print logo

2005

SKYVER UNNA OLJEFLAK: Oljeflak demper bølger. Den energien som ikke blir brukt til å lage bølger, blir i stedet brukt til å skyve unna oljeflaket. Foto: Kystverket
Publisert 27. des. 2005 00:00
Matematiske beregninger viser at bølgene i havet kan presse oljeflak til å drive fire – fem ganger raskere enn vann. Dette er dobbelt så raskt som tidligere antatt. Den nye teorien kan gjøre det lettere å finne dumpet olje.
LØNNSOMT: – Jo mer drivhusgass oljeselskapene pumper ned i oljereservoarene, desto mer olje kan komme opp igjen, forteller professor Per Aagaard ved Institutt for geofag. Illustrasjon: Statoil
Publisert 23. des. 2005 00:00
Hvis du lurer på hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I løpet av noen hundre år blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
FARLIG VED INNPUST: – Den kinesiske forurensningen innendørs er 20 ganger større enn faregrensen til EU, forteller doktorgradsstipendiat Heidi Meistl ved Kjemisk institutt. Foto: Kristin Aunan
Publisert 21. des. 2005 00:00
Luftpartikler fra oppvarming og matlaging i kinesiske privathusholdninger tar hvert år livet av fire hundre tusen kinesere. Nå har forskere foreslått mottiltak og studert sammenhengen mellom disse luftpartiklene og global oppvarming.
MARERITT: I flere ti år har lokalbefolkningen prøvd å fjerne plageånden uten hell. Nå har forskere funnet en løsning på tuneflueplagen. Foto: Karsten Sund
Publisert 18. des. 2005 00:00
Østfold er plaget av milliarder med tunefluer om sommeren. De biter folk til blods. Resultatet er kløe og infeksjoner. Nå kan plageånden knuses med regulering av vannstand og grunnvann.
Fattige land: Juridisk sett er det ingen direkte konflikt mellom WTOs traktat for opphavsrettigheter og retten til mat slik den er nedfelt i menneskerettighetene, men praktiseringen kan likevel føre til problemer for fattige land. Foto: WFP/Mikael Bjerrum
Publisert 15. des. 2005 00:00
Kappløpet om verdens plantegenetiske ressurser pågår for fullt. Avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gjør det mulig for private selskaper å ta patent på planter og frø. Dette favoriserer de rike landene mens retten til mat for den fattige delen av verdens befolkning lett kan blir oversett.
KRITISK: – Med dagens fangstmetoder er det en reell risiko for at torskebestanden kollapser. Jeg stiller derfor det kritiske spørsmålet om norsk fiskeriforvaltning er godt nok gjennomtenkt, sier Rune Johansen som tok doktorgraden i populasjonsdynamikk hos torsk.
Publisert 13. des. 2005 00:00
På få år forsvant torsken utenfor Canada. Det samme kan skje i Norge. Overfiske og feil beskatning fører til at torsken får dårligere gener, dårligere overlevelse og svakere avkom.
GIFTSTOFF-TRANSPORTØR: Professor Rolf Vogt ved Kjemisk institutt forteller at den økende mengden med humus, som gir den gulbrune fargen i vannet, frakter med seg giftige tungmetaller som kvikksølv, bly og kadmium. Foto: Ståle Skogstad.
Publisert 9. des. 2005 00:00
Den sterke reduksjonen i sur nedbør har ført til ny bekymring. Nå siver mer humus fra jordsmonnet ut i drikkevannskildene. Med humusen følger giftige tungmetaller som kvikksølv og bly.
GENSMART – Når låvesvalehunnene parer seg med mannlige slektninger, sikrer de seg at enda mer av deres eget genmateriale blir ført videre, sier professor Jan T. Lifjeld i ornitologi. Foto: Ola Sæther.
Publisert 8. des. 2005 00:00
Låvesvalene er ikke bare utro mot samlivspartnerne sine. De parer seg villig med slektningene sine. Ny forskning viser at hver tredje låvesvaleunge har en av mors nære slektninger som far.
