print logo

Ingvald Undset (1853-1893): Kjent far - ukjent forsker

I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.

PIONER: Ingvald Undset Foto: Fredrik Klein, Christiania 1886. Nasjonalbiblioteket

Ingvald Undset ble født 9. november 1853 i Trondheim. Allerede som barn fattet han interesse for hjembyens historie. I hjertet av byen lå Nidarosdomen som et levende bilde fra norgeshistorien. Nettopp på denne tiden raste debatten om hva som burde gjøres med den forfalne domen, og den unge Undset fulgte ivrig med.

Han gikk ut fra katedralskolen i 1871 med strålende karakterer og tok fatt på filologistudier. Dyktige lærere som Oluf Rygh i arkeologi og Sophus Bugge i runologi, var til stor inspirasjon.

Internasjonalt orientert

I Norge hadde arkeologien sprunget ut av den nasjonalromantiske blomstringen på midten av 1800-tallet. Norske arkeologer hadde den gang vært særlig opptatt av nasjonale forhold. Men Undset var fra første stund internasjonalt orientert. Bare 21 år gammel dro han til Stockholm for å delta på en internasjonal arkeologikongress.

To år senere la han ut på sin første lengre studietur: Først var han flere måneder i København, deretter i Budapest. Her gjorde han blant annet forstudiene til verket Études sur l’âge de bronze de la Hongrie. Så gikk turen til Wien, Praha og Nord-Tyskland, der han studerte alle museer han kom over. Da han var tilbake i Norge, fikk han to assistentstillinger, en ved Riksarkivet og en ved Oldsaksamlingen. Men i 1879 reiste han ut igjen. Målet med turen var å samle tilfang til det som senere skulle bli hans hovedverk, nemlig doktoravhandlingen ”Jernalderens begynnelse i Nord-Europa”. Han disputerte allerede i juni 1881. Avhandlingen kom straks i tysk oversettelse og vakte begeistring. Dette var et nybrottsarbeid på europeisk plan, og det la grunnen for den store anseelse Undset senere fikk blant tyske fagfeller.

Undsets hovedtanke var at jernalderkulturen hadde bredt seg i Europa fra sør til nord. Han kartla linjene den hadde fulgt og dokumenterte en strøm nordover gjennom Tyskland. Han hadde også en teori om at det var innflytelse fra de keltiske kulturene som dannet grunnlag for jernalderkulturen i Nord-Tyskland, og at den derfra spredte seg til Skandinavia. Men det han likevel høstet mest ros for, var hans vitenskapelige metoder; han brakte empirien inn i faget. Det vakte oppsikt, også internasjonalt. Bare 28 år gammel hadde Undset markert seg som en autoritet innenfor sitt område.

Dro sørover

Det ble en begivenhetsrik sommer. Rett etter disputasen giftet han seg. Charlotte Gyth var dansk og hadde forankring i det borgerlige embetsmannsmiljø. De to hadde truffet hverandre i København i 1870-årene da han arbeidet ved museene der. Etter hvert fikk de tre døtre, hvorav Sigrid var den eldste.

Det nygifte paret satte kursen mot Italia. Planen var å ta for seg Sør- og Mellom-Europa like systematisk som Nord-Europa. Charlotte, som kunne både fransk og tysk, og dessuten var en habil tegner, skulle være sekretær og illustratør. Men i Roma våren etter ble Ingvald Undset syk. Forskere har de senere år diskutert om det var malaria eller syfilis han var rammet av. I ukevis stod det om livet. I august følte han seg sterk nok til å reise videre, og han fortsatte arbeidet i Italia og Hellas.

Sykdommen ble han ikke kvitt. Fra sommeren 1884 måtte han holde seg hjemme. Økonomisk var familien relativt godt stilt. Fra midten av 1880-årene hadde Ingvald Undset mottatt statsstipend. Nå fikk han også flere tilbud fra utlandet, blant annet var han ønsket til en stilling i Wien. Av helsemessige årsaker måtte han avslå.

Påvirket datteren

Men forskertrangen levde i beste velgående. Undsets produksjon var betydelig. Hans bibliografi omfatter i alt 154 titler – bokanmeldelser, artikler og bøker. Spennvidden er stor, fra italiensk forhistorie til ungarsk bronsealder, om Troja og Mykene, om meksikanske oldsaker, om domkirken i hjembyen, Gokstadskipet og andre nordiske emner. ”Fra Akershus til Akropolis”, som han fullførte på sykeleiet, er en fascinerende skildring av de mange stedene han hadde besøkt.

I datterens selvbiografiske ”Elleve aar” blir bildet av Ingvald Undset levendegjort. Allerede som helt liten fikk Sigrid Undset del i farens verden og kom til å utvikle en sterk interesse for historie. Ja, sågar fablet de om at lille Sigrid selv skulle bli arkeolog når hun ble stor, så de kunne arbeide sammen.

Men helsen ble verre. Familien flyttet stadig nærmere universitetet så han skulle ha kortest mulig vei. Charlotte tegnet, skrev og hentet bøker på biblioteket. Også Sigrid hjalp til. Helt til det siste satt hun hos ham og leste høyt fra islandske sagaer. Et rikt, men altfor kort forskerliv var i ferd med å ebbe ut. Ingvald Undset døde i desember 1893.

Hvordan var det mulig for en ung mann under 30 plutselig å fremstå som en av de mest betydningsfulle arkeologer i Europa? Svaret ligger naturligvis dels i Undsets begavelse som komparativ forsker. Men det kan også ha spilt en rolle at det arkeologiske arbeidet i Norden startet tidlig. Lenge hadde nordiske arkeologer hatt en førerstilling innenfor forhistorisk arkeologi. Dessuten må det ha hatt betydning at de små landene i Norden tidlig samlet arkeologisk materiale i større sentrale museumsenheter. Til sammenlikning fantes det i Tyskland mer enn fem hundre oldsaksamlinger på denne tiden. Færre, store enheter var en forutsetning for at det kunne etableres gode fagmiljøer.

Mer enn hundre år etter sin død omtales Ingvald Undset fremdeles med respekt som den første norske arkeolog av internasjonalt format. Han ga et viktig bidrag i etableringen av arkeologi som moderne vitenskap. Ingvald Undset var mer enn sin datters far.

Emneord: Språk og kultur, Arkeologi, Nordisk arkeologi, Historie, Moderne historie (etter 1800) Av Marianne Berg Karlsen, stipendiat, Historisk institutt, UiO
Publisert 1. jan. 2004 00:00