print logo

Forskere søker lykken

Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.

FULL FEST: En gruppe menn søker det gode liv i form av et symposium (drikkegilde). Freske fra Paestum i Italia fra rundt 480 f.Kr.

”Lykke, et begrep som det er vanskelig å gjøre rede for innholdet av.” Store norske leksikon (1988) gjør en verken klok – eller lykkelig. Men heldigvis har vi altså forskerne, nærmere bestemt en gruppe filosofer og klassiske filologer ved Universitetet i Oslo. I vår startet de opp The Oslo Happiness Project .

– I antikken var de virkelig gode på dette med lykke – det var et hovedtema i den filosofiske og litterære debatten. Moderne tenkere – derimot – har ofte unngått spørsmålet om lykke og det gode liv, konstaterer professor i gammelgresk, Øivind Andersen .

– Mennesker har til alle tider vært opptatt av lykke. Men aldri har refleksjonen rundt dette temaet vært på et så høyt nivå som i gresk og romersk åndsliv for mer enn to tusen år siden. I dag vil vi bare være lykkelig uten å reflektere større over hva det er, sier Panos Dimas , professor i filosofi.

Et godt menneske = et lykkelig menneske?

Forskerne har tatt mål av seg til å øke vår forståelse av lykke og det gode liv ved systematisk å studere den antikke arven. De vil gå grekernes og romernes begreper for lykke etter i sømmene. Ett hovedanliggende vil være å se på forholdet mellom lykke og etikk.

Dimas peker på at i moderne etisk tenkning har lykke knapt noen plass.

– Dagens filosofer synes å markere et klart skille mellom moral og det gode liv. I antikken derimot, var dette skillet ikke tydelig. Lykke synes tvert imot å stå i sentrum av den etiske refleksjonen. Det var mye debatt om spørsmål som: Er det mulig for et dårlig menneske å være lykkelig? Kan et menneske som fører et etisk godt liv likevel være ulykkelig? Mange tenkere i antikken ville nok svare nei på disse spørsmålene.

– Folk i dag er som sagt opptatt av lykke. Men å gjøre lykke til utgangspunkt for etisk tenkning er ganske provoserende, fordi lykke assosieres med noe egoistisk, mener Andersen.

Han framholder at måten antikkens tenkere behandlet grunnleggende spørsmål på, kan hentes rett inn i dagens verdidebatt.

– Vårt studium kan gi viktige bidrag til moderne etisk og politisk refleksjon.

Et samlet liv

I antikken ble lykke og det gode liv sett på som et resultat av en modningsprosess, en prosess grekene kalte paideia . Begrepet omfatter ikke bare skolegang, men også dannelse av karakter og intellekt fra barnsben av og til voksent individ. Uten paideia var det knapt håp om å kunne leve et verdig liv. Moderne mennesker er opptatt av øyeblikkslykken.

– Vi knytter helst lykke til opplevelser her og nå. Lykke er en subjektiv og personlig opplevelse. For grekerne og romerne er forestillingen om en tidsavgrenset lykke en fremmed tanke. Én svale gjør ingen sommer, sier Aristoteles: Vi må se på hele menneskelivet for å si hva lykke er. Bare når individet får utfolde sitt intellekt og emosjonelle potensial, er det mulig å oppnå lykke. Det å arbeide med seg selv gjennom hele livet, det å realisere sine potensialer, er avgjørende for å kunne leve et lykkelig liv, understreker Dimas.

– Vi tenker på lykke i dag som en slags høsting. Menneskene i antikken derimot, betraktet lykke som noe en måtte dyrke fram: det måtte såes, beskjæres og foredles. Dette er humanistiske ideer som et humanistisk fakultet skal være med å øke refleksjonsdybden om, mener Andersen.

Eksemplets makt

En felles innfallsport til forskningen om lykke og den gode liv er studiet av paradigmer . Det var nemlig ikke bare i retorikken at eksempler ble brukt. Mye av den antikke tankegangen uttrykkes gjennom idealer til etterfølgelse, som Homers helter, eller til skrekk og advarsel, som tragediens helter. Ved å studere disse paradigmene har filologer og filosofer funnet et grep som virkelig forener – utover det retoriske plan.

– Det var framfor alt gjennom litteraturen at overføringen av moralske verdier og kulturell forståelse skjedde. Etisk refleksjon er derfor i stor grad refleksjon over disse paradigmene, forbildene, og deres innhold og gyldighet. Et nær-studium av litteraturen er avgjørende for å kunne forstå de antikke ideene om det gode liv, poengterer Andersen.

Forskerne vil ta for seg filosofiske tekster og annen prosa, som historiske arbeider, medisinske tekster, tekster om talekunst, ordspråk og fabler. Men det er i poesien og i dramatikken, og da særlig i heltediktningen, som Homers Illiaden og Vergils Aeneiden , at den dypeste innsikten om antikkens idealer er å finne.

– Filosofi, diktning og for eksemel biografier, blir som regel lest og tolket i atskilte forskningsmiljøer. Å se dette mangfoldet av tekster samlet, kan gi oss langt større innsikt i etisk tenkning slik den var i antikken, påpeker Dimas, og legger til at han allerede har lært mye av å samarbeide med tekstforskere.

The Oslo Happiness Project bygger videre på et sterkt antikkmiljø som allerede finnes på fakultetet, og da særlig i skjæringspunktet klassisk filologi og filosofi.

– Vi har funnet en hvit flekk der vi mangler kunnskap og innsikt. Framfor alt er dette et område som har vært lite belyst i internasjonal forskning. Fordi vi ser det hele sammen på en måte som til nå ikke er blitt gjort, vil vi komme med originale bidrag til forskningen, lover Dimas.

Vil bringe lykken tilbake

I dag lever vi i et sekularisert samfunn. Også grekerne gjorde langt på vei dét.

– Refleksjonen om lykke og det gode liv i antikken er gjort uten kristen forankring. Med kristendommen ble lykken så å si flyttet ut av menneskelivet, til Paradis. Men vi skal hente den inn igjen, lover filologen og filosofen.

Emneord: Språk og kultur, Kunsthistorie, Antikkens kunsthistorie, Filosofiske fag, Filosofi, Fra renessanse t.o.m. barokk, Historie, Oldtidens historie, Litteraturvitenskapelige fag, Klassisk litteratur, Språkvitenskapelige fag, Klassisk filologi, Kulturhistorie, Kulturvitenskap, Klassisk kulturvitenskap Av Trine Nickelsen
Publisert 10. des. 2004 00:00