KUNSTBOK: Kunsthistoriker Marit Werenskiold har redigert en bok med tekster på russisk og engelsk om Jonas Lied og kunstverkene han samlet for 80 år siden. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 6. des. 2005 00:00
Kunstverk som inntil revolusjonen hang i Vinterpalasset i St. Petersburg, fant kunsthistoriker Marit Werenskiold igjen på en liten gård ved Molde. Kunstskatten vakte stor oppmerksomhet da den kom til Russland i høst. Fra 9. desember er verkene å se i Galleri Sverdrup på Blindern.
KRISTEN PÅVIRKNING: Samisk kultur er formidlet gjennom et kristent verdensbilde, ført i penn av prester og misjonærer, forteller Brita Pollan ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.
Publisert 5. des. 2005 00:00
Den samiske fortellertradisjonen er en utømmelig kilde for å få innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var før norske misjonærer begynte å formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.
FORVENTNINGER: Forsker Hilde Nebb mener forskningen deres også kan føre til nye behandlingsmetoder mot kreft. Foto: Yngve Vogt
Publisert 2. des. 2005 00:00
Førsteamanuensis og medisiner Hilde Nebb er den eneste forskeren ved Universitetet i Oslo som fikk EU's europeiske vitenskapelige forskningspris ved tildelingen 2. desember.
GRUNNLAGET: – Klassisk kinesisk er grunnlaget for å forstå Kinas historie, meiner professor Christoph Harbsmeier, som er tildelt UiOs forskingspris for 2005. Foto: Ståle Skogstad
Publisert 1. des. 2005 00:00
– Kunnskapen i klassisk kinesisk er i ferd med å gå tapt for kinesarane i konkurransen med Internett og fjernsynet. Difor seier eg at me som har studert klassisk kinesisk språk og kultur, kan seia korleis kinesarane var, men me kan ikkje seia korleis dei er, seier Christoph Harbsmeier, som er professor i klassisk kinesisk ved UiO.
ANVENDELIG KUNNSKAP: – Samene er først og fremst opptatt av anvendelig kunnskap. Tradisjonell samisk kunnskap greier for eksempel lett gjør seg nytte av arktisk forskning i forbindelse med reindrifta. Jeg tror derfor norsk skole har mye å lære av kunnskapsutvikling hos samene, forteller Vegard Nergård, som nå er forsker ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo. Foto: Ola Sæther
Publisert 29. nov. 2005 00:00
Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forstås ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inngår ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men støttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger øker barnas evne til å håndtere smerte, hevder forsker Vegard Nergård.
FARE FOR BUSKKRATT: Klimaendringene kan føre til store endringer for den arktiske floraen. Sannsynligheten er til stede for at Svalbard kan få busktundra. Foto: Bjørn Erik Sandbakk
Publisert 3. nov. 2005 00:00
Temperaturøkningen på Svalbard kan føre til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved å studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene på Svalbard er det mulig å spå hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.
SOM U-LAND: Barne - og kvinnedødeligheten i u-land i dag kan speiles mot norske historiske tall, forteller Kåre Bævre ved Økonomisk institutt. Foto: Ola Sæther
Publisert 27. okt. 2005 00:00
De mannlige sveklingene ble igjen i Norge under den store utvandringstiden til Amerika på attenhundretallet. Det var de sterkeste som dro. Det viser ny forskning på dødelighetstall.
FARLIG: Professor Hanne Hjorth Tønnesen ved Farmasøytisk institutt sier at enkelte legemidler i sollys kan omdannes til giftige stoffer. Foto:Ståle Skogstad
Publisert 20. okt. 2005 00:00
Livsviktige medisiner kan miste effekten i solskinn. Mange medisiner oppbevares feil. Det syndes både i hjemmene og på sykehusene.
Dr. MED POST: En av løsningene er å pakke inn legemidlene i små kuler av fett eller sukkerliknende stoffer og sende dem rundt i kroppen som "konvolutter" til det syke stedet. "Konvoluttene" skal så åpnes på virkestedet ved hjelp av lys. Illustrasjon: Jørgen Maristuen.
Publisert 20. okt. 2005 00:00
For at høyaktive medisiner ikke skal reagere før de kommer frem til det syke stedet, kan legemiddelet pakkes inn i molekylære konvolutter. Som åpnes ved hjelp av lys.
PRIKK LIKE: Professor Poul Norby ved Kjemisk institutt har klart å lage helt perfekte kubiske nanokrystaller, der alle overflatene er identiske. Foto: Ola Sæther.
Publisert 20. okt. 2005 00:00
Kjemikere ved Universitetet i Oslo har utviklet en ny teknikk som gjør det mulig å produsere kubeformete nanokrystaller med helt spesielle fysiske egenskaper. Både it-industrien og kreftpasienter kan få glede av den nye oppfinnelsen.
GI BLOD! – Ofte vet vi så inderlig godt hva som er moralsk riktig, men vi mangler likevel moralsk motivasjon til å handle deretter, sier moralfilosof Jakob Elster. Å gi blod oppfattes som moralsk riktig av de aller fleste, men kun et mindretall gjør det.
Publisert 20. okt. 2005 00:00
Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen Jakob Elster.
MER ENN TENNER: - Vi ønsker å bruke bionanoteknologi som et verktøy for å få cellene i skjelettet til å danne et nyt, fungerende hardvev rundt biomaterialer, forteller professor Ståle Petter Lyngstadaas ved Institutt for klinisk odontologi. Foto: Ola Sæther.
Publisert 18. okt. 2005 00:00
Tannleger er blant de fremste forskerne i verden som bruker bionanoteknologi til å gjenoppbygge ødelagte skjelettstrukturer.
VENSTREHÅNDSARBEID: – H.C.Andersen skrev eventyrene sine for å tjene ekstra penger. For ham var det venstrehåndsarbeid. Hans store forfatterskap var romaner, skuespill og reiseskildringer, forteller Elisabeth Oxfeldt ved institutt for lingvistiske og nordiske studier.
Publisert 14. okt. 2005 00:00
Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.
UTRYDNINGSTRUET: - Dette dreier seg om forvaltning av en sterkt truet gigant og har også betydning for vurderingen av verneområder i Arktis, forteller professor Øystein Wiig. Foto: Øystein Wiig
Publisert 3. okt. 2005 00:00
Grønlandshvalen ved Svalbard er nesten utryddet. Nå undersøker forskere gamle beinrester for å sjekke om grønlandshvalen kan overleve.
UTRYDNINGSTRUET: - Dette dreier seg om forvaltning av en sterkt truet gigant og har også betydning for vurderingen av verneområder i Arktis, forteller professor Øystein Wiig. Foto: Øystein Wiig
Publisert 3. okt. 2005 00:00
Grønlandshvalen ved Svalbard er nesten utryddet. Nå undersøker forskere gamle beinrester for å sjekke om grønlandshvalen kan overleve.
SPRÅKFORBUD: Da fornorskningspolitikken tok innersvingen på kvensamfunnet Bugøynes i Finnmark på sekstitallet, mistet den nye generasjonen en stor del av kulturarven sin, forteller Pia Lane. Foto: Ola Sæther
Publisert 29. sep. 2005 00:00
Mens de norske kvenene frem til sekstitallet ble nektet å snakke kvensk i skolen, fikk finnene i Canada full språkfrihet. Det brutale språkskiftet i Norge knuste den kvenske identiteten, selvfølelsen og troen på egen kultur.
UTEN BIVIRKNINGER Professor Kjetil Tasken for Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo mener at genteknologien om ti til tjue år har kommet så langt at man uten bivirkninger kan bli behandlet for ulike krefttyper. Foto: Ola Sæther.
Publisert 27. sep. 2005 00:00
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.