Språk og evolusjon: To sider av samme sak

Hva er egentlig språk og hva er dets opprinnelse? Dette er spørsmål som står i fokus på et tverrfaglig seminar ledet av professor og evolusjonsbiolog Erika Hagelberg og professor og lingvist Jan Terje Faarlund.

UTVIKLING: Evolusjonsbiologen Erika Hagelberg og lingvisten Jan Terje Faarlund ser på samanhengen mellom språk og evolusjon. Her med skulpturen ”Urfilosofen” av Øystein Mobråten mellom seg. Foto: Ola Sæther(©)

– Det er enighet om at våre forfedre, Cro-Magnon-menneskene, som levde for cirka 40 000 år siden hadde språk, men sannsynligvis er menneskespråket enda eldre, sier professor Erika Hagelberg ved Biologisk institutt.

Sammen med professor Jan Terje Faarlund ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, leder hun seminaret ”Språk og evolusjon” som i hovedsak er rettet mot biologi- og lingvistikkstudenter på ph.d.- og masternivå.

Det er første gang et slikt seminar arrangeres ved Universitetet i Oslo, men samarbeid mellom evolusjonsbiologer og lingvister er, ifølge de to, vanlig andre steder i verden.

– Den tverrfaglige forskningen på dette feltet har tatt helt av det siste tiåret, og kartleggingen av det menneskelige genom åpner for nye muligheter. Sett i sammenheng med fag som biologi og arkeologi kan genetikken gi viktige bidrag til forståelsen av språklige og kulturelle variasjoner, sier Hagelberg.

Språklig evolusjon

Ideen om språklig evolusjon går tilbake til Darwin, men blant lingvister var det lenge liten interesse for disse ideene, ifølge Faarlund.

– I 1866 vedtok Societé Linguistique de Paris et forbud mot å forelese om språkets opprinnelse fordi man anså denne forskningen som spekulativ, forteller han.

– Hva er språkets opprinnelse?

– Hos apene er strupehodet plassert høyere enn hos menneskene. En teori er at oppreist gange førte til at mennesket fikk et senket strupehode, og dermed et større resonansrom for å uttale vokaler, bemerker Faarlund.

Han viser til skillet mellom artikulatoriske og kognitive forutsetninger for språk og trekker fram lingvisten Derek Bickerton, som mener at en mutasjon førte til en vekst i hjernebarken som gav mennesket evne til å kombinere kognitive elementer.

– Bruk av syntaks er et genuint menneskelig trekk, påpeker han.

Faarlund peker også på lingvisten Noam Chomsky, som har fremmet en teori om at mennesket på grunn av vekst i hjernebarken kunne utvikle et språk som egnet seg bedre til sosial interaksjon.

– Andre har tatt utgangspunkt i den sosiale interaksjonen og ser språkets utvikling som et resultat av denne, sier han.

– Kan man snakke om primitive språk?

– Nei, alle menneskespråk er på samme nivå med hensyn til kompleksitet, svarer Jan Terje Faarlund.

Han forteller om aborginerspråk i Australia som på enkelte felter har en kompleksitet som får latin til å virke som esperanto.

– All grammatikk og syntaks er av samme type. Dette gjelder også de eldste språk vi kjenner, språk som er opptil fem tusen år gamle, sier han.

Forskjellige perspektiver

Faarlund peker på tre ulike perspektiver som man kan anlegge på språket.

Et organisk språksyn ser språket som en del av hjernen. Språk er dessuten et kjennetegn ved den menneskelige rase, og språkets historie er derfor nært knyttet til menneskets utvikling. I tillegg kan språket betraktes som en art, og det blir mer og mer vanlig å studere utvikling av språk og språklige variasjoner ved hjelp av biologiske modeller.

Man har for eksempel begynt å lage slektstrær for språk på samme måte som man lager slektstrær over dyrearter. Skiller du individer av samme dyreart i to grupper, kan utviklingen over tid føre til at det oppstår to ulike arter. På samme måte kan resultatet bli to nye språk, dersom du splitter en språkgruppe.

– Kan man snakke om ”survival of the fittest” når det gjelder språk?

– Kanskje ikke om ”fittest language”, men om uttrykksmåter og grammatiske konstruksjoner som har bedre mulighet til å overleve enn andre. Dersom du har valget mellom to måter å si samme ting på, vil den form som dekker et behov best, vinne konkurransen, svarer Faarlund og legger til at det ikke alltid er den enkleste formen som vinner. Språk handler også om fenomener som prestisje, mote og tilhørighet.

Neandertalernes språk

– En av forelesningene er viet neandertalerne. Hva slags språk hadde de?

– Biologer har studert fossiler for å forsøke å avgjøre hvorvidt neandertalerne kunne uttale ulike språklyder. Men dette sier lite om språkets kompleksitet, mener Hagelberg. Hun peker på tegnspråk som et eksempel på et språk helt uten stemme og lyd. Hagelberg forteller videre at det foregår en stor debatt om neandertalernes kognitive kapasitet.

– Vi vet at de laget redskaper, men det er ikke funnet abstrakte bilder eller skulpturer etter neandertalerne. Noen forskere mener dette kan tyde på at de ikke hadde evne til å forstå abstrakte begreper, sier hun. Hagelberg har innvendinger mot denne tolkningen.

– Neandertalerne var utvilsomt intelligente, men hvorvidt de snakket og tenkte som oss, vil vi aldri få vite. Det vi imidlertid vet, er at biologisk kapasitet til forskjellige typer atferd, for eksempel til å male et bilde, spille piano eller bygge et romskip, ikke alltid er koblet til det vi faktisk gjør. Det finnes samlerfolk i dag som har et levesett som likner mye på måten våre forfedre i steinalderen levde. Dette er like fullt moderne mennesker. Folk kan bruke enkel teknologi, men like fullt ha en rik kultur med sanger, fortellinger og kunst, påpeker hun.

Tverrfaglighet

– Det er første gang det arrangeres et tverrfaglig seminar mellom lingvistikk og biologi. Hvorfor har ingen tenkt på dette før? Faarlund tror mange lingvister oppfatter samarbeid med naturvitere som en trussel og hevder dette har historiske årsaker.

– I Europa sprang lingvistikken ut fra filologi og humanistiske fag. Mange lingvister ser det som sin oppgave å føre studentene inn i en kultur og et fremmedspråk og ser derfor naturvitenskapen som irrelevant, sier han.

– Kanskje er dette det første seminaret i Norge, men samarbeid mellom genetikere og lingvister er blitt mer og mer vanlig andre steder, supplerer Hagelberg.

Hun peker på at studiet av menneskets evolusjon er et fagfelt som er gjenstand for mye spekulasjon, men også en enorm interesse.

– Skal vi øke vår kunnskap om menneskets opprinnelse og utvikling, er vi avhengig av kunnskaper fra mange fagområder, ikke bare fra lingvistikk og genetikk, men også fra fag som arkeologi, psykologi, antropologi, nevrologi og til og med filosofi, sier hun.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag Av Grethe Tidemann
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere