Undring i hverdagsfysikk

Har du tenkt på hvorfor en brødskive som oftest lander med pålegget ned eller hvilken vei vannet renner ut av badekaret? Her er svarene!

Lik varme kjennes forskjellig

Legger du den ene hånden på en varm metallplate og den andre på en like varm treplate, vil metallplaten kjennes varmest, fordi metall har en langt større evne til å lede varme enn trevirke.

Dette er akkurat det samme prinsippet som at det er mulig å gå barbeint på glødende kull fordi varmeledningen til kull er svært dårlig. Derimot ville du ha brent deg kraftig om du hadde gått på en like varm metallplate.

Brødskiven lander med pålegget ned

Har det slått deg at brødskiver som du mister ned fra bordet, nesten alltid lander med pålegget ned? Dette er ikke bare overtro. Når skiven sklir av bordplaten vil den begynne å rotere.

Hvor fort den roterer bestemmes av tyngdekraften og hvor langt den rekker å rotere bestemmes av høyden på et typisk bord. Og i vår verden er bordene akkurat så høye at en brødskive nesten alltid vil rotere en halv gang.

Tomater varmere enn kjøttdeig

Har du tenkt på at du brenner deg langt mer når du spiser tomatene enn kjøttdeigen på en varm pizza? Forklaringen er at tomater inneholder mer vann enn kjøttdeig og at vann har svært stor kapasitet til å ta til seg og avgi varme.

Blåser bort varmen

Det er helt korrekt som mange tror at suppen på skjeen blir kaldere når du blåser på den. Varme molekyler beveger seg mye raskere enn kalde molekyler og inneholder så mye energi at de lettere kan omdanne seg til gassform. De varmeste molekylene vil derfor være de som stiger opp over suppen og blir blåst bort

Skogsvannets mysterium

Om høsten er det ofte null grader ved åpne skogsvann. Når luften må avgi kulde for å fryse vannet til is, må nemlig vannet avgi varme til luften. Derfor er det ikke uvanlig at luften ikke kommer under null grader før skogsvannet er frosset.

Tomrommet i et atom

Avstanden mellom atomkjernen og elektronene i et atom er svært stor. Hadde Nidarosdomen i Trondheim vært en atomkjerne, ville elektronene utrolig nok vært så langt unna som Lindesnes og Nordkapp.

Undring i badekaret

Noen har observert at vannet i badekaret virvler ut motsatt vei når man befinner seg sør for ekvator. Diskusjonene er store. Forsøk viser at jordrotasjonen er påvisbar, men at den har liten effekt. Hoverårsaken til virvelretningen skyldes de vannbevegelsene man selv lager i badekaret. Bare det å dra ut proppen kan påvirke retningen.

Men statistisk sett vil badevannet oftere virvle mot urviseren nord for ekvator og oftere med urviseren på den sørlige halvkulen.

Styrtende værballonger

Har du tenkt på hva som skjer når meteorologisk institutt slipper en heliumballong med analyseinstrumenter til værs? To fysiske lover vil motvirke hverandre. Ettersom kald gass tar mindre plass enn varm gass, burde volumet i heliumballongen bli mindre fordi det er kaldere i atmosfæren.

Men lavere trykk høyt oppe i atmosfæren har enda større effekt på ballongen. Det betyr at trykket stiger inne i ballongen. Ballongen vil derfor ese ut, sprekke og styrte.

Flyvende frosk

Fysikere har fått en frosk til å fly ved å plassere den i et veldig sterkt magnetfelt. Feltet får alle atomene i frosken til å oppføre seg som bittesmå magneter, ved å påvirke elektronenes baner rundt atomkjernene.

Det samme kunne i prinsippet vært gjort med mennesker, men dessverre er det neppe sunt å være i et så kraftig magnetfelt over tid.

Du er radioaktiv

På mange flyplasser står det skilt om at du ikke har lov til å ha med deg 'radioaktive substanser' inn på flyet. Dette er litt problematisk siden kroppen din er radioaktiv.

Blant annet har du mye kalium i deg som stråler med ca. 60 bequerel. En annen kilde i menneskekroppen er isotopen karbon-14.

For radioaktivitet er en naturlig del av oss og miljøet rundt oss og er ikke så lett å legge igjen hjemme når vi skal ut og fly.

Kvantefysikkens paradoks

De minste partiklene i naturen, elementærpartiklene, kan hoppe rett gjennom solide vegger. Dette kalles "tunnellering", og er en av de merkelige konsekvensene av kvantefysikk.

I kvantefysikken er det slik at vi ikke akkurat vet hvor en partikkel er, men bare sannsynligheten for hvor den kan være. Plutselig kan partikkelen være på den andre siden av en vegg.

Dette fenomenet brukes til å lage verdens kraftigste mikroskoper, Scanning Tunelling Microscopes (STM).

Romskip seiler i verdensrommet

Selv om solsystemet nesten er tomt, blåser solvinden, en vind av partikler fra solens ytre atmosfære, forbi jorden med en hastighet på 400 km/t.

I dag utvikler blant andre Japan og Russland romskip med store, lette seil som skal kunne seile i verdensrommet, men disse bruker ikke solvinden. Seilene skal i stedet fange lyset fra solen og bruke strålingstrykket for å bli drevet fremover.

Du er stjernestøv

På 60-tallet sang hippiene "vi er stjernestøv". Det hadde de helt rett i - bortsett fra hydrogen og helium er alle grunnstoffene rundt oss og i oss dannet inne i en stjerne.

Atomene i avisen du leser i hver morgen har en gang blitt dannet i en kjernefysisk reaksjon i stjerneeksplosjon, der atomene ble slynget ut i verdensrommet.

Siden ble atomene en del av den støvskyen som klumpet seg sammen og ble til jorden. Og for tiden er disse atomene altså en del av morgenavisen din.

Fotballbane på fire sekunder

Har du tenkt på hvor fort du egentlig beveger deg når bilen din går 80 kilometer i timen? Det tilsvarer 22.2 meter per sekund. Det tilsvarer altså lengden av en fotballbane på fire sekunder. Ikke rart det går galt hvis du skulle kollidere.

Skismørningens hemmelighet

Hvordan kan skismørning sørge for at vi både får bedre gli på flatmark og at skiene ikke blir bakglatte - samtidig? Skismørning er laget slik at snøen skal være hard og glatt når du glir, mens den skal smelte litt og klistre seg fast i underlaget når du trykker ned foten på skien. Dette er grunnen til at det er så mange typer skismørning og at ski-proffer har en hel armé av smøre-proffer med seg.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk Av Bjørn Hallvard Samset Tekst: Henning WernøeTekst: Yngve Vogt
Publisert 14. mars 2005 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere