print logo

De nye mediers retorikk

Medieforsker Anders Fagerjord ser på den retoriske tradisjonen som et roteloft hvor han finner de analytiske redskapene han trenger for å forstå nye medier.

NETTFORSKER: Anders Fagerjord bruker retorisk analyse for å forstå nye medier, og har blant annet forsket på VG-Netts dekning av Orderud-saken. Foto : Ola Sæther (©)

– Retorikk er for meg et perspektiv eller en slags holdning man angriper problemstillingene med, mer enn et sett med teorier. Det har skjedd store endringer gjennom de 2500 årene vi har hatt retorisk teori. Samtidig danner retorikken grunnlaget for mye av dagens tenkning, og det er umulig å skille retorikken fra andre humanvitenskaper. Retorikken ligger i bakgrunnen for all tekst– og litteraturforståelse, sier Anders Fagerjord, som nylig tok sin doktorgrad om ”retorisk konvergens” på Internett. Nå arbeider han som forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon og fortsetter å bruke retorikk som perspektiv på utviklingen innen nye medier.

– Den retoriske tradisjonen tar for seg hele kommunikasjonsprosessen fra planlegging til framstilling av budskapet, det er en teori som behandler både avsenderens og mottakerens rolle. I så måte er det den eldste kommunikasjonsteorien vi har, sier Fagerjord.

Uavhengig av innhold

Et viktig poeng for Fagerjord er at retorikken behandler språklige virkemidler som er relativt uavhengige av innholdet. I tillegg tilbyr retorikken en katalog med klassifiseringer av de forskjellige virkemidlene. Disse typologiene er nyttige for Fagerjord i hans forskning.

– I noen tilfeller kan jeg bruke de gamle, retoriske kategoriene direkte, men det er også slik at jeg henter inspirasjon til analysene fra tradisjonen. Vi har relativt få måter å kommunisere på, og mange av disse finner vi igjen i den gamle retorikklæren. Poenget er at vi må oversette disse gamle formene til en ny medievirkelighet. Retorikken blir et rikholdig roteloft hvor jeg leter etter arvestykker og slektskap av tilnærminger, sier Fagerjord.

Som eksempel trekker han fram det klassiske, retoriske begrepet ”exordium”. Dette var betegnelsen på et retorisk grep man kunne benytte for å fange tilhørernes oppmerksomhet og velvilje.

– Se på nettsidene til TV-serien ”Friends”. Her brukes exordium i form av en ”splash-movie”, en slags introduksjon til nettstedet som skal være morsom og sette seeren i den rette stemningen. Dette viser en måte å oversette det gamle retoriske vokabularet til nye medier, forklarer Fagerjord. Han understreker at retorikken ikke bare dreier seg om det nyttige og effektive, men også det estetiske.

VG-Nett og Orderud

For Fagerjord dreier det seg om lån og arv fra tidligere uttrykksformer. Slik ser han også på hvordan virkemidlene glir over i hverandre og får nye arenaer på Internett. Et eksempel han har studert, er VG-Netts dekning av rettssaken etter Orderud-drapene.

– Her flyter mediene sammen. Det brukes lydopptak, tekst, stillbilder, film og grafikk. De forskjellige mediene opererer med forskjellige sjangre, og jeg har undersøkt om disse sjangrene flyter sammen på Internett. For eksempel skrev VG-Nett nærmest ordrett ned det som ble sagt i rettssalen og publiserte teksten fortløpende på nettet. Dette er en form for ”direktesendt tekst” og minner om sjangeren vi kjenner fra direktesendt radio, forteller Fagerjord.

Et annet eksempel fra rettssaken er at det på grunn av fotoforbud under selve forhandlingene bare var levende bilder fra aktørene idet de ankommer rettssalen. Disse bildene ble lagt ut på VG-Netts sider og akkompagnert av en tekst som forklarte hva som skjedde under selve prosessen den dagen.

– Dette minner om måten kveldssendingene på TV dekket saken: De viste levende bilder fra salen før retten ble satt, mens en stemme fortalte hva som hadde skjedd i løpet av dagen. Dermed brukes velkjente retoriske grep i nye sammenhenger. Det er disse nye kombinasjonene av teknikker jeg er opptatt av og kaller ”retorisk konvergens”, forteller Fagerjord. Han trekker fram National Geographic som mester innen sjangersjonglering. National Geographic er et mediekonsern som utgir fire-fem tidsskrifter, har en egen TV-kanal, flere radioprogrammer i USA og en bred Internett-satsing. Når et team fra National Geographic drar på reportasjereise, følger de saken i mange medier med direkte rapporter på radio og Internett, levende bilder til TV-programmer og stillbilder til nettet og magasinutgavene. Internettpresentasjonene er ofte preget av avanserte koblinger mellom tekster, bilder og grafiske framstillinger.

– Det vi kaller sjangre, er grupperinger av retoriske grep som vi kjenner igjen fordi vi har sett dem tidligere. Sjangrene er mulige å gjenfinne selv om de opptrer i nye sammenhenger, og her kan retorikken gi oss et vokabular og nyttige klassifiseringer. Selv har jeg for eksempel laget en typologi over åtte måter å bruke videoopptak i samspill med tekst på, sier Fagerjord.

Retorikk og massemedier

Han tror interessen for studiet av retorikken de siste årene blant annet skyldes at en retorisk tankegang passer massemediene. Massemedienes logikk er nettopp å appellere til masser av mennesker, og her har den retoriske tradisjonen et gjennomarbeidet og vel utprøvd repertoar.

– Retorikken representerer kanskje en mer kynisk holdning til kommunikasjon som preger vår tid. Vi tror ikke lenger at det ”saklige argument” nødvendigvis veier tyngst. Opplysningstidens vektlegging av det rasjonelle mennesket er vanskelig å forsvare og dermed får kommunikasjonsperspektivet andre dimensjoner, sier Fagerjord, som understreker at retorikkens gjenkomst i akademia også skyldes et sterkere fokus på studiet av tekster gjennom semiotikk og hermeneutikk.

– I tillegg ser det ut til at den retoriske tradisjonen faller sammen med funnene i kognitiv psykologi. Retorikken ”kler” med andre ord flere tendenser i moderne vitenskap, sier han.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Medievitenskap og journalistikk Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2004 00:00