Teksten i historien

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.

TEKSTFORSKERE: Stipendiatene Trygve Riiser Gundersen og Mona Ringvej vil gå nye veier for å få til tverrfaglig tekstforskning. Foto: Ola Sæther(©)

– Paradoksalt nok har tverrfaglig dialog gjerne endt opp med spørsmål om faglige avgrensninger. Men slike debatter er lite fruktbare. Vårt utgangspunkt er at tverrfaglighet må basere seg på at man bringer forskjellige perspektiver inn i lesningen, sier stipendiat ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Trygve Riiser Gundersen, som er en av initiativtakerne til seminaret.

Prosjektet Tekst/Historie har selvsagt sin egen historie og den er å spore tilbake til en konferanse som ble holdt høsten 2002. Da fikk Gundersen og hans stipendiatkollega ved Germanistisk institutt, Helge Jordheim, frie rammer av prosjektmiljøet Norsk sakprosa til å lage et forskerkurs/seminar rundt emnet ”teksten i historien og historien i teksten”. På seminaret møttes historikere, språkforskere, litteraturvitere og lingvister for å diskutere konkrete tekster fra norsk historie. Gruppen besto i hovedsak av yngre forskere.

– Erfaringene var svært positive. Det var spennende å se hva vi kunne utrette når vi dro veksler på hverandres kompetanse, når vi konsentrerte oss om å ”løse” empiriske problemer sammen, i stedet for å diskutere faglige konflikter, forklarer Gundersen.

Gikk videre

Det historisk-filosofiske fakultet (HF) valgte å bygge videre på erfaringene fra dette seminaret og bevilget 250 000 kroner til å føre fagmiljøet videre. Dette har nå blant annet resultert i seminarrekken Tekst/Historie, som begynte i fjor høst og i første omgang fortsetter til sommeren. Foredragsholderne er både norske og utenlandske forskere, med svært variert faglig bakgrunn. I tillegg arrangerer forskergruppen workshops, internseminarer og kollokvier. Målet er at man ut fra diskusjonene skal generere større og mindre forskningsprosjekter. Allerede i år vil det komme søknader til prosjekter som har sitt utspring i miljøet.

– HF satser her på å støtte en kreativ prosess for å se om dette resulterer i prosjekter, konstaterer Gundersen, som tror dette er en fruktbar måte å bruke penger på.

– Faglig sett er samarbeidet svært fascinerende. Dialogformen på seminarene fungerer også bra, sier stipendiat på Historisk institutt, Mona Ringvej.

Må være dum

Diskusjonene på seminarene har kretset om noen av de underliggende problemstillingene i møtet med de historiske tekstene: Hva er forholdet mellom tekstene og en ikke-tekstlig virkelighet? Hvordan kommer sosial, kulturell og materiell endring til uttrykk i tekster?

– Særlig spennende har det vært å prøve å forklare endringer i forhold til tekster, understreker Ringvej. Hun og Gundersen framholder at de er blitt møtt med mye positiv nysgjerrighet, men også usikkerhet i fagmiljøene.

– På dette seminaret blir man konfrontert med ting man ikke kan. Ingen som deltar kan ha mer enn en delkompetanse i forhold til problemstillingene som tas opp. I akademia har vi en slags angst for å bevege oss utenfor snevre fagmiljøer, og dermed blir avgrensninger i forhold til andre ofte viktigere enn synteseskaping. For å få til tverrfaglighet må man våge å gjøre seg litt dum og gå inn i en læringsprosess, sier Gundersen.

Se også: www.hf.uio.no/forskningsprosjekter/teksthistorie

Emneord: Språk og kultur, Historie, Språkvitenskapelige fag, Litteraturvitenskapelige fag, Allmenn litteraturvitenskap Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere