En liten sommerfuglhistorie

Leif Aarvik ved Zoologisk museum i Oslo er den eneste i Norge som på heltid forsker på sommerfugler. Tross lite ressurser har han klart å skrive seg inn i den entomologiske historieboka etter å ha funnet en helt ny sommerfuglart på Varangerhalvøya.

LITEN SENSASJON: Elachista tanaella er liten, med et vingespenn på oppunder centimeteren. Foto: Ola Sæther(©)

15. juli 2002 dro Leif Aarvik og sommerfuglsamler Kai Berggren på ekspedisjon med bobil langs riksvei 890 over fjellet mellom Leirpollen ved Tanafjorden og Båtsfjord på Varangerhalvøya.

– Sannsynligheten for å finne nye arter er størst så langt nord – rett og slett fordi det ikke er mange folk med håv der, sier Aarvik. Ved Faccabæljåkka passerte de et lite vann og ei myr bevokst med sølvvier og rundstarr. Med seg i bilen hadde de et syntetisk luktstoff, eller feromon, som tiltrekker seg en sommerfuglart som nettopp lever på vier. Resultatet var negativt. Krattene var tomme for disse sommerfuglene.

Fant ny art

Men på oversiden av veien observerte de imidlertid Fjelltjæreblom, som kan være hjem for larven til den sjeldne sommerfuglen polardvergmåler. Nils Knaben beskrev den som art i 1949. Fra Norge var arten kjent i to eksemplarer fra Alta – funnet henholdsvis i 1924 og 1973.

– Ved Faccabæljåkka fant vi ti nye eksemplarer, sier Aarvik.

Men de fant også noe mer. Etter noen slag inn mellom vier og rundstarr observerte de en liten og unnselig skapning de aldri tidligere hadde sett inne i håven.

– Måten den brettet vingene over kroppen på gjorde at vi hadde to familier å velge mellom da vi skulle plassere dem i systemet. Den ene av disse var Elachistidae-familien, sier Aarvik.

Men vingene var tegningsløse. Akkurat det passet ikke med noen andre arter de to herrene kjente til. I alt fant de 27 eksemplarer denne sommeren: Først på myra ved Faccabæljåkka, senere på en liknende myr på riksveien over Ifjordfjellet vest for Tanafjorden. Siden sommerfugler i Finnmark har flydd inn fra øst etter siste istid, finnes det sannsynligvis andre eksemplarer i Finland og i Sibir, men de er ikke oppdaget. Aarvik og Berggren hadde funnet den første ubeskrevne sommerfuglarten i Norge på 40 år.

Leif Aarvik

SOMMERFUGLFORSKER: Leif Aarvik Foto: Ola Sæther(©)

Fikk anerkjennelse

De kunne imidlertid ikke med en gang være sikre på at de hadde funnet en unik ny skapning, men nitidige studier av hannens og hunnens paringsorganer overbeviste dem. Anerkjennelse for arbeidet fikk de to år senere. Da publiserte det tyske fagtidsskriftet Nota lepidopterologica deres fem sider lange artikkel ”Description of Elachista tanaella sp.n (Elachistida) from Arctic Norway”.

Da hadde Aarvik og Berggren, sammen med Aarviks kone som malte en akvarell av den nye sommerfuglen, brukt nærmere to måneder av fritiden med å samle inn, preparere, fotografere, tegne, male, studere litteratur og fått kommentert beskrivelsen før den kom på trykk.

– Det krever ganske mye arbeid for å fastslå at en art faktisk er ny for vitenskapen, sier Aarvik. Sommerfugler er beskrevet i en mengde gamle og nyere tidsskrifter og bøker. Det krever nitide litteraturstudier på jakt etter eventuelt tidligere beskrevne nærstående arter. Siden det viste seg at denne arten ikke var blitt navngitt tidligere, fikk vitenskapen en ny sommerfugl, oppkalt etter funnområdet i Tana.

Særegne paringsorganer

Beskrivelsen av den nye arten er konkret, detaljert og skåret ned til benet – slik en artsbeskrivelse skal være: Andre forskere skal kjenne den igjen hvis de finner et eksemplar, eller for den saks skyld skille den fra andre arter.

Beskrivelsen omtaler størrelse, form og farger på de enkelte deler av insektet. Viktigst er beskrivelsen av paringsorganene.

– De enkelte arter har spesifikke parringsorganer, noe som for øvrig gjør paring over artsgrenser vanskelig, sier Aarvik. Dermed har det hannlige og hunnlige paringsorganet til Elachista tanaella sine helt spesielle kjennetegn. På disse finnes det bare latinske betegnelser som valve, colliculum og antrum.

Under tvil godkjenner han en mer folkelig, om ikke helt folkelig beskrivelse: Hannen av Elachista tanaella har en utvekst på de to klaffene (valve) på paringsorganet. Partneren har et langt rør (colliculum) som gradvis går over i antrum ved den hunnlige kjønnsåpning. Med klaffene griper og låser hannen seg til hunnens bakpart under paringen.

– Det hannlige og hunnlige kjønnsorgan hos sommerfuglene passer sammen som nøkkelen til en lås, sier Aarvik.

Over 2000 arter

Opp til i dag er det registrert 2170 sommerfuglarter i Norge. Aarvik regner med at antallet kan komme opp i 2500. Flere nye blir oppdaget hvert år, men de er så å si alltid kjent fra andre land.

– Jeg er ikke sikker på om jeg finner flere ubeskrevne arter i Norge, men det er ikke vanskelig i resten av verden, sier han.

Fra 1991 til 1993 arbeidet Aarvik i Tanzania. I samlingen på flere tusen tanzanianske sommerfugler i kjellerstuen hjemme på Ås har han så langt konstatert rundt 50 helt nye arter.

– Jeg regner med å ha noen nye artsbeskrivelser publiseringsklare i løpet av forholdsvis kort tid, sier Aarvik.

Sommerfugler i hodet

Som forskere flest er Aarvik opptatt av ressursene til sitt fag. Han har grunn til å klage, selv om han ikke gjør det. Det finnes ingen vitenskapelige stillinger som sommerfuglforsker i Norge. Selv bærer han tittelen fagkonsulent. Det finnes ingen permanente stillinger.

Aarviks løpebane som sommerfuglforsker ble beseglet da han var 12 år – av læreren i naturfag.

– Han ga meg sommerfugler i hodet der andre har det i magen, sier Aarvik. Det er omtrent det nærmeste vi kommer en følelsesmessig beskrivelse av livsoppgaven. I dag er han 50 år. Lenge var han amatør, som sin kollega Kai Berggren og de rundt 30 andre norske sommerfuglentusiastene.

Men i 1996 fikk han et engasjement som entomolog ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) på Ås. Siden 2000 har han vært ved Zoologisk museum i Oslo. Fra år til år har han levd med noe som best kan karakteriseres som tilfeldige bevilgninger. Nå oppretter museet en stilling – nær sagt selvfølgelig ikke fast. Å snakke om at en sommerfuglart som tanaella er nyttig, er ifølge Aarvik meningsløst. Forskning på sommerfugler dreier seg om å utvide kunnskapen om den verdenen vi lever i. Dette er viktig for å forvalte den rett.

– Nytte for samfunnet er blitt synonymt med nye arbeidsplasser og muligheter for investorer til å tjene enda mer. For meg dreier det seg om liv som lever i harmoni med sine omgivelser. Sommerfugler har aldri ødelagt noe miljø. Det er det bare menneskene som har klart, sier han.

Elachista tanaella er liten, med et vingespenn på oppunder centimeteren. Fargen er langt fra oppsiktsvekkende – grå, for å si det rett ut. Noen umiddelbar fare for utryddelse er det ikke.

– Den lever i en natur som er lite utsatt for menneskeskapte påvirkninger. Det er mye større fare for arter som lever i tettbygde områder rundt Oslofjorden, sier Aarvik.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Robert Sørensen
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere