Småkrypene kommer: Ekle og ubehagelige, men ufarlige

Store mengder nye småkryp er kommet til Norge de siste årene. De finnes i alle hjem, men er heldigvis ufarlige – for det meste.

HUSVENN: Husklanneren er ikke et uvanlig husdyr. Den nesten halvannen centimeter lange hårete larven lever av dødt, dyrisk materiale og kan finnes i gamle fuglereir, ved kadavre av mus og rotter eller i hunde- og kattefór. Ofte er det først når den voksne billen viser seg på forsommeren, at man blir klar over at man har hatt losjerende i huset. Foto: UNM (©)

Det går ikke en arbeidsdag uten at entomologene (insektforskere) ved Universitetets naturhistoriske museer (UNM) på Tøyen i Oslo får bekymrede brev, e-post eller telefoner fra folk som har fått ubudne gjester i hytte, hus eller leilighet. I 99 av 100 tilfeller kan de gi beroligende svar.

– Mange blir skuffet og beskylder oss for å tulle når vi opplyser at småkrypene er helt ufarlige, sier fagkonsulent Lars Ove Hansen ved UNM.

Sammen med avdelingsingeniør Karsten Sund svarer han på spørsmål om kakerlakker, lopper, midd og andre smådyr. Her sitter også avdelingsleder Geir Søli, som har ansvar for museets nettsider om ”Våre minste husdyr”. I fjor hadde siden 570 000 oppslag., mens ”Ekle kryp” stod for rekorden med 1,7 millioner oppslag.

Finnes i alle hjem

Selv om Norge ikke har mange småkryp sammenliknet med hva man finner i tropiske land, er artsrikdommen imponerende. Bare av leddyr finner vi 25 000 innsekter, 5000 midd og 600 edderkopper.

Selv om du tror at du ikke har et eneste lite husdyr hjemme, er de tre karene 100 prosent overbevist om at du tar feil. Det verste er at de har rett.

Vi snakker ikke om hund, katt eller undulat, men om børstehaler, saksedyr, kakerlakker, lus, lopper, midd, biller og mange, mange andre arter. De finnes i en enorm, men ukjent mengde. Selv de tre ekspertene våger ikke tippe hvor mange som skjuler seg i senga, på gulvteppet, i sluket eller i brødboksen.

Det er forskjellige kryp forskjellige steder. Felles for alle er at de er helt ufarlige – stort sett.

Kan være nyttige

Det er likevel mange som åpenbart tviler sterkt på om krypene faktisk er ufarlige. Ikke sjelden dukker det opp skjelvende besøkende som setter et stort syltetøyglass med en innfanget husedderkopp foran insektspesialistene.

– Mange tror det er en farlig tropisk art. Med sine seks til sju centimeter mellom for- og bakbein er det kanskje ikke så rart, sier Søli.

Den store husedderkoppen er i dag vanlig i våre større byer. Den er helt ufarlig og faktisk til nytte der den sitter i nettet sitt og venter på å fortære andre småkryp. Husedderkoppen hadde ikke vært i kjelleren dersom det ikke hadde vært for mengder av andre småkryp som står på jegerens matseddel.

– Sjansen for å få inn en giftig fugle-edderkopp er nærmest lik null, sier Søli.

Disse store edderkoppene er følsomme for endringer i miljøet. Normalt vil de ikke overleve en lang reise fra varme strøk og opp til kalde Norge. Oppslag om uventede tarantella-besøk i sengen stammer stort sett fra vandrehistorier som hører mer hjemme i skrekklitteraturen enn i virkeligheten.

Sjekk chilinøttene

Det er kommet store mengder nye småkryp til Norge de siste ti årene. Mange trives godt og formerer seg i stor fart. I tillegg til at vi reiser mer, er nok den viktigste grunnen at vi hele tiden får inn mat og andre varer fra alle kanter av verden. Mange småkryp kommer inn med ulike tørkede produkter, som dadler, fikener og andre tørre frukter, chilinøtter og helsebringende korn- og fruktblandinger. Dette er virkelig snadder for mange bille- og sommerfugllarver. Nye arter er funnet i stor mengder i matvarebutikker, pizzarestauranter, grønnsaksbutikker og på private kjøkkener.

– Her er det mye nytt liv. Ikke sjelden finner jeg selv interessante eksemplarer i mine egne innkjøpte blandinger. Småkrypene i de moderne frokostblandingene er kommet i tillegg til mer etablerte melmidd, sier Hansen.

Alle tre er storbegeistret når de finner nye arter. De har også mange gode råd til hvordan du og jeg skal finne fram til uoppdagede husdyr. Det er mer enn enkelt.

– Bare dra ut og tøm skuffen under brødfjøla for bestikk. Jeg garanterer finnerlykke. En gang dro jeg hånda over vinduskarmen på en pizzarestaurant. Det krydde av rødbrune kladder, sier Hansen.

Ekle kakerlakker

Kakerlakker tilhører en gruppe av småkryp som er svært lite hyggelig å oppdage i huset. De er blitt vanligere de siste årene. Vanligst er den knapt to centimeter lange tyske kakerlakken.

– Den kalles for øvrig fransk kakerlakk i Tyskland, sier Søli.

Kakerlakker spiser av ekskrementer og fersk mat om hverandre og kan være smittefarlige. Derfor bør man gjøre hva man kan for å bli kvitt dem. Men ofte kan man greie seg uten å bruke gift. Lars Ove Hansen har selv hatt kakerlakker hjemme. Som utryddelsesvåpen brukte han det gamle sår– og øyemidlet brom blandet opp i melis. Det er snadder for kakerlakkene, som dør ganske raskt etter måltidet.

En periode dukket det opp mange små selskaper som drev med skadedyrkontroll. Noen av disse var langt fra seriøse. Å tilkalle folk fra disse selskapene kostet raskt mange tusenlapper – ofte helt unødvendig, ifølge småkrypsekspertene på Tøyen.

Nå har myndighetene tatt tak i problemet. I dag kreves det sertifisering av dem som vil være i bransjen. Museumsfolkene håper dette vil hjelpe, men anbefaler folk som mistenker at de har fått uønskede småkryp i huset, først å kontakte museet. En enkel beskrivelse er ofte nok til at entomologene kan identifisere arten.

– Vi foreslår ikke selv noen behandling, men anmoder dem om å kontakte Folkehelseinstituttet eller et velrenommert firma som driver med skadedyrbekjempelse, sier Karsten Sund.

Innsektet Husklanneren

KAKERLAKK: Her er de virkelig "feite" kakerlakkene som kan dukke opp i varelagre og andre steder. Karsten Sund (t.v.), Geir Søli og Lars Ove Hansen holder frem en kasse med australsk kakerlakk. Den tyske kakerlakken som er vanligst hos oss, er av en langt mer beskjeden størrelse. Foto: Ola Sæther (©)

Dårlig renhold

Har du ikke kakerlakker, kan du i alle fall regne med å få uttelling når det gjelder noen av de andre små husdyrene våre: Midd i senga, teger på veggen, møll i klærne eller lopper overalt: Alle i sterk fremmarsj de siste årene.

– Møllen er kommet tilbake fordi vi har glemt hvordan vi skal beskytte oss, og fordi vi rengjør dårligere i dag enn for få år siden. Kanskje burde vi gjeninnføre husmordydene, sier Hansen.

I gamle dager ble vintertøyet rengjort og pakket bort på et kaldt sted. Det holdt møllen unna, og enda lengre unna hvis møllkuler ble brukt i tillegg. Det siste er ikke et fristende alternativ i dag: Ingen vil gå rundt illeluktende som en levende møllkule.

– Men til gjengjeld har vi fryseboksen. Pakk tøyet i stor plastposer og frys det ned, sier Sund.

Nedfrysing er derfor et godt botemiddel mot alle skadedyr, men ikke alltid like praktisk. Et eksempel kan være flytende nitrogen mot midd i senga.

– Fryser du senga ned til 100 minusgrader, er sannsynligheten stor for at dyna brekker, sier Sund, som forteller at midden trives skikkelig godt mellom svette lakener. I stedet anbefaler han utlufting og hyppig vask av sengeklær. Risting skal man være forsiktig med. Da kan småkryp bli spredd utover hele huset – og kanskje ned i tepper hvor de trives godt.

– Vegg-til-vegg-tepper er et yndet tilholdssted for midd – som kan få frem alvorlige allergiske reaksjoner, sier Søli.

Menneskeloppene forsvant stort sett med halmmadrassene i begynnelsen av forrige århundre. Men fugleloppene dukker stadig opp – og veggdyret, en lumsk tege som dukker opp om natta for å suge blod, er igjen blitt vanlig.

– De biter noe helt for jævlig. Vi får stadig flere rapporter fra hospitser, pensjonater og andre overnattingssteder, sier Søli.

Angriper samlinger

Badet er ikke unntatt småkryp, men her beveger vi oss lett ned til et nivå i næringskjeden de tre husdyrekspertene ikke er interesserte i: bakterier. Det er annet som frister. Kakerlakkene liker seg godt på badet – og børstehalen sølvkre.

– Den ser farlig og ekkel ut der den piler over gulvet når vi slår på lyset, men er helt ufarlig, sier Sund.

Det er ikke bare heimen og pensjonater som er utsatt for små husdyr. De tre forskerne kan bare gå ned korridoren til museets egne enorme insektarkiver. Er de riktig uheldige, finner de bare en naken knappenål der det skulle ha befunnet seg en vakker, eksotisk sommerfugl.

– For å unngå dette må naturhistoriske samlinger ha de aller beste oppbevaringsforhold. Det har vi dessverre ikke her hos oss. Derfor må vi hele tiden følge nøye med slik at samlingen ikke skal bli spist opp, sier Hansen.

Det er ikke bare tørre innsekter som er utsatt. Du bør passe godt på det verdifulle skillingsmerket i din egen frimerkesamling.

– Ligger frimerkene dine lagret i en fuktig kjeller, tar det ikke lang tid før det stivelsesspisende sølvkreet finner fram til de filatelistiske godbitene, sier han. I Noahs Ark var det en hunn og en hann av hver art for at den skulle overleve. For noen av de små husdyrene er ikke det nødvendig. Det holder lenge med at det kommer én ny hunn inn i landet med charterflyet fra Langtvekkistan.

I et ensartet miljø behøver de ikke å pare seg, men klarer seg lenge med selvdrevet kloning. De tilpasser seg det nye miljøet og klarer seg godt så lenge dette er noenlunde stabilt.

– Vi kan vel si at noen av disse krypene står for den egentlige jomfrufødselen, sier Lars Ove Hansen.

Se nettutstillingene Ekle Kryp og Vare minste husdyr

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Robert Sørensen
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere