print logo

Hva skjer med velferdsstaten?

Det er ikke noe enkelt forhold mellom velferdsstatens problemer og globaliseringen av økonomien, mener forskerne.

Professor i sosiologi: Lars Mjøset Foto : Ola Sæther (©)

Velferdsstaten er under endring i vestlige land. Teorier om globalisering blir gjerne brukt for å forklare disse endringene: i en globalisert økonomi konkurrerer statene om kapital. For å holde på produsenter og tiltrekke seg nye investeringer, tøyer politiske myndigheter seg. Det vil blant annet bety mer forsiktig finanspolitikk, lavere skatter og kutt i velferdsordninger. Men antakelsen om at økonomisk globalisering er eneste faktor bak svekkelsen av velferdsstaten, går forskerne ikke uten videre med på.

– I Europa er velferdsstaten både kontroversiell og under press. Det skyldes en rekke ulike faktorer, sier Lars Mjøset, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han er tilknyttet programmet ”Globalisation as a transformative force”. Sammen med kollega Sjur Kasa systematiserer og sammenlikner han ulike velferdsstater og ser hvordan de klarer seg i en globalisert økonomi.

Indre og ytre press

– Når vi spør hvordan globaliseringen virker på velferdsstaten, må vi betrakte samspillet mellom de ytre kreftene man ofte kaller globalisering og andre krefter. Det beste eksemplet er eldrebølgen: en større andel pensjonister i befolkningen vanskeliggjør finansieringen av trygdeordninger, men dette er resultat av en indre utvikling i velferdsstaten, ikke av press utenfra. For Norges vedkommende formidles dessuten globaliseringspresset via forholdet til EU, og EU er mer enn bare en markedsmekanisme, det er en pengeunion og en begynnende overnasjonal statsdannelse. EU er ikke uttrykk for globalisering. Unionen er heller en vesteuropeisk respons på globalisering, påpeker Mjøset.

– Når det gjelder ytre press, er friere flyt av både lang- og kortsiktig kapital en utfordring til de blandingsøkonomiske systemene som oppsto i Vest-Europa i etterkrigstiden. Men statene reagerer i tråd med nasjonale og kulturelle særpreg. Globaliseringspress kan altså like gjerne føre til polarisering mellom forskjellige varianter av velferdsstaten.

Liberalistisk trend?

Forskerne skiller mellom tre hovedtyper av velferdsstater: den nordiske, som har stor offentlig tjenesteproduksjon, den kontinentaleuropeiske, som er sterkt overføringsorientert: solide pensjoner til de yrkesaktive, men få tjenester til dem som er i jobb, og den anglo-amerikanske, som bare gir flat grunnpensjon, resten er privatisert. Noen frykter at den liberale anglo-amerikanske modellen med tiden vil bli enerådende.

– Men foreløpig er det lite som tyder på en slik konvergens. Selv i EU er det slik at trygderettighetene knytter an til de enkelte nasjonalstatene, og justeringen av de sterke rettighetene som befolkningen har oppnådd i løpet av etterkrigstiden, er et nasjonalt anliggende, framholder Mjøset.

– Dessuten er det viktig å merke seg at globalisering framfor alt er en prosess som skjer mellom de rikeste landene i verden. Selv om Kina og India er i ferd med å bli betydningsfulle eksportøkonomier, er den vestlige verdens andel av internasjonal handel og investeringer stadig stigende, på den tredje verdens bekostning. Derfor blir innvandringspresset fra de fattige områdene i verden stadig sterkere. I Kontinental-Europa blir dette spesielt prekært, fordi den spesielle typen velferdsstat disse landene har, fører til rekordlav befolkningsvekst, sier han.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. jan. 2004 00:00