Vitenskapens mektige språk

– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.

TEKSTVITER: Kjell Lars Berge

– Av all tekst er vitenskapens tekster den som bærer i seg mest makt. Alle går til vitenskapen for å finne svar. Vitenskapen i seg selv utøver ikke makt, men gir innspill til dem som skal utøve den, forteller Kjell Lars Berge.

Han er professor i tekstvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og jobber med tekstforskning. Berge var også prosjektleder for Norsk sakprosa 2000-2003 og er svært opptatt av retorikk i vitenskapen. Han har gitt kurs i vitenskapsretorikk og forteller at overraskende mange studenter synes dette er spennende.

– Hva er egentlig vitenskapsretorikk?

– Vitenskapsretorikk er hvordan du sannsynliggjør i vitenskapelige tekster at den forskningsbaserte innsikten du har, er sannere enn andres, forteller Berge. Han mener det er vitenskapens plikt å reflektere over hvordan vi sannsynliggjør våre innsikter overfor andre forskerkolleger og samfunnet for øvrig.

– Det å skrive – å kunne formidle og skape seg selv og egne innsikter gjennom skrift – er i dag viktigere enn noen gang. Når makten ikke lenger ligger i sverdet, hva gjør vi da? Vi tar avgjørelser gjennom beslutninger, vi må kunne argumentere. Dette er retorikk, forklarer Berge.

– Er studier i vitenskapsretorikk nytt?

– I grunnen ikke. Den vestlige verden har holdt på med retorikk i hundrevis av år, helt til positivismen kom på 1800-tallet, og vi begynte å nedgradere betydningen av språket og den språklige samhandlingen, sier Berge. Vitenskapsretorikken ble etter 2. verdenskrig utviklet som en reaksjon på denne positivismen.

– Jeg tror selv at de kursene jeg har gitt, er de første i Norden, sier Berge.

TUNG KUNNSKAP: Fagtidsskriftene har sin egen, mektige retorikk. Foto: Ola Sæther (©)

Fare for demokratiet

Han mener at den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen i samfunnet er så omfattende at ingen kan lese alt, selv innenfor spesialiserte disipliner. Forskningsstoff må derfor bli mer tilgjengelig for andre forskere og folk flest. Berge mener at den spesialiseringen vi har i vitenskapen i dag, kan være farlig for det demokratiet vi setter sånn pris på.

– Hvor viktig er det ikke for eksempel at vi forstår og tar inn over oss hva bioteknologidebatten som har herjet i det siste, handler om? spør han.

– God vitenskapsretorikk blir dermed noe i tråd med forskningsformidling?

– Både ja og nei. Vitenskapsretorikk handler både om hvordan vitenskapelig innsikt sannsynliggjøres mellom kolleger og overfor folk flest.

– Men skal forskning bli så enkelt å forstå at alle kan skjønne alt?

– Nei, og det må vi akseptere. Folk flest har ikke noe forhold til vitenskap, og ikke all vitenskap egner seg for det du kaller formidling. Men det er likevel viktig at forskning blir gjort tilgjengelig for dem som vil lese det, sier Berge.

– Kan det ikke lett bli slik at man gjennom å forstå vitenskapelige tekster vitenskapsretorisk, fjerner seg fra eller legger mindre vekt på sannhetskravet?

– Premisset for den anstendige retorikken er at det man sier eller skriver, skal være så sant som mulig. Men fordi vi sjelden kan vise virkelighet slik den var eller er, må vi skape troverdighet gjennom språket og tekstene våre. Dette er jo det samme jurister jobber med hele tiden når de skal bruker indisier i en rettssak for å sannsynliggjøre sine synspunkter, der det ikke finnes vitner til en ugjerning, sier Berge.

Nordiske pionerer

I prosjektmiljøet Norsk Sakprosas skriftserie har flere vitenskapsretoriske arbeider blitt gitt ut: Johan L. Tønnessons avhandling om historiefagets retorikk, Magne Gjerstads vitenskapsretoriske studie av én av kriminologen Thomas Mathisens bøker, Erik Knain har skrevet om lærebøker i naturfag, mens Kjersti Breivega har tatt for seg vitenskapelig argumentasjon i fag som lingvistikk, medisin og språkvitenskap.

– I nordisk sammenheng har vi i Norge helt opplagt vært pionerer, men vi er langt etter USA som har flere miljøer som arbeider med vitenskapsretorikk. Det henger selvsagt sammen med at det finnes en ubrutt retorisk tradisjon i USA. De fleste som har hørt en amerikansk politiker snakke, merker hvor mye vedkommende legger vekt på retoriske ferdigheter. Det ligger i den amerikanske kulturen. I tillegg til å fokusere på slike ferdigheter i utdanningssystemet, er den amerikanske kulturen en kultur som legger stor vekt på å selge alt mulig, og dermed blir overtalelsesevnen kulturelt viktig, forklarer Berge. Han mener en manglende tradisjon på dette området i Norge har gjort oss lite bevisste på tekst og på hvordan språket farger.

– Vi undervurderer språkets makt i dette landet, sier Berge. For fremtiden håper han at vitenskapsretorikk kan bli en del av et tekstvitenskapelig fagfelt, der man ser på alt fra vitenskapelige artikler til fagboktekster og lærebøker, og gjennom slike studier bygge opp et tekstvitenskapelig miljø.

Emneord: Språk og kultur, Litteraturvitenskapelige fag, Allmenn litteraturvitenskap Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere