Men dette er ikke Lomborg fornøyd med. Han mener Videnskabsministeriet burde annullert hele UVVUs avgjørelse og ikke sendt den tilbake. Derfor har han nå innklagd Videnskabsministeriets behandling til Folketingets Ombudsmand.
Med andre ord: Sirkuset fortsetter. For heller ikke Lomborgs motstandere gir seg. De mener at Videnskabsministeriets kritikk av UVVU ikke nødvendigvis medfører en ”frifinnelse” av Lomborg. Mange er riktignok kritiske til UVVUs behandling, men hevder substansen i kritikken mot Bjørn Lomborg fortsatt er gyldig.
Ikke skremt
I Norge arbeides det med å opprette et eget utvalg for vitenskapelig uredelighet. Sekretariatsleder ved Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), Matthias Kaiser, støtter planene om et slikt utvalg. Han lar seg ikke skremme av at Lomborg-prosessen nærmest er blitt en farse.
– Jeg er fortsatt sikker på at vi trenger et uredelighetsutvalg i Norge. Vitenskabsministeriet i Danmark slår da heller ikke fast at det ikke er nødvendig med en kommisjon som gransker vitenskapelig uredelighet. Det ministeriet gjør, er å kritisere UVVU for behandlingen av Lomborg-saken. Striden om Lomborg er også enestående i verdenssammenheng, ikke minst ved den sterke politiseringen, sier Kaiser.
Uavhengighet
Han mener det er to viktige grunner til at man trenger et uredelighetsutvalg også i Norge. Det ene er at man har et behov for et uavhengig organ som vurderer etisk tvilsom forskning.
– Interne granskinger viser seg ofte ikke å være tilstrekkelige i slike saker, sier Kaiser.
Det andre er at såkalte ”whistleblowers” – de som slår alarm når de oppdager noe galt – trenger beskyttelse og støtte.
– Ofte er dette yngre forskere som er utsatte i et fagmiljø, sier Kaiser.
Han mener Norge er i den heldige situasjon at man kan trekke veksler på de erfaringene man har fra Lomborg-saken når et uredelighetsutvalg eventuelt blir etablert. I løpet av året er det ventet at man får en avklaring på om det blir et uredelighetsutvalg her til lands og i så fall hva slags mandat det får.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere