Når dårlig moral blir rasjonell

Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?

SPRÅK OG MORAL: Med utgangspunkt i språkfilosofi tar Ingvald Fergestad doktorgrad på næringslivets sviktende moral. Foto: Ola Sæther(©)

Enron, WorldCom, Skandia, Shell – og ja – vårt eget Statoil: Skandaler og historier om grådighet og etiske overtramp i næringslivets elitedivisjon. Hva er det som skjer når moralske vurderinger spilles ut over sidelinjen? Er det slik at det kan være rasjonelt å begå etiske feilgrep?

– Ja, jeg arbeider etter den antakelsen at uetisk atferd fra bedrifter bare er grove eller misforståtte utslag av handlemåter som ellers regnes for å være rasjonelle, sier doktorgradsstipendiat Ingvald Fergestad ved Filosofisk institutt.

Etter mange år i det private næringslivet – sist med stilling som strategidirektør i Telenor – har Fergestad tatt seg fri for å gjøre det han har drømt om lenge: Å skrive en doktorgradsavhandling i filosofi.

Og temaet er næringslivsetikk, eller mer presist, hva som skjer når normene for personlig karriereutvikling eller for bedriftens fastsatte mål, kolliderer med virksomhetens etiske plattform. Fergestad er opptatt av konflikten mellom de normene som faktisk styrer vår daglige atferd og de normene vi ønsker eller kanskje også tror bestemmer våre handlinger.

Førstehånds kjennskap

Siden Fergestad tok sin magistergrad i filosofi på Hegel i 1981, har han sett fra innsiden hvordan næringslivet fungerer. Han begynte i forlagsbransjen og var på midten av 1980-tallet med på det han kaller en ”lærerik og turbulent tid” i Universitetsforlaget. Bare måneder før børskrakket høsten 1987 kom han inn i Norsk Data og fikk med seg den lange nedturen. I Norsk Data hadde han stillinger som viseadministrerende direktør for mediedivisjonen og organisasjonsdirektør i konsernet med ansvar for fag- og lederutvikling. Seinere – etter noen år i konsulentbransjen – ble han hyret av Tormod Hermansen som rådgiver for konsernledelsen i Telenor. Som strategidirektør i Telenor var han med på en annen ”lærerik og turbulent” prosess: Fusjonsfiaskoen med svenske Telia i 1999.

– På ett tidspunkt spurte min kone om jeg ikke skulle realisere min gamle drøm om å ta en doktorgrad. Det endte med at jeg fikk tre års permisjon fra Telenor for å skrive avhandlingen som jeg nå nærmer meg slutten på, forteller Fergestad.

To normgrunnlag

Med en solid ballast av praktisk erfaring går Fergestad i sin filosofiske undersøkelse løs på normgrunnlaget i næringslivet. Han er ikke opptatt av det som kan kalles reinspikket kriminell atferd eller grove, individuelle overtramp. Han er ute etter å forstå de strukturelle aspektene som former holdninger og atferd.

– Over 20 års erfaring har lært meg at folk i næringslivet verken er bedre eller dårligere moralske mennesker enn andre. Det er ikke den individuelle moral jeg er ute etter. Jeg er heller ikke ute etter å studere den tradisjonelle næringslivsetikken. Det feltet er godt utarbeidet. Mitt fokus er det virkelige normgrunnlaget for bedriftenes virksomhet: At man skal drive butikk og lykkes personlig. Spørsmålet er hva disse normene gjør med folk innenfor et slikt system og hva som skjer når de grunnleggende normene for virksomheten konfronteres med de etiske verdiene mange bedrifter har etablert. Er det mulig å trekke begreper som ærlighet, integritet og åpenhet inn i et system basert på rasjonaliteten i vårt økonomiske system? spør Fergestad.

En av hans bekymringer er at etikken blir underordnet kravene om økonomisk rasjonalitet. Etikk blir da et middel til å drive bedre butikk og mister dermed sin egenverdi.

Tømmes for innhold

Fergestads tilnærming er språkfilosofisk med utgangspunkt i den pragmatiske filosofien som blant annet har røtter i Wittgenstein, og der filosofene Donald Davidson, Richard Rorty og Robert Brandom er særlig aktuelle for hans prosjekt. Fergestad er opptatt av hvordan normene og verdiene virker i næringslivets språk. Ved å ta utgangspunkt i en del konkrete eksempler på sviktende moral i næringslivet og samtidig studere forskjellige etiske plattformer i bedriftene, prøver han å danne seg et bilde av dette spenningsfeltet mellom forskjellige normsystemer.

– Jeg ser hvordan det etiske vokabularet settes under press av næringslivsvokabularet og hva dette får å si for handlinger og kultur i bedriftene. Det jeg frykter, er at de etiske begrepene blir tømt for mening eller at deres mening endres på måter som gjør dem mer ”tilpasningsdyktige”, ufarlige og instrumentelle, sier Fergestad.

Han poengterer at det skjer en endring når etiske normer blir innlemmet i et språk som uttrykker andre interesser enn moralske.

– Hva skjer hvis man innenfor et system har en erklært målsetting om å være ærlig, men likevel aksepterer at man overfor en revisor må ”tilrettelegge” sannheten av forretningsmessige grunner? Hvilket innhold får da våre forestillinger om ”ærlighet”? spør han.

Fergestad tror at det presset som legges på bruken av moralske og etiske verdier, kan underminere den rolle etikken har som et kritisk potensial i vår selvforståelse, det være seg i arbeidslivet eller privat. Dette mener han er en utvikling man bør være kritisk til, fordi vi risikerer å svekke etikkens viktige plass som del av grunnlaget for frihet og ansvar i en bredere forstand.

Kritisk potensial

– Jeg er ikke så opptatt av at næringslivets økonomiske rasjonalitet og et etisk normgrunnlag skal harmonere eller overlappe hverandre friksjonsfritt. Tvert om er det viktigere at det etiske vokabularet beholder sitt kritiske potensial i forhold til bedriftenes språk, at det kan fungere som et korrektiv til virksomheten, sier Fergestad. Han tror et slikt kritisk potensial ikke bare bør komme innenfra den enkelte bedrift, men også må komme utenfra, blant annet gjennom økt samfunnsengasjement, som at den enkelte reagerer på verdiforvitring, politisk mobilisering og fokus på etikk i skoleverket og høyere utdanning.

– På den måten kan vi utvikle en bredere etisk bevissthet som forholder seg kritisk til det økonomiske system den enkelte går inn i som voksen og ansvarlig samfunnsperson, sier Fergestad.

Han har selv deltatt i prosesser for å utvikle verdigrunnlag til bedrifter.

– Disse prosessene kan i seg selv være gode, og folk deltar ofte med et veldig engasjement. Men så blir det liksom ikke noe mer. Det skyldes ikke ond vilje, men at de etiske verdiene møter andre og sterkere normer som setter seg igjennom i de daglige krav. Dermed blekner det etiske normgrunnlaget. Dette grunnlaget består ofte av vage og omtrentlige begreper og begrepsdefinisjoner som virker uforpliktende, forklarer Fergestad, og legger til at bedrifters etiske plattform faktisk kan være med på å tildekke den ofte harde virkelighet som målet om økonomisk og personlig vinning kan medføre.

– I Norsk Data var det en viktig verdi at vi skulle oppfatte oss som en ”familie”. Men det hjalp jo lite da folk begynte å bli oppsagt, sier han.

Etisk og politisk kritikk

Fergestad er imidlertid skeptisk til ”etiske eksperter” og er bekymret over at etikk fort kan bli en særdisiplin uten kontakt med den praksisen normene skal gjelde for.

– Man blir ikke et bedre menneske av å lese etikk. Stort sett har alle mennesker rimelig god etisk kompetanse. Vi vet mye om hva som er rett og galt uten at det dreier seg om teoretisk kunnskap.

Men hvordan integrere etikken i næringslivets økonomiske rasjonalitet med god moral?

– I den seinere tid er det blitt fokusert blant annet på ”bedriftenes samfunnsansvar”. Da forplikter bedriftene seg konkret til å gjennomføre samfunnsnyttige tiltak. Det kan for eksempel være når et konsern etablerer seg i et fattig land. Bedriften kan gå inn med midler til bygging av veier, satse på utdanning eller skaffe vann. Slike konkrete tiltak har jeg tro på; det handler om å ta et ansvar for samfunnet man etablerer seg i. Men det krever nært samarbeid med det sivile samfunnet og med myndighetene. Ellers fordrer god moral at ledere både i næringslivet og det offentlige ikke ser seg blinde på resultatene fra alle slags måleverktøy, men har god dømmekraft, slik som ganske enkelt å kunne respektere åpenhet fra medarbeidere selv om det kan være ubehagelig, poengterer han.

Han viser til at næringslivsskandalene de siste årene har tvunget fram en del spørsmål: Hvorfor driver vi bedrifter? Er det for å maksimere lederes og aksjonærers profitt, eller er det for å bygge et bedre samfunn?

– Bedriftene kan ikke endre sitt økonomiske normgrunnlag, men vi kan bidra til å begrense utbredelsen av disse normene til å gjelde hele samfunnet og det enkelte menneske. Til det trengs både etisk og politisk kritikk, hevder Fergestad.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere